Kommentar

Hadde Listhaug rett? Er norsk politikk blitt en barnehage?

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    kommentator

Åtte av de ti gutta på tur. Erlend Fuglum, Morten Søberg, Jostein Grande, Bjørn Arild Gram, Jarle Holberg, Rune Hjulstad, Ivar Vigdenes og Ola Borten Moe benekter alle at de har sendt en grov sexmelding til tidligere Sp-leder Liv Signe Navarsete. Foto: Wold, Ole Martin / NTB scanpix

Senterpartiet-politikerne har lyst på fitte. Vi andre har mer lyst på en offentlig samtale som kretser rundt viktigere saker enn det.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Vi har lyst på fitta di». Det er setningen alle snakker om nå. Den ordknappe, men utvetydige meldingen ble sendt til Liv Signe Navarsete fra tidligere statssekretær Morten Søberg under et trønderfylleslag en natt i mars for to år siden. Søberg sier selv at han ikke har sendt meldingen. Det sier de ni han var sammen med også. I teorien kan Søberg ha blitt hacket. Sett fra utsiden virker det sannsynlig at meldingen ble sendt fra festen.

Hva vi kunne ha snakket om

Senterpartiet vil endre norsk narkotikapolitikk. De vil slå ring om Heimevernet og sørge for at midler bevilget til barnehagedrift skal gå til dette og ikke bli utbytte hos private eiere. De er opptatt av tomtefesteloven. Og å verne matjorden, selvsagt. Sørge for at fødende i hele landet får et forsvarlig medisinsk tilbud. Oppkjøringen til årets jordbruksoppgjør er i gang. Rovdyr truer matproduksjonen i år igjen.

Det er mange saker Senterpartiet nok gjerne skulle sett gå viralt i mediene. Og det er mye Senterpartiet er opptatt av som er viktige temaer for nasjonen. Men ingen er opptatt av disse sakene nå. I Stortingets vandrehall er det ingen som spør partileder Slagsvold Vedum om reversering av politireformen. I stedet trekker journalistene ham i ermet for å høre om gjerningsmannen bak tekstmeldingen mot formodning har meldt seg. I stedet for å snakke om kommunesammenslåing eller hvordan bøndene skal få dekket inn økte kostnader i landbruksforhandlingene, snakker vi om trønderfylla og den ytterst pinlige situasjonen som oppstår når ti voksne menn beskytter hverandre etter å ha sextrakassert en kvinnelig toppolitiker på det groveste – gitt at det er det som har skjedd.

Les også

Sp-vennene benekter sexmeldingen til Navarsete – nå ber fylkesleder kameratgjengen om å presse frem en tilståelse

Sliding doors

Hadde en av dem lagt seg flat med en gang saken dukket opp, ville vi kanskje hatt mer betydningsfulle samtaler nå. Mange av oss – jeg vil gjette de fleste – har både sagt og gjort teite ting i fylla. Det er liksom litt av konseptet. Vurderingsevnen svekkes. Grenser viskes ut og krysses.

Jeg kan levende se for meg denne gjengen hikste av latter i lyset fra Søbergs smarttelefon. Jeg kan til og med skjønne at det var morsomt der og da. «Er det lov å si?» er en egen komisk sjanger som standupkomikerne benytter seg flittig av. Folk flest ville antagelig smilt litt overbærende dersom en av de ti dagen derpå hadde sagt at «jeg skammer meg over å si det, men jeg må være ærlig, det var jeg som sendte meldingen fra Søbergs telefon. Det var trønderfest på en hytte i Sverige, og det virket som en god idé der og da. Unnskyld».

Det vil si, hadde en eller flere av de ti kommet med en slik innrømmelse, ville folk flest antagelig aldri fått vite om det. Da ville hverken Navarsete eller generalsekretær Knut M. Olsen vært manisk opptatt av å komme til bunns i saken, og vi i mediene ville ikke fått noen god anledning til å bruke malen fra de alvorligste kriminalsakene og bruke avisforsidene til å publisere bilder av de ti mistenkte.

Treffer ikke tidsånden

Meldingen til Navarsete burde forblitt en flau historie som en engere krets i partiledelsen kunne humre beskjemmet av en gang i fremtiden. Men når ingen tar et skritt frem, blir saken med ett mye mer alvorlig. Da føyer den seg inn i en endeløs rekke saker om seksualisert hets av kvinner i det offentlige ordskiftet.

Dette finnes det hauger av forskning på. Institutt for samfunnsforskning skriver om det i rapporten Hatefulle ytringer på nett: «Selv om omfanget av netthets ikke varierer mye mellom ulike grupper, er det imidlertid store forskjeller i hetsens innhold. Mens menn med etnisk majoritetsbakgrunn først og fremst opplever hets rettet mot innholdet i argumentene sine, opplever kvinner at mye av hetsen er rettet mot kjønn og utseende.» Det samsvarer med funnene i både Nordisk antologi om hatefulle ytringer og sexisme og Likestillings- og diskrimineringsombudets Facebook-undersøkelse fra i fjor. Mange kvinner ser ut til å oppleve seksualisert hets som så ubehagelig at de heller lar være å delta i det offentlige ordskiftet enn å risikere å få slike meldinger.

Begrepet «uønsket seksuell oppmerksomhet» bør være kjent for de fleste nå, etter vinterens bevissthetsutvidende #metoo-bevegelse. Har denne gjengen middelaldrende, hvite menn sendt anonym, seksualisert hets til kvinnelige politikere og beskyttet hverandre etterpå, er ikke det helt i tråd med tidsånden, for å uttrykke det forsiktig.

Da er det ikke lenger politikk – men barnehage.

Les mer om

  1. #metoo
  2. Senterpartiet (Sp)
  3. Politikk
  4. Seksuell trakassering
  5. Liv Signe Navarsete

#metoo

  1. DEBATT
    Publisert:

    Tida er overmogen. Me må opne augo for seksuell trakassering i folkemusikken og folkedansen.

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Forskjellen på norske og danske mediers #metoo-dekning er enorm. Hvorfor?

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Seksuell trakassering i bokbransjen: No kan ein berre halde på, utan sanksjonar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Utelivsbransjen hoppet bukk over #metoo: – Reagerer ingen internt?

  5. DEBATT
    Publisert:

    Arbeiderpartiet skal være ledende på likestilling, men er det slik?

  6. NORGE
    Publisert:

    Bok om LO beskriver trakassering, fyll og sexkjøp