Kommentar

Traumer tidlig i livet kan gi økt selvmordsrisiko. Vi må snakke om hvordan vi møter voksne traumeutsatte | Ingeborg Senneset

  • Ingeborg Senneset
    Journalist

Venstre har fått gjennomslag for en opptrappingsplan for psykisk helse. Det er varslet 400 millioner kroner ekstra til styrking av helsestasjoner og skolehelsetjeneste. En ny helsereform skal flytte mer makt til pasienten. Hva betyr alt dette for en som formulerer en beskjed vennene kan leve med – etter at telefonen er lagt til side og livet slått av? Vibeke Buan

Takk for meg, skrev hun på Facebook og skulle ta livet sitt.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Takk for meg, ser dere i himmelen. Love you.»

I to setninger står alt det du ikke vil lese på Facebook-veggen til noen du vet har slitt med selvmordstanker og som har en historie med selvmordsforsøk, selvskading og sykehusinnleggelser. Skrevet som en ruset person ville tastet det inn med snublende – eller dansende – fingre.

«Ser dere i himmelen». Jeg stirret på telefonen. Hvem skulle jeg ringe? Henne? Ambulanse? Politi?

Overgrep rammer mange

I 2013 sto Christina frem i A-magasinet, og fortalte om sine erfaringer i psykiatrien. Etter å ha møtt behandlingsveggen flere steder hadde hun endelig funnet et behandlingssted som lot henne arbeide med bagasjen hun hadde med seg: År med seksuelle overgrep.

I mai skrev Aftenposten at årlig dør flere av selvmord enn av krig og drap. I artikkelen, som tar for seg oppdatert kunnskap på selvmordsfeltet, står det at «nye teorier for å forstå samspillet mellom psykologi og biologi utvikles med rivende fart innen fagfeltet epigenetikk. En teori er at traumer tidlig i livet, som mishandling og seksuelle overgrep, kan endre hvordan genene reguleres, og føre til økt selvmordsrisiko i voksen alder».

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) rapporterte i januar at i Norge har en tredjedel av kvinner og en tiendedel av menn opplevd seksuelt overgrep i løpet av livet. Flere andre typer traumatiske opplevelser som psykisk og fysisk vold kommer i tillegg.

NKVTS bekrefter også «en klar sammenheng mellom antallet voldskategorier og psykiske helseproblemer for både menn og kvinner».

— Hvorfor må det være så vanskelig?

Senere måtte Christina jobbe hardt for å håndtere livet uten spiseforstyrrelser og selvskading, og for å få den lysten på livet som skal til for ikke bare å overleve, men å leve. I lang tid opplevde hun at hun ikke fikk hjelp selv av profesjonelle, noe som resulterte i to år med diagnoser, medikamenter, selvskading, vrangforestillinger, samtaler og overdoser, hjemsendelser og nye innleggelser.

Drømmejobben var i sikte, et godt liv innenfor rekkevidde. Så kom beskjeden: Behandlingstilbudet skulle legges ned

Vendepunktet kom da hun ble innlagt ved en traumeenhet hvor hun fikk tillit, tid og rom til å jobbe med bagasjen hun hadde med seg etter flere år med overgrep. Hun kom langt, begynte til og med som lærling hos en frisør. Drømmejobben var i sikte, et godt liv innenfor rekkevidde. Så kom beskjeden: Behandlingstilbudet skulle legges ned. Slik beskriver Christina håpløsheten hun nå opplevde:

«Hvorfor tar dere fra oss det som hjelper? Hvorfor kan vi ikke få beholde den? Har vi ikke blitt krenket nok? Igjen må vi brukere kjempe for våre rettigheter. Hvorfor må det være så vanskelig?»

Hva betyr reform og søyler for den enkelte?

Nylig fikk Venstre gjennomslag for en opptrappingsplan for psykisk helse. Tilbud innen psykisk helse i kommunene skal bedres - med fokus på kvalitet, forebygging og samhandling med spesialisthelsetjenesten.

Det er for 2015 varslet 400 millioner kroner ekstra til styrking av helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Omkring halvparten skal gå til rusbehandling og psykisk helse i kommunene.

