Kommentar

Næringslivsjournalistikken står i fare for å havne i et ekkokammer | Einar Lie

  • Einar Lie
    Einar Lie
    Professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo

Tunge økonomisaker ser ikke ut til å bli prioritert i dagens medieøkonomi, der det gamle annonsegrunnlaget har forsvunnet, skriver Einar Lie. Foto: Aftenpostens arkiv // Olav Olsen

Kunnskap er avgjørende for demokratisk kontroll. Den bør nå også dem som ikke betaler seg inn til aviser skrevet for de spesielt interesserte.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I de brede allmennmediene er økonomi- og næringslivsjournalistikken så godt som forsvunnet.

Det er kanskje på tide å gjøre børs til katedral?

Sett i ettertid kan vi fastslå at den kritiske, velorienterte økonomi- og næringslivsjournalistikkens storhetstid i norske allmennmedier ble kortvarig, med en nedtur som er brattere enn det som kan forklares ved den generelle nedgangen i redaksjonell styrke, som LO- og NHO-lederen forleden skrev om her i avisen.

Einar Lie er professor i økonomi ved Universitetet i Oslo. Foto: Olav Olsen

Den vokste gradvis til fra tidlig på 1980-tallet. Også før dette fant vi næringslivsstoff i avisene, særlig i Handels- og sjøfartstidende og Aftenposten, men nesten uten unntak holdt i en servil, respektfull form. Journalister meldte seg høflig når årsresultatet skulle meddeles eller en champagneflaske knuses mot en skipsbaug.

Les også

Facebook og Google ble oppfordret til åpenhet om falske nyheter. Forslaget ble nedstemt av Oljefondets forvaltere.

Det gamle tidsskriftet Farmand var holdt i samme form. Dette var blad for og om næringslivets menn, uten avsløringer, kritikk eller ubehag, men med en eim av cognac, cigarer og dannede salonger over tekst og bilder.

Endringen kom først med Trygve Hegnars Kapital, som fra 1970-tallet av presenterte kritisk, ofte personrettet journalistikk. Nedslaget i de brede dagsavisene kom først i VG, som tidlig på 1980-tallet leverte kritiske saker på høyt nivå. Deretter ble sjangeren flyttet over til Dagens Næringsliv, bygget opp av Kåre Valebrokk etter at han sluttet å skrive i VG.

Den selvstendige, kritiske økonomijournalistikken fikk snart prege flere organer i Akersgata, i andre byer og på Marienlyst.

Vekst og fall

Storhetstiden varte fra tidlig på nittitallet og 15–20 år fremover. Den gang kunne en storinvestering eller strategiendring med konsekvenser for mange arbeidsplasser bli slått opp som det skulle vært snakk om en personkrangel i operaen.

Denne avisen hadde for femten år siden over tredve ansatte i næringslivsredaksjonen, som fylte syv til elleve fulle sider hver dag. Noen egen redaksjon for slike saker har man ikke i dag, og dekningen er svært tynn og tilfeldig.

Men noe er det da igjen, i motsetning til i NRK, der det er vanskelig å få øye på selvstendig redaksjonelt innhold fra næringslivet. Som Civita-leder Kristin Clemet har påpekt, ser mediegiganten med 5,8 milliarder i budsjett og et bredt samfunnsoppdrag ut til å satse nærmest på alt annet enn samfunnsøkonomi og produksjonsliv.

VG har for lengst sluttet med slikt, og Dagbladet har egentlig aldri drevet denne form for journalistikk. Regionavisene følger, så vidt jeg kan se, etter de andre, der økonomistoffet begrenses og delvis outsources.

De siste dagers hellige er de langt mindre avisene Klassekampen og Dag og Tid, som innenfor små ressurser gir godt rom denne typen journalistikk.

Les også

Nå øker NRK-lønningene. Dette tjener de på Marienlyst

Les også

Klassekampen sier opp avtalen med Ny Tid

Nå vil sikkert noen protestere; det drives da fortsatt gravende journalistikk når slike saker dukker opp? Jo da, men det er lite også av dette. Og når redaksjonene slutter å dekke sakene forløpende, faller kompetansen og evnen å skille det viktige fra det uviktige.

Med tanke på leserne, er det også synd at næringslivet bare omtales når Telenor har dummet seg ut i Asia eller man lurer på hva DNB har drevet med i Luxemburg. Dette gir en grunnleggende skjev forståelse av næringslivet.

Man forstår ikke business uten å forstå business as usual.

