Kommentar

Et avgjørende spørsmål for lagretten: Hva visste Eirik Jensen om Gjermund Cappelens virksomhet?

  • Inge D. Hanssen (rettskommentator)

I motsetning til i tingretten skal Eirik Jensen forklare seg først under ankesaken. Jan T. Espedal

Juryen er Eirik Jensens siste sjanse til frifinnelse.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tirsdag starter ankesaken i Borgarting lagmannsrett, og det vi er spent på er om juryen vil vurdere aktoratets bevis annerledes enn dommerne i Oslo tingrett.

Én ting er sikkert: Juryen er Eirik Jensens siste sjanse.

Den tidligere politimannen Jensen ble i tingretten som kjent dømt til 21 års fengsel i en knusende dom. I domspremissene ble bevisene grundig gjennomgått – og dommerne var ikke i tvil om resultatet.

  • Retten kler fullstendig av Eirik Jensen, skriver Inge D. Hanssen: Historiens største politiskandale er et faktum

Bak lukkede dører.

I lagmannsretten svarer lagretten kort og godt ja eller nei på skyldspørsmålet. De fem kvinnene og fem mennene i juryen har sine rådslagninger bak lukkede dører, og vi får aldri vite hvilken begrunnelse de måtte ha for resultatet.

Den manglende begrunnelsen var hovedårsak til at Stortinget skrotet hele juryordningen og erstattet den med stor meddomsrett bestående av to fagdommere og fem meddommere.

Saken mot Jensen og hasjbaronen Gjermund Cappelen er den siste straffesaken som går for jury her i landet.

Tonnevis av hasj.

Gjermund Cappelen, ja. I en periode på 20 år fra 1993 og frem til arrestasjonen 19. desember 2013 har han innrømmet å ha smuglet 16,7 tonn hasj til Norge fra Nederland, Danmark og Spania.

Han har også tilstått grov korrupsjon og sier han har betalt 14–15 millioner kroner til politimannen i den 20 års perioden han hevder at de skal ha samarbeidet. Påtalemyndigheten mener at de bare kan føre bevis for at Jensen mottok 2,1 millioner i løpet av de ti siste årene.

Eirik Jensen er tiltalt for å ha medvirket til innførsel av 13,9 tonn hasj fra 1994 til november 2013. Han benekter ethvert kjennskap til hasjsmuglingen og sier at han aldri har mottatt fem øre i korrupsjonspenger fra Cappelen.

Strafferabatt.

I tingretten fikk Cappelen 15 års fengsel. Utgangspunktet for straffeutmålingen var 21 års fengsel, men han fikk fire års strafferabatt for tilståelsen og ytterligere to års rabatt fordi han avslørte en korrupt politimann.

Altfor liten rabatt, mener Cappelen. Derfor anket han straffeutmålingen til lagmannsretten. Jensen på sin side har anket både over skyldspørsmålet og straffeutmålingen.

I motsetning til i tingretten skal Jensen forklare seg først under ankesaken. Når han om noen uker er ferdig med sin forklaring, er det Cappelens tur. Han skal forklare seg som tiltalt i saken.

Hva visste Eirik Jensen om hasjimportør Gjermund Cappelens (i midten) virksomhet? Jan T. Espedal

Et avgjørende spørsmål.

Tingretten var ikke i tvil om Jensens medvirkning til den enorme hasjimporten.

Men hva visste Jensen om Cappelens virksomhet?

Det blir et helt avgjørende spørsmål også i lagmannsretten. Skal Jensen kunne dømmes for medvirkning, må juryen være overbevist utover enhver rimelig tvil om at han kjente til hasjimporten og at han handlet med nødvendig forsett.

Jensen hevder at han trodde Cappelen drev en vellykket og lovlig forretningsvirksomhet i form av import av biler, kunst, klokker og snus. Legger juryen hans forklaring til grunn, er veien kort til frifinnelse.

Er Jensen troverdig?

Cappelen var politimannens kilde og informant gjennom 20 år. De hadde uvanlig tett kontakt. Er det da troverdig at Jensen ikke visste noe om hva Cappelen drev med?

Tingretten var ikke i tvil: «Etter dette konkluderer retten med at det er bevist ut over enhver rimelig tvil om at Jensen i hele tiltaleperioden var godt kjent med Cappelens virksomhet», heter det i tingrettens dom.

Dersom juryen deler dette synet, må den deretter ta stilling til om Jensen medvirket til hasjsmuglingen.

