Kommentar

Koronakrisen vil ramme mye hardere enn finanskrisen | Ola Storeng

  • Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

Statsminister Erna Solberg intervjues av TV2 etter pressekonferansen i Oslo lørdag ettermiddag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Regjeringens tiltak mot epidemien kommer i seneste laget. Men de vil virke.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Uvirkelig, sa statsminister Erna Solberg da hun lørdag ettermiddag gikk på talerstolen for å kunngjøre enda flere og enda mer dramatiske tiltak.

Liv og helse må nå stå i sentrum. Men også økonomisk står Norge overfor en krise som overgår alt vi har opplevd i etterkrigstiden.

Allerede går økonomien på krabbegir. Titusener mottar i disse dager permitteringsvarsler. På toppen av alt har oljemarkedet kollapset.

Det er verdt å la Solbergs ord synke inn. Ifølge henne selv hadde hun for en uke siden ingen forestillinger om de utfordringer hun og landet nå står overfor.

Og det er kanskje det mest uvirkelige ved situasjonen.

Den økonomiske usikkerheten gjelder ikke bare Norge. Er det mulig å kjøre en avansert verdensøkonomi på halv fart? Kan Norge bygge oljeinstallasjoner på egen hånd hvis havnene er stengt?

Aller viktigst, også for økonomer, er spørsmålet om pandemien vil utvikle seg. Det er bare å sette seg på skolebenken.

Les også

Koronaviruset vil vekke antiglobalismens stemmer. De tar fortsatt feil. | Martin Sandbu

Ni dager fra katastrofe

For meg kom den første leksjonen tidlig på morgenen for akkurat en uke siden – altså 9. mars. Jeg så på en utenlandsk TV-kanal og skvatt til.

Et dramatisk innslag om situasjonen i Italia ble etterfulgt av et intervju med en italiensk professor som spådde at situasjonen i andre europeiske land i løpet av ni dager vil være nesten like ille som i Italia.

I Italia ble de første tilfellene av korona-smitte oppdaget for temmelig nøyaktig 30 dager siden, og fredag hadde antall registrerte smittede passert 20.000. Ni dager før var tallet 3000.

I Norge var antall registrerte smittetilfeller i helgen omtrent 1200. Korrigert for forskjellen i folketall ligger vi mindre enn ni dager bak Italia – som nå er problemland nr. 1 i pandemien.

Smittespredningen har samme karakteristiske forløp i mange land: Først sakte og gradvis, før antall smittede på et tidspunkt går rett til himmels. En del land har opplevd at antall nye smittetilfeller doblet seg hver annen dag.

Motstykket er selvsagt at det er veldig kostbart å utsette tiltak for å bekjempe epidemien, selv med en eneste dag.

Men i Norge, og flere andre land, var budskapet lenge at det var vanskelig å vite når man burde sette inn kraftige mottiltak – for samfunnet må jo fungere. Tydelige fortellinger om styrken i pandemien som i realiteten alt hadde festet grepet om Norge, var mangelvare.

Les også

Ikke alle gjør som Norge. I Sverige er alt åpent.

Tiltak virker

Det er derfor fristende å spørre hvorfor Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet ikke anbefalte Regjeringen å trykke på den store, røde knappen minst en uke tidligere.

Mitt svar vil være: Se i nåde til de eksperter som skal gi slike råd. De skal ikke synse eller delta i en akademisk debatt. Antagelig skal de for første og siste gang i sitt liv gi råd med slike konsekvenser, både for liv og død og for norsk økonomi. Og det må innrømmes at gevinstene ved harde tiltak kan være like vanskelig å anslå som kostnadene, både menneskelig og økonomisk.

Så kommer den gode nyheten. Erfaringene fra Kina viser at harde tiltak virker. Og Kina somlet lengre enn norske myndigheter.

Tomas Pueyo har i en artikkel som ble lest av 28 millioner mennesker i forrige uke, gått bak de offisielle tallene fra Wubei-provinsen i Kina – stedet der epidemien startet. Hans analyse tyder på at antallet nye smittede falt nesten over natten etter at innbyggerne i den største byen i provinsen så å si ble låst inne i husene sine.

Erfaringene fra Kina og flere andre land i Asia tyder på at Regjeringens tiltak vil ha en merkbar virkning selv om det hadde vært enklere hvis man hadde startet tidligere.

Kan staten redde alle?

Målet for norske helsemyndigheter er i prinsippet enkelt: Å kutte toppen av epidemien så mye at helsevesenet hele tiden kan behandle alle som blir kritisk syke.

Vi vet ikke helt hva det betyr – dvs. hvor mange vanskelige måneder vi har foran oss. Krisen i norsk økonomi vil temmelig sikkert rekke å vokse seg stor. Den vil ramme hardere og videre enn finanskrisen i 2008–9.

Statens regning vil bli stor. Slik må det være. De 6,5 milliardene som Regjeringen la på bordet fredag, var bare et lite forskudd. Søndag kom garanti- og låneordninger for næringslivet for 100 milliarder kroner. Og mandag morgen ble det enighet om at permitterte får full lønn fra staten i 20 dager, før de går over på dagpenger.

Presset for å ta av selve Oljefondet – bankboken som skulle overleveres til nye generasjoner – vil bli stort. Viktigere enn hvor mye vi bruker i år, er om vi greier å gå tilbake til handlingsregelen når krisen er over.

Knapt noen gang etter annen verdenskrig har Norge hatt et slikt behov for politikere med et varmt hjerte og et kaldt hode.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Økonomi
  3. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. NORGE

    Regjeringen fikk råd om å gjøre det enklere for hyttefolket. Så endret smitten seg.

  3. VERDEN

    Smitten eksploderer i Europa: - Kontinentet er i ferd med å miste kontrollen

  4. VERDEN

    Rekordmange dør av korona. Nå vil Russland prøve «den svenske modellen».

  5. VERDEN

    Frankrike stenger ned igjen. Innbyggerne hamstret dopapir, pasta og kontorutstyr.

  6. NORGE

    Helsetoppene endrer koronastrategi. Nå vil de spille mer på følelser.