Mark Zuckerberg er mektigere enn mange statsledere. Vi må forvente at han deltar i denne samtalen.

Jeg hadde tre mål med mitt åpne brev til Mark Zuckerberg – ”Dear Mark”. Foreløpig er kun to av dem nådd.

Målet ble nådd

For det første ønsket Aftenposten å stanse Facebooks sensur av krigsbildet «Terror of War».

Her nådde vi frem, men det er kun en symbolsk seier. Det fikk bare Facebook til å se det alle andre ser. Dette er en dokumentasjon av krigens redsler – ikke nakenhet.

Det er selvsagt svært vanskelig å lage regler som er forståelige for alle og som lett lar seg håndheve, men svaret på utfordringen kan ikke være et intellektuelt race to the bottom.

Debatten er bred

Mitt andre mål var å stimulere til en bredere debatt om Facebooks stadig mer dominerende rolle som klodens viktigste distributør av nyheter og innhold. Det følger åpenbart problematiske sider med at én aktør har en så enerådende posisjon.

Vi oppnådde dette også. Det er gledelig å se at debatten er internasjonal, og at en rekke ulike aktører tatt del og støtter noen av våre ideer, kritiserer andre og føyer til nye dimensjoner.

Facebook uteblir

Det mest påfallende er likevel, nå som i tidligere debatter, den øredøvende stillheten fra Facebook selv. Riktig nok sendes det ut ferdigskrevne svar som pliktskyldigst leses opp av nyhetsankerene i slutten av innslagene, men noen reell deltakelse eller refleksjon er unntaket mer enn reglen. Her i Skandinavia har Facebook gått så langt at selskapet henviser til et svensk PR-firma for å svare på mediehenvendelser. Firmaet ber oss sitere «en talsmann for Facebook».

Hvor er Zuckerberg?

Det bringer meg over på mitt tredje og viktigste mål - å få Mark Zuckerberg til å engasjere seg personlig i disse spørsmålene. Her har jeg så langt mislyktes totalt.

Stillheten i denne saken er ikke overraskende. Facebook ønsker ikke å bli oppfattet som et medieselskap, kun som en teknologisk plattform. Dette er en skinndiskusjon. Kanskje er ikke Facebook et medieselskap, men det er heller ikke bare en nøytral plattform, noe sensureringen av «Terror of War» tydelig viser.

Statsminister Erna Solberg la ut det ikoniske bildet fra Vietnam-krigen på facebook-kontoen sin, og ble sensurert. Samme kveld snudde Facebook.

Skjermbilde / NTB scanpix

Facebook er portvokter

For et økende antall mennesker er Facebook ensbetydende med internett. Mer enn en milliard mennesker bruker Facebook hver dag. I den grad de besøker andre nettsteder, er det via en lenke fra Facebook. Selv om ikke alle medieselskaper aktivt publiserer på Facebook er det likevel her brukerne deler, møter innholdet og diskuterer. Facebook er, om ikke et medieselskap, en portvokter for alle verdens medieselskap. Mark Zuckerberg er de facto klodens mektigste sjefredaktør. Hans innflytelse overgår den verdens Rupert Murdocher måtte drømme om å få.

Algoritmens styrke og svakhet

Zuckerberg utøver først og fremst sitt redaktørskap ved å ha avanserte algoritmer som styrer hvilken informasjon som vises til hvem. En algoritme kan være en smart, effektiv og pålitelig metode for å rangere innhold, men det har også mulige problematiske sider. Algoritmer som sørger for at brukerne forsynes med stadig mer av det de liker og mindre av det de ikke liker er nyttig når man skal se film på Netflix, men det er et tvilsomt prinsipp for informasjonsflyt i et demokrati.

Algoritmene – regelsett laget av mennesker - hadde selvsagt ikke behøvd å fungere slik. Det er et valg redaktør Zuckerberg gjør.

Polariseringen forsterkes

Algoritmene skaper såkalte «filterbobler», som forsterker en negativ trend i vår tid, den mot sterkere polariserte samfunn. Stadig flere lever i «bobler» der de kun får informasjonen de vil ha og kun snakker med likesinnede. Det undergraver den felles plattformen alle samfunn trenger.

For alle er det viktig å ha tilgang på kvalitetssikrede fakta, på nyheter og på andres meninger. Facebook kan bidra til å gi mennesker mer av dette, men fungerer dessverre ofte motsatt i praksis.

Algoritmen som styrer hva du får av innhold, reglene for hva som er tillatt og måten Facebook håndterer kritikk – alt dette påvirker den offentlige debatten som demokratiene våre hviler på – og for den saks skyld også hvilke muligheter innbyggere i autoritære og totalitære land har til å bedre sin situasjon.

Ulik behandling

Statsminister Erna Solberg ble sensurert etter å ha postet ”Terror of War”. Etterpå fikk hun takkebrev fra Facebooks Sheryl Sandberg. Forfatteren som startet det hele, Tom Egeland, hørte aldri noe, men ble sluppet inn igjen i det stille. Den helt vanlige, og for offentligheten ukjente nordmannen Espen Goffeng, ble utestengt fra Facebook med beskjed om at vedtaket var ”permanent”. Utestengelsen ble gjort om etter at Aftenposten omtalte saken.

Med makt følger ansvar

Facebook lager et fantastisk produkt for hver enkelt av oss, og Zuckerberg har lykkes med å gjøre sitt selskap globalt. Facebook beriker millioner av menneskers liv, også mitt. Det er godt gjort. Og verden har på mange felt blitt bedre. Terskelen for å kunne ytre seg og komme i kontakt er senket. Synspunkter som ingen eller få medier ville formidle tidligere kommer nå frem. Kunstnere og tenkere får et publikum. Slik bidrar Facebook til å styrke ytringsfriheten på viktige felt. Men med størrelse kommer makt, og med makt kommer ansvar.

Vi må kunne forvente at selskapet deltar aktivt i debatten om egen rolle. Den kommer kun i gang når mannen på toppen ønsker den.