Kommentar

Storebror ser oss stadig tydeligere

  • Torstein Hvattum
    Kommentator

afp000762382.jpg KACPER PEMPEL

Vi trenger å sortere noen tanker om overvåkingssamfunnet

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi etterlater oss digitale spor hele døgnet: Personlige opplysninger, meninger, intime betroelser. Vi logger oss på sosiale medier, bankterminaler, billettbestillingsskjemaer. Vi avleverer sporbare, digitale fotavtrykk med den største selvfølgelighet. Eirik Newth lanserer i disse dager boken Overvåkningssamfunnet . Den er verdt å lese fordi vi trenger å sortere noen tanker. Sette vår digitale hverdag inn i en større sammenheng.

Ett er vi enige om: Nettet er lettvint, det er effektivt, det er egentlig ingen vei utenom, skal vi fungere i et moderne samfunn. På samme tid gir hastig innlogging på nettsteder og sosiale medier mange av oss en guffen følelse av at noen står bak vår rygg og snapper opp opplysninger de ikke har noe med. Det skyldes ikke at koden til bankkortet vårt er avslørt, at vi sløver rundt i en digital lykkerus. Vi er etter hvert blitt dyktige til å skjerme inntastingen.

Kartlegging

Ubehaget sniker seg innpå oss fordi vi innerst inne vet at hver eneste handling vi begår i den elektroniske verdenen, i prinsippet lagres. Til sammen utgjør de en skremmende detaljert kartlegging av hvem vi er, hva vi gjør, når, hvor – og hvorfor.

Det er forbausende hvor stilltiende vi aksepterer offentlige myndigheters og private aktørers muligheter til å legge det komplette puslespill av oss. Ikke minst i lys av historien om varsleren Edward Snowden, som avslørte omfattende ulovlig dataovervåking utført av myndighetene i USA og Storbritannia.

Les også:

Les også

Vi vil begrense ytringsfriheten

Nylig ble det publisert en undersøkelse om nordmenns holdninger til ytringsfriheten i Norge. Den viser at vi er villige til å akseptere dyptgripende overvåking av egen datatrafikk for å bidra til bekjempelse av potensielle terrorplaner. Et klart flertall mener at myndighetene bør kunne overvåke e-post og samle inn data fra sosiale medier. Vi har åpenbart tiltro til at våre personlige data, i myndighetenes gode tjeneste, ikke blir misbrukt.

Det er ikke mange dagene siden Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ba politikerne om adgang til å lagre såkalte stordata over tid. Begrunnelsen var at all kommunikasjon i stadig større grad skjer i den digitale verden, og at politiet trenger tilgang til mer informasjon for å kunne lage gode analyser som i neste omgang kan avsløre enkeltpersoners mistenkelige adferd.

Ønsket fra PST illustrerer med all tydelighet at terrortrusselen er blitt en stadig større del av norsk politis hverdag. Det viser samtidig at overvåkingssamfunnet kan nærme seg det i regimer vi nødig vil bli sammenlignet med, om ikke våkne politikere står opp for demokratiske kjerneverdier. De som er satt til å oppspore og forebygge kriminell aktivitet, utfordrer våre ideelle krav til personvern og personlig integritet.

Dilemmaer

Eirik Newth drøfter de mange, åpenbare dilemmaer vi står overfor i skjæringspunktet mellom behovet for trygghet og kravene til et vanntett personvern.

Newth gir oss gode eksempler på hvordan personvern og overvåking er blitt en forunderlig del av samfunnsdebatten. Vi er helt enige om at personvern er en viktig rettighet, på linje med ytringsfrihet og rettssikkerhet. Samtidig viser de fleste av oss i handling at vi er villige til å gi avkall på eget og andres personvern, ofte i bytte mot trivielle motytelser.

Vi var mange som lo av den britiske undersøkelsen som for noen år siden viste at vanlige folk på gaten var mer enn villige til å oppgi datapassord i bytte mot en sjokolade. Vi kunne kanskje spart oss latteren. Det store flertall av oss har med åpne øyne logget oss på Facebook og Google – dataselskaper som samler inn enorme mengder sensitive persondata for å lage spesialtilpasset reklame til hver enkelt av oss.

Newth trekker frem amerikanske Janet Vertesi for å illustrere hvor nøye vi blir fulgt av kommersielle nettaktører: Professoren i sosialpsykologi ville skjule sin graviditet på nettet, fordi hun visste at hun som gravid var et svært attraktivt mål for markedsførere av bleier og barnemat.

Vertesi sørget for at graviditeten ikke ble nevnt på sosiale medier. Hun ba samtidig venner og familie holde tett om det forestående. Alle barnerelaterte innkjøp ble gjort i kontanter, så ikke kredittkortselskapet kunne selge videre informasjon om hennes kjøp. Ved å bruke en spesiell nettleser lukket hun dessuten muligheten for uvedkommende til å spore baby-søk til tilbake til IP-adressen hennes.

Prisen å betale

Resultat: Hun ble spart for enorme mengder reklame, men ble i stedet rapportert til amerikanske myndigheter for mistenkelig bruk av kontanter.

Om det er noen lærdom å hente ut av denne historien, så må det være at vi må bestemme oss for hva vi vil beskytte oss mot. Og vi må ta overvåking med i beregningen når vi tar i bruk et produkt eller en tjeneste.

Trist? Ja, litt. Og det er prisen vi må betale for en teknologisk revolusjon som i det store og hele er en velsignelse for dagliglivet vårt.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Forsvarsministerens forsvar av overvåking er parfyme på sure sokker

  2. KULTUR

    Mange snakker om å forlate Facebook. Eirik Newth gjorde det i 2011, men kom tilbake av en enkel grunn.

  3. NORGE

    Formidlingsduellen: Lærernes bidrag

  4. KRONIKK

    Saken mot Laila Bertheussen viser til fulle hvor lite privatliv vi har i 2020

  5. SID

    Stortinget vil innføre en lov som tillater masseovervåking av borgere

  6. KOMMENTAR

    Vil du la deg totalovervåke av staten? Er du koronasjokkskadet?