Kommentar

Erna Solbergs drøm er gjenoppstått | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Trine Eilertsen
    Sjefredaktør

Det er greit for Erna Solberg å ha en til med på laget. Men veien gjennom Stortinget blir ikke enklere før KrF også ser lyset.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sundvolden-erklæringen fra 2013 inneholdt åtte satsingsområder.

Klima var ikke et av dem.

Jeløy-erklæringen inneholder seks satsingsområder.

Klima er et av dem, pluss helt vesentlig i et annet. Fra null til 33,3 prosent, kan de regneglade slå fast.

Det er et symptom på flere forhold. Det første er naturligvis at Venstre er i regjering. Klimagjennomslagene partiet oppnådde på utsiden av regjering i forrige periode, synliggjøres nå på innsiden av erklæringen. Det, og muligheten til å følge opp viktige politikkområder, har vært en viktig del av motivasjonen for Venstres regjeringsdeltagelse.

  • Les også: Vern av Lofoten, Senja og Vesterålen i fire år til.

Modnere Frp

Det andre er at erklæringen er mer moden enn den forrige. Da var Frp i regjering for første gang, og hadde sterkt behov for å vise frem hvorfor i overskriftene i regjeringserklæringen. Da blir smått gjerne stort, mens stort blir smått, vil onde tunger si. Det er å ta i, selv om et stort tema som klima altså glimret med sitt fravær i 2013. «Enklere hverdag for folk flest» er heller ikke med som hovedsatsing denne gangen.

Regjeringserklæringen vitner om en regjering som er i gang med masse, og som ikke vil gi seg i kast med nye, svære reformer og prosjekter. Det skortet ikke på oppstarter i 2014, og utfordringen har lenge vært å lande alle reformene. For Erna Solberg har nettopp det vært en avgjørende motivasjon for en ny, og bredere fundert regjering.

Nå vil Erna Solberg lande alle reformene, skriver politisk redaktør Trine Eilertsen. Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

«Nye», store utfordringer

Jeløy-erklæringen vitner også om en regjering som har eksistert i fire år, som har definert utfordringer for Norge i lang tid fremover. Klimaforpliktelsene, oljeprisfall og omstilling i kombinasjon med eldrebølge og ulike former for utenforskap står der og lyser på toppen av problemlisten. Derfor er inkluderingsdugnaden en nøkkel.

Utfordringene er ikke nye, selv om alt snakket om dem det siste året gir inntrykk av det. Utenforskap har vært en problemstilling i mange år. Norge sliter med å benytte all den potensielle arbeidskraften, i form av innvandrere, deltidsarbeidende kvinner og verdens sykeste arbeidsstokk - skal vi tro fraværstallene.

På dette området har regjeringspartiene allerede snakket seg godt sammen, men her var de allerede ganske enige. Dette er imidlertid et området der det er vanskelig å få resten av Stortinget med seg på så mye. Tiltakene innenfor dette området er en viktig politisk skillelinje, arbeidslinjen betyr ikke det samme for alle.

Klimapartiet Frp

I og med Paris-avtalen og klimaavtalen med EU, er Frp blitt et klimaparti, om det vil eller ikke. Ingen partier kan sitte i en norsk regjering uten å forholde seg til forpliktelsene Norge har inngått. Det eneste Frp kan håpe på, er at velgerne overbevises om at det skjer så å si smertefritt for dem.

Klima og innvandring er avgjørende viktig for både Venstre og Frp, med tidvis motsatt fortegn. Både i 2013 og 2018 har det derfor vært viktig å bruke plass på disse vanskelige temaene, slik at ikke for mye overlates til løpende drift underveis. Å snekre regjeringserklæring er jo enkelt sammenlignet med å håndtere løpende saker som tilhører kjernen til enkeltpartiene. Blant annet derfor er regjeringserklæringen viktigere, jo mindre partiet er. Det som ikke er gjort der, har det med å forsvinne underveis.

Draumen Erna Solberg ber på

«Det er den draumen me ber på at noko videunderleg skal skje», skrev Olav H. Hauge. For Erna Solberg er den draumen et bredt borgerlig regjeringssamarbeid, der også KrF er med. Firepartiløsningen er blitt erklært død og begravet av både Venstre og KrF de siste fire årene, men har nå gjenoppstått i en litt haltende versjon. Spørsmålet er om KrF, etter sin pågående livskrise etter det elendige stortingsvalget, vil vurdere å henge seg på.

Trine Skei Grande uttrykte savnet etter Knut Arild Hareide allerede på Jeløya, men han er nok ikke særlig mottagelig foreløpig. Det betyr ikke at han ikke vil følge med. Selv om det ikke snakkes høyt om det i KrF om dagen, står også regjeringsinntreden på bruttolisten over mulige strategier fremover. Men skal det bli et tema, må Erna Solberg være skikkelig grei med Venstre, så grei at hun risikerer at Frp blir sur. Men heller ikke denne dynamikken er ny for de fire partiene, som nå går inn i en ny samarbeidskonstellasjon.

Les mer om

  1. Kommentar Trine Eilertsen
  2. Erna Solberg
  3. Trine Skei Grande
  4. Siv Jensen
  5. Regjeringen
  6. Solberg-regjeringen

Kommentar Trine Eilertsen

  1. KOMMENTAR

    En hyllest til Utredningsinstruksen

  2. KOMMENTAR

    Politikk handler også om å holde seg for nesen når det trengs

  3. KOMMENTAR

    Erna Solberg nevnte ikke de andre med ett ord

  4. KOMMENTAR

    Siv Jensen trakk teppet bort under SSB-sjefen

  5. KOMMENTAR

    «Den som tror Listhaug har lært, må tro om igjen»

  6. KOMMENTAR

    Eilertsen: Kun Frp kommer styrket ut av denne krisen