Verdens tristeste fiskehistorie

Fiskeskrøner pleier å handle om storingen som glapp. Denne handler om den lille vi dessverre fikk.

På midten av 90-tallet en gang kom jeg flyttende til Oslo. Den gangen hadde jeg ingen følelse av å komme til en by ved en fjord. Sjøen var noe folk i Holmenkollåsen hadde utsikt til. Riktignok ble det etter hvert mulig å drikke overpriset øl blant finansfolk og turister på Aker brygge, men det fantes ikke egentlig noen adgang til vannet derfra. Det var ikke noe savn. Det fristet uansett ikke så mye å bade i giftig slam.

Lite visste jeg at det 25 år senere skulle bades fra badebrygger og badstuflåter i indre havnebasseng året rundt. Fjorden er tilgjengelig, og den er ren nok. Jeg bor i akkurat samme by som før, men nå bor jeg ved sjøen. Det er et eventyr.