Økonomi i mediene

Denne utviklingen er drevet av flere forhold i medieøkonomien. Annonsene fra næringslivet er færre. Det kan være vanskelig å skjerme økonomistoff fra kopiering og gjengivelse fra andre, og det er lettere å sette et personlig og redaksjonelt særpreg på kommentar- og featurestoff.

Les også

A-magasinet øker lesertallene kraftig

I tillegg får mange næringslivssaker få brukerklikk, med mindre avisen har vært så heldig å få et oppslag med en Stein Erik Hagen eller Øystein Stray Spetalen som gir sine beste vurderinger av norsk politikk eller verdenssituasjonen.

Spesialisering og isolering

Vi sitter igjen med spesialiserte organer som Dagens Næringsliv og Finansavisen, og noen nye nettsteder, blant dem E24/Dine Penger. Det siste lenkes tidvis opp på VG.nos sider, ellers er dette aviser som leses av spesielt interesserte. Her er det mye stoff om norsk næringsliv, men mindre om økonomisk politikk og nesten ingenting om internasjonal økonomi.

Abonnementsprisen for de to papiravisene er høy. En åpning for bredere spredning har ligget i at personer og institusjoner har kunnet abonnere på spesielle nyheter og oppslag fra norske aviser gjennom tjenesten Retriever.

Finansavisen har aldri vært med i dette, og nå har også Dagens Næringsliv trukket seg, og dermed tettet også dette hullet i betalingsmurene.
Alt dette bidrar til å gi økonomi- og næringslivsområdet preg av et stort ekkokammer for dem som er spesielt interessert i slikt, og har råd til å betale.

De store utfordringene

Kanskje følger det også en mindre oppmerksomhet om produksjon og verdiskapning med de store oljepengene. Dette er i så fall en farlig utvikling.

Rikdommen gir store muligheter, men også stor fallhøyde, særlig når inntektsstrømmen og veksten i budsjettene vil avta. Og klimautfordringene dreier seg minst like mye om økonomi som naturfag:

Utfordringen å finne måter å redusere utslipp som i minst mulig grad går på bekostning av velferd og sysselsetting.

Les også

Aftenposten blir med i internasjonalt samarbeid om klimajournalistikk

I et system der vi velger våre ledere, har jeg liten tro på at vi vil gjøre riktige valg, hvis ikke mediene leverer informerte saker og analyser av økonomi og produksjonsliv.

Behovet for informerte velgere

I tillegg til at økonomi og næringsliv er grunnlaget for fremtidens velferd, er den gode, gamle begrunnelsen for å skrive om dette feltet fortsatt gyldig: Næringslivet skaper inntekt og arbeid, men det konsentrerer også makt og rikdom.

Annonse i Aftenposten i 1917 — da avisene hadde tilnærmet annonsemonopol.

Det nyrike Norge har noen få store internasjonalt orienterte selskaper, til stede over hele verden. Og staten er stor eier. Dette gir et rom for statlig innflytelse, men også for dårlig styring og misbruk av makt hvis ikke kompliserte regler for eierskap overholdes.

Her er kunnskap avgjørende for demokratisk kontroll, og den bør nå også dem som ikke betaler seg inn til aviser skrevet for de spesielt interesserte.

Klikk og katedral

Når avisredaksjonene for noen tiår siden prioriterte sine ressurser, ble det ofte gjort avveininger mellom børs og katedral, mellom stoff som betalte seg, som næringslivsartikler som trakk mye annonser, og det som ikke ga så store inntekter, som artikler om personer og enkeltskjebner.

I dag er situasjonen snudd. Den siste typen saker greier seg brukbart i dagens klikkmarked, mens tunge økonomisaker ser ikke ut til å gjøre det i dagens medieøkonomi, der det gamle annonsegrunnlaget har forsvunnet. Det er kanskje på tide å vurdere å gjøre børs til katedral?

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Journalistikk
  2. Økonomi
  3. Næringsliv
  4. Mediepolitikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Utviklingen av næringslivsjournalistikken er bekymringsfull | Torbjørn Røe Isaksen og Kari Elisabeth Kaski

  2. KOMMENTAR

    Koronakrisen er også blitt en mediekrise. Men det kunne ha vært enda mye verre.

  3. KOMMENTAR

    Åpent brev til NRK

  4. KULTUR

    DN bryr seg ikke om at E24 er størst på nett: – Som å sammenligne poteter og trøfler

  5. DEBATT

    Norsk medieøkonomi er i ferd med å stige opp fra asken

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 15. november