Kommentar

De pårørende redder den norske velferdsstaten. Men de får ikke den støtten de trenger | Helene Skjeggestad

  • Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Illustrasjon: Inge Grødum

Det er på høy tid at familiens «usynlige omsorg» blir synlig.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Jeg gruer meg skikkelig til dere blir gamle og trenger hjelp.»

Mitt egentlige upassende hjertesukk kom under en nylig søndagsmiddag med mine foreldre. Mellom klemmer, hjemmelaget middag og utfordrende samtaler, fikk jeg et øyeblikk av fremtidsangst: Alt dette skal en gang ta slutt, og da er det jeg som må stå for varmen, middagen og omtanken.

Min mor svarer slik mødre ofte gjør – beroligende og avvæpnende: «Det er lenge til vi blir så gamle.»

Men det er ikke nødvendigvis så lenge til. Man vet aldri når man går fra å være barn til å bli pårørende. Historiene er rundt oss hele tiden:

  • Kollegaen som hver helg pakker bilen og reiser flere timer for å stelle sin gamle far.
  • Vennen som febrilsk prøver å finne ut alt om lungekreft fordi faren hans nettopp er blitt syk.
  • Venninnen, som hver gang hun lukker døren til huset til sin gamle mor, ikke lurer på om, men når hun faller neste gang.

Er du en av de mange som tar deg av eldre slektninger? Fortell din historie og del dine utfordringer og tips med Aftenposten (også mulig å legge inn anonymt):

110.000 årsverk

Alderdommen er først og fremst hjemme, og der er det varme hender som aldri finner veien inn i et helsebudsjett.

Familieomsorgen – eller pårørendeomsorgen – blir ofte kalt for «den usynlige omsorgen».

Pårørendealliansen – en paraplyorganisasjon som skal ivareta pårørendes interesser og rettigheter – har likevel forsøkt å tallfeste hvor mye omsorg de pårørende yter. All omsorg som gis av pårørende, utgjør i deres regnskap 110.000 årsverk, eller nærmere 40 milliarder kroner i året.

Det tilsvarer omtrent 50 prosent av all kommunal omsorg.

Man skal være forsiktig med å bruke slike omtrentlige beregninger. Dette gjelder dessuten all omsorg, ikke bare for aldrende foreldre. To ting er likevel klart:

  1. I dag dekker familien et stort pleiebehov når et familiemedlem blir eldre og pleietrengende.
  2. Dette behovet blir mer omfattende når eldrebølgen treffer for fullt.

Konsekvenser

I Norge tar det offentlige et stort ansvar, men alle som har en slektning som er blitt eldre og pleietrengende, vet dette: Det er grenser for hva det offentlige kan gjøre. Har man hjelp hjemme i én time om dagen, er det fremdeles 23 timer igjen som skal dekkes opp.

Det finnes mange ulikheter ved det å være pårørende, men ekspertene er enige om en ting: Som pårørende er ens egen helse veldig utsatt. Det gjelder særlig den psykiske helsen.

Det er mye som skal planlegges og tilrettelegges. Mange er redd for å gjøre feil, for ikke å gjøre nok, den der hersens dårlige samvittigheten som nordmenn er i ferd med å bli verdensmestere i.

Tenke langsiktig

I dag – og enda mer i fremtiden – skal teknologi gjøre hverdagen lettere for oss, de nye pleierne. Apper og bevegelsessensorer er gode å ha, men de vil aldri kunne erstatte kanskje det viktigste for den som blir gammel – noen som bryr seg.

Et alternativ er å kjøpe seg ut av tidsklemma. Det må det selvfølgelig være lov til, men det er ikke en løsning for alle.

Særlig ikke for dem som ikke har penger til det. Og hvem er overrepresenterte i lavtlønnede yrker i dag? Jo, det er de samme kvinnene i omsorgsyrkene som Norge er avhengige av for å få den kommunale omsorgen til å gå rundt. Hvis de jobber seg syke på arbeid og på hjemmebane, får Norge et dobbeltproblem.

Tre punkter som må forbedres

Hovedproblemet med dagens pårørendeomsorg er at den ikke ser helheten. Noen snakker om sykehjemsplass som eneste redning, andre om teknologien som kommer en gang i fremtiden.

Det trengs en nasjonal plan for pårørendeomsorg som samler alle disse aspektene og anerkjenner hvor skoen trykker mest.

Et naturlig sted å begynne er forslaget til ny pårørendeveileder som nettopp har vært ute på høring. Denne veilederen beskriver tre hovedproblemer med dagens politikk:

  1. Den syke får ikke nok hjelp og avlasting.
  2. De pårørendes kunnskap blir ikke hørt eller brukt i tilstrekkelig grad.
  3. Den pårørende selv får ikke tilstrekkelig hjelp og informasjon om egen tilstand.

Den gode nyheten: Dette er punkter det er mulig å gjøre noe med.

En god nyhet til: Det trenger ikke å koste så veldig mye penger. Særlig punkt to og tre handler om informasjonsflyt og rutiner.

Den dårlige nyheten: Det krever endring. Helse- og omsorgstjenestene må følge opp veilederen, men dette handler om langt mer enn bare helse og omsorg. I hvor stor grad skal for eksempel arbeidslivet ta hensyn til en arbeidstager som slites mellom småbarn og døende foreldre?

Og minst like viktig: Er vi som skal bli pårørende, klare for å sette deler av vårt eget liv på vent for å bli pleiere?

For planer og veiledere kan bare gjøre en del av jobben. Minst like viktig er det å vise frem den usynlige omsorgen, slik at vi alle kan bli bedre forberedt på en av vår tids dårligst kommuniserte oppgaver.

helene@aftenposten.no

Snapchat: Skjeggesnap

Instagram: Skjeggegram

Flere kommentarer fra samme kommentator? Her er et utvalg:

  1. Les også

    Norge må ikke bli et forbudsland | Helene Skjeggestad

  2. Les også

    Kampen mot retusjering er ikke nok. Det er ikke der vi vinner krigen mot kroppspresset. | Helene Skjeggestad

  3. Les også

    Sommerdebatter på avveie | Helene Skjeggestad

  4. Les også

    Er likegyldighet det beste Norge kan tilby romfolket? | Helene Skjeggestad

Les mer om

  1. Eldrebølge
  2. Eldreomsorg
  3. Familiepolitikk

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Vi elsker velferdsstaten. Kan vi slippe regningen?

  2. KOMMENTAR

    «Jeg forventet at vår metode ville starte en diskusjon. Men det er helt stille. Null respons.»

  3. KOMMENTAR

    «Det er bursdagen min, så det er fint at noen har lyst til å komme på besøk.»

  4. KOMMENTAR

    «Hvis kvinnene ikke begynner å føde flere barn, går staten til slutt tom for penger.»

  5. KOMMENTAR

    Mange av velgerne Ap skal vinne fra Høyre, lever greit med bestemor på anbud

  6. KOMMENTAR

    «Pengepredikanten» viser at det finnes kristne parallellsamfunn | Andreas Slettholm