Kommentar

Generasjon hemmelige forfattere

  • Ingunn Økland
    Ingunn Økland
    Kommentator og hovedanmelder

Av de ti navnene på listen, er det kun Agnes Ravatn som er kjent for et større publikum.

LILLEHAMMER(Aftenposten.no) Norges beste unge forfattere er kåret. De har ikke like sterke stemmer som forrige generasjon.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Aldri hørt om Rebecca Kjelland? Nils Henrik Smith? De kåres i dag til to av Norges ti beste forfattere under 35 år.

Bare ett av navnene på listen er kjent for et større publikum, nemlig Agnes Ravatn. Hun virker da også på mange felt, fra journalistikk og essayistikk til skjønnlitteratur, og er aktuell med teaterforestillingen Fugletribunalet . Eivind Hofstad Evjemo er et navn som muligens vil vekke en viss gjenkjennelse, for var det ikke noe med 22. juli? Men Ida Hegazi Høyer? Lars Petter Sveen?

Det er Norsk Litteraturfestival og Morgenbladet som står bak kåringen. Den presenteres her i Lillehammer fredag formiddag, etterfulgt av en plenumsdebatt. Senere vil de utkårede møte publikum og lese fra bøkene sine.

Ja til lister og billige triks

Litteraturfestivalen og Morgenbladet gjorde noe lignende i 2004. Den gang mente jeg at det var unødvendig, at disse aktørene hadde et publikum som ikke trengte slike kåringer. Mange av de utvalgte forfatterne var da også tydelige stemmer i norsk offentlighet, som Tore Renberg, Åsne Seierstad, Carl Frode Tiller og Trude Marstein.

Drøyt ti år senere er situasjonen en annen. Nå sier jeg ja til alle kåringer, lister og billige triks som kan skape oppmerksomhet om kvalitetslitteraturen.

Mer kultur, mindre journalistikk

Hva har skjedd? Er de i ferd med å få rett, kulturpessimistene som hevder at kvalitet taper terreng for kommersielle krefter? At forlagene ikke satser på unge talenter. At litteraturkritikken forvitrer. At dagens unge forfattere vil for lite.

Så enkelt er det ikke. Men vi litteraturkritikere og kulturjournalister kan begynne med oss selv. I et tyveårsperspektiv er det to tendenser som utspiller seg parallelt: Kulturlivet har hatt en rekordartet utvikling på nær sagt alle felt. Kulturjournalistikken har derimot krympet – sakte, men sikkert. Altså er det en stadig mindre prosentandel av alle kulturuttrykk som blir omtalt av landets kulturredaksjoner.

For tyve år siden kunne de store teatrene regne med presse på hver eneste forestilling og samtlige litterære debutanter ble anmeldt i eksempelvis Aftenposten. Fremdeles er debutanter forholdsvis høyt prioritert, eksempelvis ble 7 fra gruppen «10 under 35» anmeldt her i avisen da de debuterte.

Men ambisjonene om en vegg-til-vegg-dekning av bokåret er definitivt skiftet ut med en tydeligere prioritering av de antatt viktigste utgivelsene.

Hvorvidt det gjør litteraturkritikken bedre eller dårligere, er noe som diskuteres i både redaksjonene og kritikerlauget for tiden. Men det betyr opplagt at forfattere og forlag må regne med at flere forfatterskap utspiller seg i mindre deloffentligheter.

Livet i skogen

I mange tilfeller er det også der de hører hjemme. Selv om forfattere flest ønsker å nå ut til et stort publikum, er den unge samtidslitteraturen temmelig innadvendt. Ofte handler den også om en tilbaketrekning fra samfunnet.

Henry David Thoreau (1817-1862)

Eksempelvis har tre forfattere på listen skrevet bøker om personer som flykter fra byen og etablerer seg på landet. I Under verden av Ida Hegazi Høyer og Ute av skog av Rebecca Kjelland bosetter hovedpersonene seg på gamle hytter. Der forsøker de å bygge opp en jordnær tilværelse med innslag av lesing og skriving.Både Høyer og Kjelland virker inspirert av den amerikanske klassikeren Livet i skogene av Henry David Thoreau. Samtidig knytter de an til den norske Harvest-bølgen. Men i motsetning til den maskuline romantiseringen av livet i naturen, skildrer de skogen som et lunefullt miljø. Det isolerte livet på hytten bare forsterker tendensene (desperasjon, rastløshet, sorg) i karakterens eget psykologiske landskap.

Minner i form av filmklipp

Å leve i sin egen verden, er hovedtema også i debutbøkene av Nils Henrik Smith og Eivind Hofstad Evjemo.

Manhattan Skyline av Smith er en febril skildring av en ung filosof i oppløsning. Han dyrker konspirasjonsteorier og skriver et såkalt kulturkritisk manifest i etterkant av terrorangrepene mot New York i 2001. Boken hopper frem og tilbake i tid, blander (volds) fantasier og hverdagsliv.

