Kommentar

Ung muslimsk fremtid

  • Inger Anne Olsen

En eldre mann har igjen tatt ledelsen i Islamsk Råd, men de unge muslimene kommer for fullt.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

20 år etter at Islamsk Råd Norge (IRN) ble stiftet er rådets aller første leder, Mohammed Bouras, tilbake i sjefsstolen. Etter syv år om leder hadde Senaid Kobilica sagt fra seg gjenvalg, og etterfølgerne sto ikke i kø. Vervet som talsmann for organiserte norske muslimer er en svært utakknemlig posisjon. Mens andre frivillige lederverv kan være karrièrefremmende, er dette vervet heller det motsatte. I tillegg til en uendelig mengde gratisarbeid risikerer IRNs leder å bli symbolet på alt ved islam som storsamfunnet ikke liker.

Desto mer respekt for dem som tilbyr seg. Mohammed Bouras er født i 1951, og aldersmessig er han knapt svaret på en del ungdommers krav om fornyelse. Men i sin første lederperiode fra 1993 til -97 hadde han ry på seg for å være romslig og samlende.

I tillegg til en uendelig mengde gratisarbeid risikerer IRNs leder å bli symbolet på alt ved islam som storsamfunnet ikke liker.

Idag representerer paraplyorganisasjonen IRN 52 moskeer og muslimske organisasjoner, og jo flere medlemmer, jo større avstand mellom de forskjellige kulturene og moskeene. Da kan Bouras' samlende evner komme til nytte.

Inger Anne Olsen, kommentator

Unge og utdannede

Med seg i styret har han en kompetent gruppe yngre muslimer. Det tyngste styrevervet, som leder av imamkomiteen, fikk imamen og teologen Najeeb ur-Rahman Naz. Norskfødt, og med sine 41 år den eldste av de nye unge. Rådets nye nestleder, Femi Baftii, er født i 1976, dialogansvarlig Emrah Sezgin i 1985, mens Sumayya Javed, som fikk ansvar for å koordinere IRNs ungdomsarbeid, er født i 1989. Både Naz og Javed er allerede kjent for offentligheten, Naz som imam i World Islamic Mission , Javed som tidligere styreleder i Muslimsk studentsamfunn.

Mange hensyn skal tas når en paraplyorganisasjon velger styre, og både religiøse fraksjoner og kulturelle grupperinger skal tilgodesees. Nå har den arabiskdominerte moskeen Det islamske forbundet fått lederen, Albansk Islamsk Kultursenter har nestlederen, mens lederen for imamkomiteen har pakistanske foreldre.

Også geografisk har det gjennom årene vært spredning. Mohammed Bouras er fra Marokko, mens rådets andre leder, Kebba Secka, er fra Gambia. Etter ham kom norske Lena Larsen, deretter Mohammad Hamdan, palestiner fra Kuwait, og så bosniske Senaid Kobilica.

Hvor er norskpakistanerne?

Det er oppsiktsvekkende at etter 20 år med IRN og etter mer enn 40 år med innvandring fra Pakistan har ingen fra vår største muslimske gruppering tatt på seg ledervervet. Særlig når vi vet at både IRNs hardeste muslimske kritikere og mange av våre mest ekstremistiske muslimske ungdommer kommer nettopp fra pakistanske familier. Fraværet av ledere skyldes ikke mangel på engasjement. Alle de store pakistanskdominerte moskeene er medlemmer i IRN, og deres tillitsvalgte har hele tiden vært aktive i rådet, også som nestleder. Og begge de to som har vært ansatt i de lønnede stillingene som generalsekretær er norskpakistanere.

Men ingen har tatt på seg ledervervet, helt på toppet glimrer norskpakistanere med sitt fravær. Neste gang er det på tide å ta ansvar.

Les mer om

  1. Kultur