Kommentar

Stakkars Erna Solberg. Det neigu ikke enkelt å gjøre alle til laks!

  • Joacim Lund
    kommentator

Statsminister Erna Solberg serverer norske godbiter til vietnamesere i sentrum av Hanoi i 2015. Promotering av norsk laks er blitt en obligatorisk seanse når norske politiske ledere er på offisielle besøk i utlandet. Junge, Heiko / NTB scanpix

Menneskerettigheter er ikke Erna Solbergs eneste hodepine når hun drar til Kina for å selge fisk.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

20 prosent dødelighet.

Det var sjokktallet Veterinærinstituttet nylig publiserte i Fiskehelserapporten 2016. En av fem. Det er et redselsfullt tall, enten man snakker om velferd, økonomi, bærekraft eller omdømme, og ville aldri blitt akseptert for noen andre produksjonsdyr.

For mange av oss, inkludert kineserne, kan det få norsk laks til å vokse i munnen.

Les også

Folketrygden surfer på rekorddyr laks

Lakselusen er blitt resistent

Årsaken til den høye dødeligheten er (trommevirvel…) lakselus. En gammel kjenning, for å si det forsiktig.

Lakselus finnes naturlig, men er blitt et problem som har vokst i takt med produksjonen, og har vært en stor bekymring siden begynnelsen av 2000-tallet, da produksjonen økte voldsomt. Lenge kunne problemet holdes i sjakk med medikamenter, men for rundt ti år siden begynte de første tilfellene av multiresistens å dukke opp. I dag er det blitt en dundrende hodepine for både politikere og næringen selv.

Det må stadig sterkere lut til for å få has på lakselusen. Det gir skader og høy dødelighet - som i sin tur kan en av Norges viktigste eksportvarer et omdømmeproblem. Hommedal, Marit / Scanpix

Det er nemlig ikke lenger en økning i antallet lakselus som driver fiskevelferden ned og dødstallene opp, men at lusene er bitt resistente mot stadig flere avlusingskurer. Da må fisken behandles mekanisk, med spyling, børster, ferskvann og varmt vann - og det betyr trøbbel.

En kald fisk

«Dødelighet som følge av behandling og annen håndtering er å betrakte som et alvorlig velferdsproblem», står det i Veterinærinstituttets rapport. Det kan ikke sies tydelig nok.

En ting er et avkortet liv. En helt annen ting er at fisken utsettes for stress ved hyppig håndtering, og får skader i hud og slimhinner som igjen gjør den sårbar for andre sykdommer som dessverre også er blitt helt vanlige i norske oppdrettsanlegg, som pankreassykdom og infeksiøs lakseanemi. De fleste vil være enige i at fiskevelferden er altfor dårlig i mange anlegg, til tross for at også akvakulturfisk omfattes av dyrevelferdsloven.

Stort sprik i feltet

Mange oppdrettere driver svært profesjonelt og med lave svinntall. Det betyr at mange ikke gjør det. Hva skyldes det?

Når jeg snakker med folk i bransjen, mer enn antyder de at enkelte oppdrettere har usunne holdninger til levende dyr i produksjon. Kanskje tenker disse oppdretterne at de får solgt fisken uansett, at de blir påført noe tap uansett, og at de kan kompensere for tapet med å øke produksjonen? Det er i så fall planlegging på gullfisknivå. Det er bedre med en liten fisk i båten enn en stor i fjorden, for å bruke et gammelt ordtak.

Bendiksby, Terje

Mange fisk i havet, men ingen å miste

Tapt fisk er tapt fortjeneste. Bare spør oppdretterne ved Frøya i Sør-Trøndelag, som tapte mye penger på tidlig slakting i høst. Næringen som helhet taper også enormt mye penger på høyt svinn.

Veterinærinstituttes beregninger viser at en halvering av svinnet kunne gitt økte inntekter på mellom 8 og 9 milliarder kroner årlig. Det er mye penger, men slett ikke urealistisk.

Les også

Dette er våpenet som skal ta knekken på lakselusa

Make lakseoppdrett great again!

Regjeringen er opptatt av bærekraftig vekst. Look to Færøyene, sier jeg. Der er dødeligheten i merdene under halvparten av hva den er her. De viktigste årsakene ser ut til å være at de færøyske oppdretterne tar seg tid til å sikre kvaliteten på fisken de setter ut i merdene, og ta vare på dem når de først er der.

Dårlige norske oppdrettere kan dessuten gjerne spionere litt på sine dyktigste norske konkurrenter. De har nemlig forbløffende lite svinn, selv i færøysk målestokk, noe som kan forklares med kompetanse i alle ledd og et utrettelig arbeid for å få bukt med problemet.

Bendiksby, Terje / Scanpix

Det betyr at det er fullt mulig for mange norske oppdrettere å redusere svinnet betydelig dersom de ønsker det. De må bare roe nepa bittelitt og ta vare på fisken de allerede har. Fordi det ligger en stor fortjeneste i det, selvsagt, men også for å unngå at kinesere, nordmenn og alle andre mister tilliten til norsk laks og velger andre varer i stedet.

Ikke det at norsk oppdrettslaks er farlig å spise, lite tyder på det, men fordi bilder av syk og skadet laks er lite appetittvekkende, og fordi mange forbrukere i en transparent virkelighet ikke vil støtte en næring som preges av dårlig dyrevelferd.

Her lukter det fugl

Oppdrettsnæringen er en ung næring som har vært i stor utvikling hele tiden, og hastigheten i den teknologiske utviklingen er høy.

Den norske oppdrettsnæringen vil se annerledes ut om noen år, det er helt opplagt. Spørsmålet er om norsk laks i mellomtiden vil forbli en eksklusiv og ettertraktet vare, eller om den vil fortsette å vokse i munnen.

Det må Fiskeridepartementet og næringen selv svare på nå.

Les mer om

  1. Laks
  2. Færøyene
  3. Frøya
  4. Oppdrettsnæring

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Salget av fersk laks synker som en stein i norske butikker – og lakseoppdretterne ler hele veien til banken. Hva skjer?

  2. LEDER

    Aftenposten mener: På tide med industrialisering av oppdrettsnæringen

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Det haster å rydde opp i lakseoppdretten

  4. ØKONOMI

    Omstridt fisk er blitt milliardindustri: – De dør av sykdommer eller blir spist opp

  5. ØKONOMI

    Dette er våpenet som skal ta knekken på lakselusa

  6. KOMMENTAR

    Spiser du laks? Vet du hvordan den har hatt det?