Nav har nytte av Koranen | Ingunn Økland
Religiøse arbeidsvegrere bør ikke motta sosialhjelp hvis de vil følge Koranen.
Nylig vedtok Diskrimineringsnemnda at Ekeberg skole i Oslo var i sin fulle rett til å kreve at en vikarlærer måtte håndhilse på personer av begge kjønn dersom han ville fortsette i jobben.
Det er mindre kjent at nemnda mener det var diskriminerende da Nav på et senere tidspunkt fattet vedtak om redusert sosialstønad som følge av at mannen hadde takket nei til lønnet arbeid. I en samtale skal ansatte ved Nav ha sagt at dette er et dårlig alternativ for en religiøs person som ham ettersom sosialhjelpen stammer fra «skattepenger, fra vinmonopolet, fra grisebønder, fra butikker som selger alkohol».
Nemnda mener forklaringen er «fordomsfull og direkte diskriminerende». Men la oss se nærmere på hvordan den oppsto:
Nav har lenge hatt en utfordring med arbeidssøkere som er lite motiverte, og som oppgir religiøse grunner til at det er vanskelig å få jobb. Noen ønsker ikke å ta jobber som involverer kontakt med svin eller alkohol. «Noen, spesielt kvinner, er ikke orientert mot lønnet arbeid,» uttalte Anne Britt Djuve til Aftenposten for noen år siden. Djuve er forskningssjef i Fafo.
Arbeid og islam
Norske politikere har naturligvis ønsket å motvirke tendensene til arbeidsvegring. På oppdrag fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) laget Velferdsetaten i Oslo kommune og Islamsk Råd Norge et kurs og informasjonsheftet «Arbeid og islam». Heftet er interessant lesning. Det gir en effektiv innføring i ulike tolkningstradisjoner innenfor islam og er spekket med sitater fra Koranen, som oppfordrer til deltagelse i arbeidslivet og advarer muslimer mot å ligge andre til byrde.
Heftet inneholder også refleksjonsoppgaver («Tenk over…»). Og her gjenfinner vi formuleringene som Diskrimineringsnemnda reagerer på. Heftet minner om at «skatten kommer fra alle steder i samfunnet, også diskoteker, vinmonopolet, hoteller osv. Hvis man ikke ønsker å jobbe på steder hvor det er både halal- og haramprodukter så kan man, ut fra samme tankegang, heller ikke motta sosialhjelp.»
Kurset er avholdt mange steder de siste 8–9 årene, og ifølge Rådmannen i Asker kommune har det bidratt til å redusere sosialhjelpsutbetalinger med syv millioner kroner i løpet av en toårsperiode (2015-2016). I Nav Asker er kursholderen avdelingsleder Yousuf Gilani, som selv er muslim.
Logisk resonnement
Nav har altså alliert seg med religiøse autoriteter for å motivere særlig kvinner til å søke jobb på det sekulære arbeidsmarkedet. Satsingen kan få et tilbakeslag med den nye uttalelsen fra Diskrimineringsnemnda. Først vedtar nemnda at arbeidsgivere kan kreve at folk håndhilser på hverandre, for deretter å vedta at arbeidssøkere har krav på sosialhjelp om han eller hun nekter å godta en jobb av denne grunn.
Nemnda underminerer med andre ord den motivasjonsstrategien muslimske ledere selv har gått god for. I dette tilfellet er det faktisk det religiøse resonnementet som er mest logisk. Det er også mest bærekraftig på sikt. Integreringen blir skadelidende dersom vi får en voksende gruppe av arbeidsvegrere som oppgir religiøse grunner og foretrekker sosialhjelp.
I Norge bør man ha et visst økonomisk sikkerhetsnett uavhengig av private, religiøse standpunkter. Det hører til sjeldenhetene at Nav trekker hele sosialhjelpen. Men det er ikke utslag av fordommer når Nav får hjelp til å formidle moderate tolkninger av Koranen til konservative arbeidsvegrere.
Les også:
