Kommentar

Hvorfor bruker Aftenposten lettkledde kilder?

Skal vi droppe en relevant kilde fordi hun kler av seg? Det har vi diskutert i Aftenposten denne uken.

Influenser Sophie Elise reagerer på at Instagram tar bort bilder der brystvortene hennes synes, uten at det samme skjer med tilsvarende bilder fra andre kontoer. Foto: Stig B. Hansen

  • Tone Tveøy Strøm-Gundersen
    Tone Tveøy Strøm-Gundersen
    Nyhetsredaktør i Aftenposten
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fotooppdrag. Demonstrasjoner. Tennisbanen. I sengen. Den som følger Sophie Elise Isachsen på bildedelingstjenesten Instagram, får se henne i mange ulike situasjoner. Hun viser frem sminke, klær og kropp for over 400.000 følgere. Mange ganger med lite eller ingen klær, i likhet med et utall andre kontoer.

Vi fikk reaksjoner internt og eksternt

Den siste tiden har Instagram redigert kontoen hennes og fjernet flere bilder. Argumentet er at de bryter med retningslinjer for nakenhet. Men praksisen er ikke konsekvent. Andre kontoer med tilsvarende mengde nakenhet får stå urørt. Da Aftenposten skrev om temaet denne uken, fikk vi reaksjoner både internt og eksternt på at vi intervjuer Sophie Elise og viser frem de aktuelle bildene.

Her er et lite utvalg: Instagrams praksis kan omtales uten å vise Sophie Elises seksualiserte bilder. Aftenposten skal ikke være talerør for en som Sophie Elise. Hvorfor får hun ikke flere kritiske spørsmål om bildene hun legger ut.

Bildet til venstre ble sensurert av Instagram og senere republisert av Sophie Elise uten å bli tatt ned. Bildet til høyre er av den franske modellen Mathilda Tantot og har ligget ute i tolv uker uten å bli tatt ned. Foto: Sophie Elise (Instagram)/Mathilda Tantot (Instagram)

Makt over milliarder brukere

Instagram og plattformens eier, Facebook regjerer over milliarder av brukere fra hele verden. Vi må forstå hvordan de forvalter makten de har til å redigere, sensurere, polarisere og forsterke, når vi skal utfordre dem og være kritiske. Den strenge praksisen deres gjorde i sin tid at dokumentarfotoet fra Vietnamkrigen ble fjernet på Facebook, fordi jenta på bildet ikke hadde på klær.

Isachsen er en relevant kilde

Når vi jobber med nyhetsjournalistikk i Aftenposten, er vi opptatt av å finne kilder som kjenner problemstillingene vi skriver om. Sophie Elise Isachsen har lang og bred erfaring med sosiale medier. Hun kan derfor forklare godt om akkurat dette temaet for Aftenpostens lesere. Hun er en av de største aktørene, og det er grunn i seg selv til å bruke henne som kilde. Hun er direkte rammet av problemene med Instagrams politikk som vi forsøker å belyse i saken.

Vår jobb er ikke å gjøre en vurdering av om vi liker budskapene på Instagram-kontoen hennes eller ikke, men vurdere om hun er en relevant kilde for det vi skriver om. Det samme gjelder de andre kildene i saken.

Bildet til venstre er fjernet fra Instagram to ganger. Bildet til høyre har ligget urørt på Sophie Elises konto i åtte uker uten å bli fjernet. Foto: Sophie Elise (Instagram)

Bildene er dokumentasjon

Bildene hennes er dokumentasjon på hva saken handler om. Det hjelper leserne å forstå og selv kunne gjøre seg opp en mening. I artikkelen blir hun spurt om hvordan hun bruker nakenhet til å selge. Det er et tema som har vært diskutert like lenge som det har eksistert mennesker. I denne saken skal de kritiske spørsmålene først og fremst gå til Instagram, fordi i artikkelen dokumenteres det at antallet instagramposter som er moderert som følge av nakenhet og seksuelle aktiviteter har økt kraftig.

Det er det sikkert flere gode grunner til, men vår jobb er å stille spørsmål til Instagram om hva de konkrete retningslinjene deres er og hvorfor de forskjellsbehandler. Svarene bidrar i liten grad til å gi mer innsikt. Det er med andre ord god grunn til å drive mer kritisk journalistikk på plattformene som tar en stadig større del av livet vårt.

Les mer om

  1. Sophie Elise Isachsen
  2. Aftenposten
  3. Journalistikk

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Sophie Elises lettkledde bilder blir sensurert av Instagram, mens andre lettkledde bilder får bli: – Jeg blir forbanna

  2. KULTUR

    «Hvordan er det med deg, kjære?» sto det i meldingen fra en falsk Fredrik Solvang-profil på Instagram.

  3. KULTUR

    Både «Borat» og de konservative gir tommelen ned til Facebook. Nå kommer kritikken fra begge sider.

  4. KRONIKK

    Fem falske kontoer utga seg for å være meg. Hvorfor bruker ikke sosiale medier sikker elektronisk ID?

  5. KULTUR

    Kulturkamp og «cancel culture» starter i sosiale medier: – Det gjør noe med oss ikke å sitte ansikt til ansikt

  6. KULTUR

    Professoren står i spissen mot falske nyheter. Jobben hun gjør, er allerede i ferd med å bli utdatert.