Evjemos debut er en flytende strøm av erindringsbilder fra en barndom i rurale landskaper, ofte strukturert som små filmklipp. Fisketurene med morfar løper som en rød tråd gjennom handlingen, det samme gjør guttungens syke søster og stemningsskiftene i familien.

Kommunens utstrakte hånd

Etter denne innadvendte debuten, gjør Evjemo en tydelig vending. Hans neste bok er faktisk et forsøk på å skildre livet i en vanlig kommune, intet mindre.

Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet utmerker seg som den mest samfunnsnysgjerrige av romanene fra gruppen «10 under 35». Den er et ambisiøst gruppebilde av menneskene (rektor, kultursjef, støttekontakter, sykepleiere) som binder kommunen sammen, ofte uten selv å føle noen samhørighet. Forfatteren har ingen høylytte hypoteser eller skarp sivilisasjonskritikk. Likevel er boken en treffende og bittersøt skildring av et samfunn der svømmebasseng, skoler, asylsøkere, hjørnesteinsbedrifter, Kronprinsen og så videre inngår i et større system av noe vi i fellesskap anser for å være et anstendig samfunn.

Les også:

Les også

Klarsynt depresjon i sterk poesi

22. juli

Evjemos tredje og seneste bok handler om tap av barn, inngrodd sorg og 22. juli. Velkommen til oss åpner dristig nok med et sitat av Wenche Behring Breivik (Å, vi trodde vi hadde funnet lykken!). Men i stedet for å gå rett inn i terroren og dramatikken, sirkler han rundt tragedien på en trygg avstand. Det er et forståelig valg, men også et tydelig tegn på hvor sårbart og risikabelt dette motivet er.

Også andre romanforfattere er innom 22. juli (Lars Petter Sveen, Nils Henrik Smith), men kun Erika Fatland har skrevet en hel bok om den mest dramatiske hendelsen i Norge i nyere tid. I Året uten sommer nærmer hun seg det store traumet på journalistisk vis, intervjuer etterlatte og følger sporene etter terroristens ideologiske utvikling.

Fatland er den eneste sakprosaforfatteren på listen, slik Åsne Seierstad var det i 2004. Årets jury har dessuten tatt med en barnebokforfatter, nemlig Lisa Aisato.

Tegning av Lisa Aisato

Hun er i tillegg billedkunstner og illustratør. Mens det multikulturelle Norge er påfallende sparsomt representert i gruppen «10 under 35», så møter man det i billedboken Mine to oldemødre , der Aisato forteller historien om sine oldemødre fra henholdsvis Gambia og Norge.

Svakere enn forrige kåring

Litteraturen må ikke være samfunnets speil for å fortjene et større publikum. Litterær kvalitet skulle være nok. Men kravene til denne litterære kvaliteten blir høyere når færre bøker kommer gjennom nåløyet til en større offentlighet.

Det er ikke lenger nok å være jevnt god for å få jevn oppmerksomhet.

Og det litterære Norge er tross alt såpass lite at eksepsjonelle bøker som regel blir fanget opp. Eksempelvis er Anne Helene Guddal kommet inn på listen på grunn av en enkelt utgivelse, diktsamlingen Også det uforsonlige finnes .

Ryktet om den spesielle boken spredte med stort fart i fjor høst, og den er omtalt i en lang rekke anmeldelser og intervjuer.

«10 under 35» anno 2015 gir et dekkende bilde av den unge samtidslitteraturen akkurat nå. Den er skrevet av en generasjon som holder jevn litterær kvalitet, og som er mer opptatt av å skildre ulike former for utenforskap enn å undersøke hva slags samfunn vi lever i.

Foreløpig mangler denne generasjonen like sterke stemmer som «10 under 35» anno 2004.

Dette er hele listen

Lisa Aisato:

Barnebokforfatter, illustratør og billedkunstner.

Juryens begrunnelse: Lisa Aisato har siden debuten i 2008 utviklet et særegent og sofistikert billedbokspråk. Hun formidler eksistensielle temaer for barn gjennom fortellinger som åpner for flere lesemåter. Aisatos verk er oversatt til en rekke språk, hun ble i år nominert til den internasjonalt prestisjefylte HC Andersen-prisen og i fjor til ALMA-prisen (Astrid Lindgren Memory Award).

Eivind Hofstad Evjemo:

Romanforfatter. Han debuterte i 2009 med Vekk meg hvis jeg sovner .

Juryens begrunnelse: Evjemos litterære aksjonsradius synes nærmest ubegrenset. Med en fryktløshet à la Jonathan Franzen har han med de to seneste romanene skrevet seg direkte inn i sentrum av kulturen.

