Kommentar

Utholdenhetslitteratur, og veien fra fet og ulykkelig 40-åring til å bli av verdens sprekeste - på to år

  • Hans Marius Tonstad
    Hans Marius Tonstad
Rich Roll - før og etter forvandlingen.
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

40-årskrise.

Før var det gjerne menn som kjøpte seg sportsbil som fikk merkelappen slengt etter seg.

De siste årene kommer uttrykket stadig oftere i samme åndedrag som skjellsordet kondomdress.

Og som ordsammenstillingen ”krise” antyder: det er ikke positivt ladet.

Les også

Boken som burde hatt bruksanvisning

Om amerikanerne har et uttrykk for 40-årskrise vites ikke, men kvelden før bokaktuelle Rich Roll nådde denne milepælen opplevde han definitivt en.Etter å ha fortært åtte cheeseburgere foran TV-en kom advokaten seg knapt opp trappen til soverommet til sin siste natt i 30-årene

Nesten tom for luft på toppen av trappen kjente han seg fet, frustrert og i fryktelig dårlig form. Han så på døtrene sine og lurte på om han i det hele tatt ville nå 50.

Noe måtte gjøres.

Det er denne forvandlingen Rich Roll forteller om i den ferske boken ”Finding Ultra”.

I motsetning til 99% av alle andre med forsetter, hadde forfatteren viljen til faktisk å gjennomføre løftene til seg selv.

Åtte år tidligere hadde vært gjennom en utfordring som var enda tøffere. Han hadde innsett at alkohol var i ferd med å ødelegge livet og gjennom hjelpen fra Anonyme Alkoholikere helt klart å slutte.

Erfaringene som alkoholiker hadde lært ham at han var en ”alt eller ingenting”— person. Han kunne ikke bare ta én øl.

Enten eller.

Og slik ble det med mat. Ikke én cheeseburger – gjerne åtte.

Rolls forvandling versjon 2.0 startet med kosthold og fortsatte med trening. Først med vegetarisk diett, før dette ble for lite ekstremt og veganer ble svaret.

Men Alkoholen har etterlatt et tomrom som ikke en gang en givende advokatkarriere og flott familie kan fylle. Et par svømmeturer i uka og en søndagstur på sykkel var ikke nok. Det må være noe mer ekstremt

Svaret blir deltagelse i de mest krevende variantene av triatlon.

Klimakset i boken er når han gjennomfører fem triatlondistanser på syv dager.

Uansett forutsetning må dette sies å være en uhyre sterk prestasjon.

Gitt den fysiske tilstanden bare to år tidligere, er det helt vilt.

Men er fortellingen egnet til å inspirere andre til å komme seg ut av sofaen?

Tja.

En av svakhetene med ”Finding Ultra” er at forfatteren – tross ærligheten rundt egen alkoholisme – blir noe overfladisk. Som leser er man ikke helt sikker på hva forfatteren selv syns var mest stas: Å bli kåret til en av verdens 25 sprekeste menn av Men’s Fitness i 2009 eller de idrettslige prestasjonene.

En annen innvending – sett fra en normal mosjonists ståsted – er at Roll ikke har startet på scratch. Til tross for at han - før han ble familie- og karrieremann – stort sette festet, var Roll i ungdomsårene en svært talentfull svømmer.

Han var egentlig et latent talent som trengte å finne den rette knappen å trykke på for at ting skulle falle på plass. Og gjennom dette blir han litt som Alf Prøysens "Syskenbån på Gjøvik": han som er flinkere til alt og lett kan slå deg "med henda på ryggen".

Og i litteratur – som dette på sett og vis er – holder man heller med underdogen enn syskenbånet.

Veldig urettferdig og samtidig unngåelig blir det å trekke frem to andre bøker som virkelig er egnet til å få folk opp av sofaen: Haruki Murakamis ”Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping” og Christopher McDougalls ”Født til å løpe”

Først til det urettferdige. Det er slemt å sammenligne en av verdens mest berømte forfattere med en advokat fra underholdningsindustrien i Hollywood. Det blir som å avskrive Dylan fordi han er dårlig på ski.

Samtidig klarer Murakami på langt bedre vis å beskrive hvor mye de beskjedne løpeturene gir ham av glede og struktur i hverdagen enn Rolls triple treningdoser. Og der Roll egentlig er født til utholdenhetsidrett, må Murakami med sitt begrensede talent kjempe vel så hardt for å nå sine mer forsiktige mål.

Begrenset løpertalent har også Christopher Mcdougall, forfatteren av braksuksessen ”Født til å løpe” som kom på norsk i vår. Boken har fått åren mye av æren for barfotløpingstrenden og er så inspirerende at den kunne fått Mötorheads Lemmy (om han hadde lest den) til å vurdere en joggetur fremfor bytur.

Men en ting skal Rich Roll ha: Han tilbyr ingen enkle løsninger. Det er ingen superpille eller hokuspokus. Det handler om langsiktighet og vilje for å komme seg ut av den negative spiralen som kunne endt livet hans i 40-årene.

Slik sett kan ikke forvandlingen kalles en 40-årskrise, men tvert i mot en redning.

Krise kunne det derimot blitt om han hadde fortsatte i samme spor.

Boken, som er ute nå på de største nettbokhandelene, har – av alle ting – sin egen trailer. Og ja: det er forfatteren på coveret.

Les mer om

  1. Kultur