Trene mer. Spise bedre. Være mer sammen med venner. Oppleve mer.
Omtrent slik var nyttårsforsettene mine i fjor. Og i forfjor. Omtrent som alle andres forsetter, antar jeg. Jeg innfridde ikke helt i år heller. Omtrent som alle andre.
Felles skipbrudd er mager trøst, men det hjelper å tenke på at folk har mislykkes i tusenvis av år, helt siden de gamle romerne hyllet guden Janus, guden for dører og porter og ymse overganger av mindre håndfaste slag. Han har gitt navnet til januar, og nettopp derfor er nyttår og overgangen til januar et naturlig tidspunkt for å se bakover og skue fremover samtidig – og love bot og bedring.
Problemet er at det er lettere sagt enn gjort å endre handlingsmønstre.
Audun Automat
Vi tror gjerne at vi navigerer oss gjennom livet ved hjelp av opplyste valg, i alle fall tror jeg det, men i virkeligheten går mye på autopilot. En studie fra Duke University sier at så mye som 40 prosent av handlingene våre slett ikke er beslutninger, men vaner og uvaner.
Hver for seg betyr kanskje ikke disse vanehandlingene all verden, men det er lett å se for seg at summen av dem på sikt kan få enorm betydning for vekt, helse, økonomi eller opplevd lykke – alle gjengangere i nyttårsforsettene. Det er med andre ord gode grunner til å forsøke å endre vaner og rutiner. Men etter 2000 års mislykkede forsøk er det ett spørsmål som melder seg:
Hvordan lykkes man med å endre vaner?
Den late hjernen
I boken The Power of Habit: Why we do what we do and how to change har forfatter Charles Duhigg gått gjennom det han har klart å finne av forskning på temaet. Vanehandlinger har tre faser, sier han:
- Den første fasen kalles gjerne en trigger, altså noe som forteller hjernen at den skal skru på autopiloten og gjennomføre en bestemt handling.
- Så kommer selve handlingen.
- Til slutt kommer belønningen.
Semskede tenner (trigger) – tannpuss (handling) – rene tenner (belønning). McDonald’s-logo – junkfood – fest i belønningssenteret i hjernen. Utepils – kjederøyking – frihetsfølelse. Morgenkaffe – løpetur – endorfiner.
Jo flere ganger du gjentar en slik loop, desto mindre krefter bruker du på den. For eksempel krever det intens konsentrasjon de første gangene du kjører bil. Etter hvert går det av seg selv. Hjernen er lat og ser hele tiden etter muligheter til å slappe av og spare seg for stress. Innarbeidede vaner frigjør kapasitet til andre ting. Slik er vanens makt. Og avmakt. Vaner oppstår ofte uten at vi tenker over det. Men de kan også spesialdesignes.
Du kan lage deg en trigger. Som en nytraktet kopp kaffe før løpeturen på morgenen eller å trekke på deg treningstøyet på vei ut av sengen. Du kan også lage deg en belønning, som en episode av The Crown før du legger deg. Gjentar du det mange nok ganger, vil hjernen begynne å reagere på kaffelukten og forvente belønningen. Da har du skapt en vane. Men det er et men:
Nyttårsforsetter handler ikke bare om å skaffe seg nye vaner, men å kvitte seg med gamle.
Still diagnosen
Skal du klare å innfri nyttårsforsettene dine, må du først analysere vanen/uvanen din, mener Duhigg. Hva trigger den? Hva opplever du som belønningen? Og finnes det andre veier til en tilsvarende belønning?
Et helt teoretisk eksempel: La oss si at du er en mektig toppolitiker som noenlunde regelmessig er på partiarrangementer rundt omkring i landet. Alkohol og mingling på kvelden utløser pågående sjekking blant jentene i ungdomspartiet, noe som i sin tur formodentlig av og til utløser det hjernen din opplever som en belønning. Det må kunne kalles en uvane. Hva er diagnosen? Behov for bekreftelse? Maktfølelse? Er det mulig å oppleve tilsvarende belønning gjennom et annet handlingsmønster?
Et annet eksempel kan være lederen for en idrettsorganisasjon, tuftet på frivillighet og norsk dugnadsånd, som har gjort det til en vane å bruke organisasjonens penger på for mange og for dyre middager med for mange og for dyre viner – til tross for å ha leid inn for mange og for dyre mentalcoacher. Hva er triggeren som lokker ham inn i luksusfellen? Hva er belønningen? Finnes det andre veier dit?
La oss si at du er verdens mektigste mann og våkner opp mellom silkelakener i et forgylt rokokkorom hver dag. Det første du gjør, i den rare tilstanden mellom drøm og virkelighet, er å fiske frem mobilen for å tvitre noe som i verste fall kan utløse en verdenskrig. Helt klart en uvane. Er det mulig å bli kvitt den?
Godt nyttår!
Gammel vane er vond å vende, enten den handler om å stumpe røyken eller å destabilisere verden. Et godt nyttårsforsett kan derfor være å finne ut hva som trigger uvanene dine og hvilke belønninger du egentlig er ute etter – en gang for alle. Og gjør det gjerne til en vane!