Kommentar

Tyskland og Frankrike kommer nærmere hverandre jo mer kaotisk verden blir | Nils Morten Udgaard

  • Nils Morten Udgaard
    tidligere utenriksredaktør i Aftenposten

Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Emmanuel Macron snakker godt sammen. Foto: JONATHAN ERNST / X90178

Trump og Brexit skremmer tysk opinion til å støtte et dypere EU-samarbeid.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Frankrikes Emmanuel Macron legger opp til en politisk stormkurtise av Berlin, og de første signalene kommer om en tysk nytenkning: Wolfgang Schäuble, finansministeren, sier til magasinet Der Spiegel, at «man kan ikke danne et fellesskap av stater med ulik styrke uten en viss (økonomisk) utjevning …. et fellesskap kan ikke bestå hvis de sterkere ikke står opp for de svakere».

Nye toner fra Tyskland

Det er nettopp dette euroland i Sør-Europa – med støtte fra Frankrike – har anklaget Tyskland for ikke å gjøre. Nå endrer tonen seg forsiktig i Berlin, selv om Schäuble peker på at Tyskland allerede bidrar som nettobetaler til EUs budsjett og til ulike redningspakker. Men han støtter Macrons tanke om en felles finansminister for de 19-eurolandene. Håpet er at det skal få investeringene opp, etablere et eget fond for rustningsutgifter og – kanskje – et europeisk valutafond til støtte for euroen.

Selv om tyskerne tar sine velkjente forbehold, om at hvert euroland selv må løse hjemmelagede problemer, ser vi en større vilje til å sette inn tysk økonomisk styrke for å bringe EU videre. Britenes utmarsj gjør at EUs tyngdepunkt igjen blir tysk-fransk samarbeid, med røtter i samarbeidsavtalen fra 1963 mellom Konrad Adenauer – den første etterkrigskansleren – og Charles de Gaulle, presidenten og generalen fra siste krig.

Les også

Frankrike, Tyskland og Italia avviser at Parisavtalen kan reforhandles

EU i medvind

I dag seiler EU igjen i medvind, etter årets valg i Nederland og Frankrike. President Donald Trump kan ta noe av æren, etter at han sluttet entusiastisk opp om Brexit og franske Marine Le Pens høyreekstremisme. Samtidig ser vi hvordan forbundskansler Angela Merkel og Macron mobiliserer storpolitisk støtte for Europa fra Kina og India – for Paris-avtalen om klima og for frihandel. De to lands statsministre kom til samtaler i Berlin, Paris og til dels Brussel, like etter Trumps reise til Europa.

Donald Trump har styrket EU, selv om det ikke var hans intensjon. Foto: Pablo Martinez Monsivais / TT / NTB scanpix

Macrons tysktalende regjering

Macron legger ikke skjul på at han satser tungt på samarbeidet med Tyskland: Han har utpekt en ung regjering, fra det vi kan kalle «den tredje generasjon» av europeere – folk med bred erfaring fra andre EU-land. Statsminister Édouard Philippe hadde sine ungdoms- og skoleår i Bonn, den gang tysk hovedstad. Økonomi- og finansminister Bruno Le Maire var utvekslingselev i Bremen og har siden fulgt tysk kulturliv tett; forsvarsminister Sylvie Goulard har arbeidet i Berlin og snakker tysk flytende. Macons sikkerhetspolitiske rådgiver kommer rett fra posten som ambassadør i Berlin.

Samme forhold til Russland

Vladimir Putin, Russlands president, har allerede vært hos Macron, som beskrev samtalen i Putins nærvær som «ekstremt åpen og direkte». Moskva må oppfylle Minsk-avtalen om Ukraina før forholdet mellom landene kan bedres og sanksjonene oppheves, sa han. Det er krav helt på linje med Merkels.

Emmanuel Macron karakteriserer Vladimir Putin som «ekstremt åpen og direkte». Foto: PHILIPPE WOJAZER / X00303

Macron satser spesielt på det han kaller en europeisk forsvarsunion, ikke som en erstatning for NATO – men som et supplement. Her er mye i gang allerede, på tvers av landegrensene. Store økonomiske gevinster kan hentes ut gjennom tettere militært samarbeid i EU. En liten begynnelse er i år et nytt «operativt hovedkvarter» for EU-land i Brussel, for i alt 11 utenlandsoperasjoner.

Macrons motbakker

Macrons første oppgave er å skaffe seg et arbeidsdyktig flertall ved valgene til ny nasjonalforsamling, som startet 11. juni og fortsetter 18. juni. Men en fransk president har store fullmakter til å regjere ved hjelp av tidsbegrensede dekreter, og han har sagt at han vil bruke disse fullmaktene. Han vil reformere fransk arbeidsliv og få ned arbeidsløsheten. Bare 72 prosent av franskmenn i alderen 25 til 65 år er i arbeid. I Tyskland er andelen 79 prosent, hos britene er den 77 prosent. De franske statsutgiftene utgjør hele 57 % prosent av landets bruttonasjonalprodukt, ifølge IMF, mot 44 prosent i Tyskland og 39 prosent i Storbritannia. Å endre dette kan ta en generasjon. Macron må sette i gang en prosess.

Drahjelp av økonomien

Han hjelpes av at eurolandene nå har sin sterkeste økonomiske vekst på seks år. Og han kan regne med en hjelpende økonomisk politikk fra Berlin. For Tyskland har bygget sin velstand på et vellykket EU, og sin plass i verden på et USA som er europeernes partner.

Når tvilen vokser her, må Berlin – som nå krever at Europa tar sin skjebne i egne hender – også ta et voksende økonomisk og politisk ansvar i EU. Og 19. juni begynner de offisielle Brexit-forhandlingene i Brussel.

Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten

Les mer om

  1. EU
  2. Euro
  3. Tyskland
  4. Berlin
  5. Emmanuel Macron
  6. Vladimir Putin
  7. Frankrike

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Merkels krise blir Macrons problem Nils Morten Udgaard

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Europa har fått en ny sjanse

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Løfterike signaler fra Berlin

  4. VERDEN

    Kan noen fylle maktvakuumet etter Merkel? «Hvis Europa i det hele tatt har en leder, er det Macron»

  5. KOMMENTAR

    En helt ny etappe for EU | Nils Morten Udgaard

  6. KOMMENTAR

    Macron imponerer. Men lurer han seg selv? | Ola Storeng