Erika Fatland

Sakprosaforfatter, sosiolog og bokanmelder i Aftenposten. Året uten sommer handler om 22. juli.

Juryens begrunnelse: Gjennom tre reportasjebøker – en om terroren i Beslan, en om 22. juli og en om det post-sovjetiske Sentral-Asia – har hun mest av alt vist seg som en skarp observatør og en eminent intervjuer.

Anne Helene Guddal

Poet og litteraturforsker. Har utgitt diktsamlingen Også det uforsonlige finnes .

Juryens begrunnelse: Også det uforsonlige finnes , utgitt høsten 2014, ble av en el kritikere straks utropt til årets beste diktsamling. Det hører til sjeldenhetene at debutanter, uansett litterær sjanger, anerkjennes i så stor grad. I Anne Helene Guddals tilfelle er det all grunn for leseren å skjerpe oppmerksomheten.

Lars Petter Sveen

Romanforfatter. Har utgitt tre bøker

Juryens begrunnelse: Det er ikke ofte en bok får en så begeistret mottakelse som Lars Petter Sveens Guds barn . En av forklaringene kan være at denne romanen viser potensialet i det de russiske formalistene kalte fremmedgjøringens estetikk. For det Sveen gjør, er å underliggjøre en historie som for mange har blitt en klisjé. I Guds barn får Sveen leseren til å se en forslitt bibelhistorie med nye øyne.

Nils Henrik Smith

Roman— og novelleforfatter.

Juryens begrunnelse: I alle Nils Henrik Smiths romaner møter vi en hovedperson i et avgjørende vendepunkt – et vendepunkt som samtidig gir rom for lange tilbakeblikk. Smith skriver ikke A til Å-bøker, her fortelles det i alle retninger på likt. Leseren får stadig flere biter av personens liv, biter som akkumulerer og danner et mer og mer komplekst helhetsbilde. Denne fortellermåten skaper et helt særeget tonefall, og nettopp stemmen er da også den fremste kvaliteten i Smiths forfatterskap.

Agnes Ravatn

Journalist, essayist og romanforfatter. Aktuell med teaterforestillingen Fugletribunalet

Juryens begrunnelse: Det fins allerede et før og etter Agnes Ravatn i norsk essayistikk. Hennes sylskarpe og ofte overraskende samtidsanalyser er satiriske mesterstykker. Med høy integritet skildres verden fra den blaserte nevrotikerens ståsted, med en fengende kombinasjon av kunnskap, humor og en avansert form for nonsjalanse. I romanen Fugletribunalet , 2013, skildres et drama om skam og forsoning med større mørke og uhygge enn i noen annen av hennes tekster.

Erlend O. Nødvedt

Poet. Har utgitt tre diktsamlinger

Juryens begrunnelse: Erlend O. Nødvedt har bragt norsk poesi et tiltrengt element av uærbødig tradisjonstilknytning, humor og tillit til språkets lydmanende sjikt på bekostning av normalspråklig meningsdannelse og høflig semantikk. Hans diktfremføringer gjør det moro å være på poesiopplesninger. Nødtvedts poesi synger, gjør ablegøyer og skjemter med et komisk alvor.

Rebecca Kjelland

Poet. Har utgitt tre diktsamlinger

Juryens begrunnelse: Rebecca Kjelland er poeten som blodskitten kommer gående med hagla på ryggen og harpa i hånda, som gjennom kraftige byks undersøker baksida av språkets minste og ytterste atom, som skriver logg fra NAV Sagene, dagsrapporter fra skogene på Hedmarken og leiligheten nær Alexander Kiellands plass.

Ida Hegazi Høyer

Romanforfatter. Har utgitt tre bøker

Juryens begrunnelse: Ida Hegazi Høyer er på vei til å etablere et forfatterskap med romaner som springer ut av, og samtidig vekk fra den såkalte overflaterealismen. Hegazi Høyer har gitt ut tre romaner på tre år, og i bøkene er sammenhengen så sterkt tilstedeværende at det er naturlig å lese romanene som deler av ett og samme prosjekt.

  1. Les også

    Skriver seg inn i mørket

  2. Les også

    Selvkritikken har erstattet samfunnskritikken

Les mer om

  1. Kultur
  2. Litteratur

Relevante artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Om man ønsker å bli tatt på alvor som forfatter, er det et dårlig valg å skrive krim

  2. KULTUR
    Publisert:

    EUs litteraturpris til Maria Navarro Skaranger

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Fem norske bøker trekkes tilbake på grunn av plagiat. Det er nødvendig.

  4. KULTUR
    Publisert:

    1946 i litteraturen

  5. KULTUR
    Publisert:

    Disse bøkene skal du lese i sommer

  6. KULTUR
    Publisert:

    Slik gikk det da en afghansk innvandrer møtte den norske bonden