Det er en lovende start. Tvang er ikke en god løsning for å hindre selvmord - forebygging må være første bud.

Tvang er ikke en god løsning for å hindre selvmord - forebygging må være første bud.Samtidig vil det også være en nyhelsereform å forholde seg til. De mest sentrale tiltakene er innføring av fritt behandlingsvalg innen rus og psykiatri. Det betyr at pasientene selv kan bestemme hvor de vil behandles, privat eller offentlig.

Kronikk:

Les også

Ingen nederlag er verdt å ta sitt eige liv for. Eg skulle berre ønske at nokon hadde fortalt meg det.

Statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie under lanseringen av regjeringens nye helsereform. Jon Olav Nesvold

Reformen består av tre søyler:

  • Fritt behandlingsvalg innen rus og psykiatri
  • Skal kjøpe mer fra private gjennom anbud
  • Øke friheten til de offentlige sykehusene gjennom å fjerne aktivitetstaket på behandling
    Tre søyler – det ser nesten konkret ut. Men hva betyr dette for Christina? Hvilken av disse søylene vil hjelpe Christina og andre å holde seg oppreist? Hva betyr det for landets mange traumeutsatte?

Hva betyr det for de som sitter med Facebook-vinduet foran seg på mobilen, mens de i hodet formulerer en beskjed vennene kan leve med – etter at telefonen er lagt til side og livet slått av?

Ikke snakk, bli ferdig

Christina klarte seg denne gangen. Venner som hadde sett hennes farvel før meg hadde rukket å få tak i akutthjelp. Vi var mange som var klare for å ringe politi eller ambulanse før en blond småbarnsmamma rakk å bli en del av norsk selvmordsstatistikk. Noen dager etter kom disse ordene i samme sosiale medium:

«Jeg prøvde å være sterk og stå oppreist så altfor, altfor lenge. Jeg prøvde å holde masken og overbevise meg selv og alle andre rundt meg om at det gikk bra. Om at jeg var ferdig med det som skjedde med meg. Jeg har prøvd å holde meg hard, skjøvet folk vekk fra meg, jeg skulle ikke være til bry. Det gikk så langt at det nesten gikk galt.

Samfunnet i dag krever at man skal bli ferdig med ting raskt. Og helst ikke snakke om detJeg er lei for det, fryktelig lei for det. Jeg trenger dere og har mye igjen å jobbe med, det må jeg bare innse – og forsøke å stable meg på bena igjen. Det er bare veldig tungt når den eneste plassen jeg har følt meg trygg nå er nedlagt. Lenge har jeg følt på kroppen, og kjenner det ekstra sterkt nå, at samfunnet i dag krever at man skal bli ferdig med ting raskt. Og helst ikke snakke om det.»

Kan vi snakke om det?

Twitter: @Ingeborgborg

Les også:

  1. Les også

    Når pasienter tar livet sitt

  2. Les også

    Tellekantene i det psykiske helsevernet gir ikke friskere pasienter, men økte selvmordstall

  3. Les også

    «Velferdssamfunnet har gitt deg alle alternativ, så når du ikkje oppnår resultatet du ønskjer, så er det din feil.»

  4. Les også

    Tragedie og taushet

  5. Les også

    Selvmordsrefleksjoner og sosiale medier

Les mer om

  1. Vold mot barn
  2. Kultur
  3. Helse
  4. Helsetjenesten
  5. Psykisk helse
  6. Psykisk helsevern
  7. Selvmord

Vold mot barn

  1. NORGE

    Ny studie: 1 av 20 barn utsettes for alvorlig vold i hjemmet

  2. NORGE

    Brudd på hodeskallen og brudd. For første gang er alvorlige voldssaker mot små barn gjennomgått systematisk.

  3. NORGE

    Veterinærer kan være de første som oppdager vold i familier. Nå trekkes de inn i det forebyggende arbeidet.

  4. DEBATT

    Store kompetanseløft i institusjonsbarnevernet | Haakon Cederkvist

  5. NORGE

    Sakkyndig i Martine-saken: – Hun ville ha reagert med smerte

  6. NORGE

    Moren til Martine (1) om tapet av datteren: – Det er et mareritt jeg aldri kommer ut av