Kommentar

Live inne fra livskrisen | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Sjefredaktør

Trude Drevland venter på å få vite om hun blir tiltalt for korrupsjon eller ikke. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Tidligere Bergens-ordfører Trude Drevland direkterapporterer fra en pågående livskrise.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For å ta det med en gang: Trude Drevland er ikke dømt for korrupsjon. Hun er siktet for korrupsjon og venter i disse dager på å få vite om hun også blir tiltalt. Men bare at teksten starter med dette poenget, vil antakeligvis bli oppfattet som et angrep av Drevland. For nettopp medieomtalen fremheves som den kanskje største belastningen av alle de siste årene. Det sier ikke lite, for Trude Drevland har hatt sitt å stri med.

Les også

Her er Drevland-saken i 7 punkter

Bitter mediekritikk

At Drevland har følt mediedekningen som en belastning, er lett å forstå. De fleste ville følt det på samme måte, uansett grad av skyld. Den tunge vektingen av mediekritikken i boken sier imidlertid mer om Trude Drevland enn om mediene. Særlig Bergens Tidende har gjort jobben sin med å drive kritisk journalistikk mot makten i Bergen, med å ettergå opplysninger, med å grave frem ny informasjon. Ubehagelig? Utvilsomt.

Det ville Drevland gjerne vært forskånet fra, og boken er et argument for at personer som henne skal slippe så kritisk mediedekning. Slike som henne vil jo bare vel, er budskapet. Alt som tyder på noe annet er en misforståelse, eller en hukommelsesglipp.

Størstedelen av boken hennes handler da også om å forklare at hun ikke har gjort noe galt. Resten om hvorfor hun gjorde en og annen feilvurdering underveis.

I beste mening

Drevland mener hun ikke har gjort noe galt fordi alt ble gjort i beste mening. I tillegg var godene hun mottok egentlig ikke så interessante. Drevland jobbet for at Bergen skulle bli snuhavn for cruisebåter, og hun engasjerte seg der hun kunne. Hun takket ja til gudmoroppgaven for reder Torstein Hagens skip, og hun gjorde det for å være positiv. At hun tok ut feriedager i forbindelse med dåpen, at sønnen ble med på dåpstur til Venezia, og at datteren ble med på et lite prøvecruise, kan umulig regnes som korrupsjon, i følge Drevland. Det må forstås fordi familien hennes gikk gjennom en vanskelig tid, og trengte noen hyggelige pustehull.

At hun parallelt jobbet med å gjøre det enklere for Hagen å flagge hjem skip, skulle bare mangle. Mange jobbet for det, så her presset hun bare på i kraft av jobben som ordfører, forklarer hun.

Les også

Drevland-saken er også en historie om Bergen | Trine Eilertsen

Privatisert ordfører

Det er ikke grunnlag for å tvile på at Drevland opplevde historien slik. Det er ikke påvist at hun engasjerte seg i Hagens sak for å få et cruise, eller en flytur til Venezia. Men hun synes ikke å skjønne at saken endret karakter det minuttet hun besluttet å gjøre det på fritiden, utenfor ordførerjobben, med familien, uten at det var åpenhet rundt det. Hun forklarer det med at hun ville forskåne kommunen for en komplisert reiseregning - men kommunen har folk som lever av å håndtere omfattende, og tilsynelatende overflødig rapportering. Det må være orden i sakene, og kanskje Drevland må erkjenne at det finnes gode grunner til det.

Det lengste Drevland går i noe som minner om selvkritikk, er i erkjennelsen av at hun begikk noen feilvurderinger underveis. Vi får en grundig innføring i hvorfor, og listen over små og store kriser i privatlivet er lang og troverdig.

Liten forståelse for Trude

Men igjen synes det som om Drevland mener at pressen og omverden nærmest automatisk skal forutsette at det må være noe sånt som ligger bak når byens ordfører roter med fakta og sammenhengen i sine egen historie, når hun ikke snakker sant, eller motsier seg selv. Da skal ikke mediene grave og spørre videre, i forsøket på å finne ut av sammenhengen mellom gudmoroppdrag, goder og politisk påvirkning. De skal bare resonnere at stakkars Trude sliter for tiden.

Denne mangelen på forståelse, som skal bunne i at «alle» jo vet at Drevland bare vil vel, jobber hardt og tar på seg litt for mye, oppleves av Drevland som direkte ondskapsfull. Ja, hun spør til og med om en mann kanskje ville hatt det enklere.

Historien blir bedre med avstand

Drevlands bok skiller seg ut fordi den er skrevet midt i en pågående livkrise. Mannen sitter i fengsel og hun venter på en avgjørelse fra påtalemakten: Vil hun bli tiltalt eller ikke? Hun legger ikke skjul på at en tiltale vil oppleves som en komplett katastrofe. Det er forståelig, og Drevlands dramatiske fall fra toppen er en bok verdig. Den kunne også blitt interessant hvis Drevland hadde fått det hele litt på avstand, og hvis hun ville reflektere mer over Trude Ordfører enn Trude Privatperson. For det er en forskjell.

  • Hør Trine Eilertsen, Sarah Sørheim og Lars Glomnes om denne boken og annet i ukens podkast Aftenpodden. I Itunes og her:
  1. Les også

    Trude Drevland i ny bok: Jeg ble avlyttet av politiet

Les mer om

  1. Trude Drevland
  2. Bergen
  3. Korrupsjon

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Ikke alle dumheter er straffbare | Inge D. Hanssen

  2. NORGE

    Påtalemyndigheten frafaller siktelsen mot Trude Drevland

  3. NORGE

    Oppsagt havnedirektør har søkt samme stilling i Oslo

  4. A-MAGASINET

    Hvordan reise seg etter et av de mest omtalte fallene i norsk politikk?

  5. ØKONOMI

    Havnedirektøren i Bergen får sparken etter omstridt cruisedåp

  6. VERDEN

    Han tapte nesten alt på 90-tallet. Nå er elvebåtrederen fra Nittedal god for 52 milliarder.