Kommentar

Husbråk på Stortinget

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Morten Uglum

Kontrollkomiteen må bestemme seg for om den skal fortsette husbråket på Stortinget eller overse presidentskapets maktutøvelse.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I dag skal Stortingets kontrollkomite igjen diskutere den såkalte EOS-saken, men det er lite trolig at konklusjonen kommer allerede nå. Det er fortsatt for mange løse tråder å nøste opp.

Saken er innviklet og kan gi assosiasjoner til en lystig forviklingskomedie, mens det egentlig dreier seg om blodig prinsipielt alvor. I rollene finner vi presidentskap og stortingsdirektør, Stortingets kontrollkomite, EOS-utvalget, samt et evalueringsutvalg som fikk til oppgave å vurdere nettopp kvaliteten på kontrollen med de hemmelige tjenestene.

Rotet det til

Det er her Stortingets presidentskap har rotet det til for seg selv. For uten å rådføre seg med noen andre ble det oppnevnte evalueringsutvalget pålagt å se bort fra et punkt i mandatet som en samlet kontrollkomite stilte seg bak. Det gjelder noe så sensitivt som hvordan man kan sikre seg demokratisk kontroll med fremmede staters overvåking av norske borgere.

Slikt er mildt sagt oppsiktsvekkende at presidentskapet gjør på egenhånd. Selv de mest garvede parlamentarikere kan ikke huske det har skjedd tidligere.

Varslet bråk

Like oppsiktsvekkende er det at Stortingets presidentskap uten lovhjemmel fritok EOS-utvalget for den lovpålagte taushetsplikten i møtet med sine evaluerere. Da protesterte man og fikk full støtte av Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet. Presidentskapet sto imidlertid på sitt. Da svarte EOS-utvalget med en såkalt særmelding til Stortinget der de varslet om striden. Et trekk som oser av en høyst uvanlig blanding av nødrop og maktdemonstrasjon.

Stortingets presidentskap må ha skjønt at dette varslet bråk. I alle fall fulgte man ikke normal prosedyre ved å sende særmeldingen videre til kontrollkomiteen (som er rette adressat i kraft av å være Stortingets fagkomite i slike saker), men satt på den i hele syv uker. Da hadde presidentskapet i mellomtiden gitt seg i striden med EOS-utvalget, og sørget for å få vedtatt den nødvendige lovhjemmel med hensyn til fritak for taushetsplikt.

Slikt finnes det ikke tilsvarende eksempler på fra nasjonalforsamlingens indre liv.

Ny syndebukk

Enda mer uvanlig blir dette ved at Stortingets presidentskap forsøkte å tildekke skandalen ved å få EOS-utvalget til å trekke særmeldingen tilbake. Nå skylder stortingspresidenten på Stortingets direktør for dette ukloke trekket, og gjør henne til sakens syndebukk.

Heldigvis er heller ikke slikt dagligdags i landets viktigste hus. Snarere tvert om: Det er helt unikt.

Det er også denne åpen striden mellom Stortingets presidentskap og en av nasjonalforsamlingens sentrale komiteer. Kontrollkomiteen har gått høyt på banen og stilt skarpe spørsmål som antyder at Stortingets presidentskap har handlet uten lovhjemmel, gått ut over sine fullmakter og satt i gang en dekkoperasjon for så skjule dette.

Stortingets presidentskap avviser det hele og skylder på en serie misforståelser som kontrollkomiteen får ansvaret for. Men samtidig tar det ærverdige presidentskap forsiktig selvkritikk på en rekke punkter og avdekker en saksbehandling som ikke akkurat tyder på oppegående ryddighet og solid dømmekraft.

Mye prestisje

Men i kontrollkomiteen må man nok også konstatere at det ikke gis logiske svar på hvorfor akkurat presidentskapet saboterte en utvidelse av evalueringsutvagets mandat. Viktige opplysninger, som forsvarsdepartementets rolle og stortingsdirektørens aktivisme overfor EOS-utvalget, er dessuten ikke med i svaret. Det er kommet frem etterpå gjennom Aftenposten og Dagens Næringsliv.

Ingen liker husbråk, heller ikke Stortinget. Kontrollkomiteen kan derfor velge å tone ned konflikten uten den helt store utluftingen. Den kan også velge en mer prinsipielt forankret linje ved å markere at man ikke aksepterer en slik selvstendig maktutøvelse fra presidentskapets side. Det er imidlertid mye prestisje involvert, og her kan presidentskapets posisjon bli stilt opp mot Stortingets prinsipper for ryddig saksbehandling.

Hva som da vinner frem i denne helt spesielle saken, er foreløpig et åpent spørsmål.

harald.stanghelle@aftenposten.no

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Donald Trumps gavepakke til USAs fiender | Per Anders Madsen

  2. KOMMENTAR

    «Jeg sto og skar opp grønnsaker på kjøkkenet da Trude Drevland gikk opp på talerstolen»

  3. KOMMENTAR

    Hvis Sylvi Listhaug håpet på mer innvandringsbekymring, har Brochmann-utvalget skuffet | Andreas Slettholm

  4. KOMMENTAR

    Integreringens tid er forbi. Kanskje er det like greit. | Andreas Slettholm

  5. KOMMENTAR

    PST skjerper tonen

  6. KOMMENTAR

    Fest og frustrasjon