Som politimann hadde Jensen en klar plikt til å pågripe en person han visste var storimportør av hasj. Han grep ikke inn – det er tilstrekkelig til å dømme ham for passiv medvirkning.

Psykisk medvirkning.

Tingretten kom etter vitneførselen til at Cappelen både fikk beskyttelse og hjelp fra Jensen til å smugle tonnevis med hasj i en årrekke.

En enstemmig tingrett konkluderer med at Jensen holdt sin kontakt med Cappelen hemmelig for politikolleger og omverdenen. De mange sms-er og møter mellom de to som sammenfaller med tidspunkt for innførsler av hasj til Norge, danner etter tingrettens oppfatning et klart bilde av aktiv psykisk medvirkning fra Jensens side.

Det avgjørende for tingretten er at Jensen ved sin løpende støtte og bistand bevisst og sammenhengende har gitt Cappelen inntrykk av at han og hans hasjvirksomhet hele tiden er under beskyttelse av Jensen.

Grov korrupsjon.

Ifølge tiltalen skal Cappelen ha smurt Jensen med kontanter, klokker og oppussing av bad for tilsammen 2,1 millioner kroner som takk for hjelpen.

Cappelen hevder at han betalte 500 kr for hvert kilo hasj som ble innført. Totalt ca. 15 millioner kroner. Jensen nekter for å ha latt seg korrumpere.

Et spørsmål som sikkert blir diskutert på juryrommet er hvor alle pengene eventuelt er blitt av.

Tingretten fant begge skyldig i korrupsjon, men nedjusterte beløpet til 667.800 kroner. Det kan neppe sies å være et betydelig beløp over en periode på ti år. Det er allikevel mer enn tilstrekkelig til å domfelle for korrupsjon.

Kortene legges på nytt.

Hvilke muligheter har Jensen til å bli frifunnet?

Under ankesaken legges kortene på nytt. Juryen skal se helt bort fra det som skjedde i tingretten, se helt i bort fra hva de har lest i avisene eller på nettet, se helt bort fra hva de har sett på TV eller hørt på radio. De skal kun forholde seg til det som fremkommer av bevis under ankesaken.

Likevel, man jo nærmest ha oppholdt seg på en øde øy uten forbindelse med omverdenen dersom man ikke har hørt om saken og kanskje gjort seg opp en mening om den.

Ingen enkel oppgave.

Med en så knusende dom bak seg i tingretten, er det ingen enkel oppgave Jensens tre forsvarere står overfor.

Skal advokatene nå frem med at dommen i første rettsinstans er uriktig og at Jensen er uskyldig i alle anklager, mener jeg at forsvarsadvokatene må dyrke tvilen.

Er det nå så sikkert at Jensen visste om Cappelens virksomhet? Var hasjbaronen kun en kilde og informant for politimannen?

Kan det såkalte blomsterspråket i de mange sms-ene oppfattes som et ordinært kodespråk mellom kilde og kildefører i politiet?

Gjermund Cappelens forklaring er aktoratets hovedbevis mot Jensen. Hvorfor skal juryen tro på en notorisk forbryter og ikke en merittert politimann?

Cappelen har ikke sagt et eneste ord om resten av det kriminelle nettverket sitt – med unntak av hva de selv har erkjent i retten. Hvorfor snakker han villig vekk om sin kildefører i politiet?

Er Cappelens motiv rett og slett strafferabatt?

Jensens siste sjanse.

Dersom forsvarerne lykkes med å skape tilstrekkelig fornuftig tvil rundt disse og andre viktige spørsmål, kan det skape såpass mye usikkerhet hos juryen at den lar tvilen komme tiltalte til gode og svarer nei på skyldspørsmålet.

Men det er ingen enkel øvelse for de tre erfarne advokatene på forsvarerbenken.

Les mer om

  1. Eirik Jensen

Relevante artikler

  1. NORGE

    Direkteblogg: Jensen må belage seg på en ny runde. Juryens kjennelse satt til side av fagdommerne.

  2. NORGE

    Klart for ny rettsmaraton mot Jensen og Cappelen

  3. NORGE

    Jensen-anken til lagmannsretten i november

  4. KOMMENTAR

    Nå er det to fagdommere og fem meddommere som skal avgjøre. Det er nettopp her Eirik Jensen kan ha sin sjanse.

  5. NORGE

    Krever granskning av Eirik Jensen-sakskomplekset

  6. OSLOBY

    Cappelen/ Jensen-saken har kostet over 54 millioner kroner