Kommentar

Lær av Utøya-erfaringene | Per Anders Madsen

  • Per Anders Madsen
    Per Anders Madsen
    Redaktør

Mange av de overlevende etter Utøya trengte hjelp først da det var blitt vanskeligere å få den. Foto: NTB/Scanpix

Mange får problemer lenge etter at de har vært gjennom en krise. Det må det psykiske helsevernet ta høyde for.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Rett etter Utøya-massakren var hjelpen god. Men mange av dem som overlevde terroren, opplevde at tilbudene sviktet etter for kort tid, og at støtteapparatet ikke var tilstrekkelig proaktivt.

Dette er noen av hovedkonklusjonene i en fersk rapport utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Rapporten bygger på intervjuer med flere hundre Utøya-overlevende.

En tilleggsbør

Studien er utarbeidet i etapper, med intervjuer og innsamling av data på ulike tidspunkt. Den har avdekket at det er økt fare for selvmordstanker og selvmordshandlinger hos personer som har vært utsatt for alvorlige traumatiske hendelser.

Noen av de overlevende fra Utøya opplevde ikke at de trengte hjelp før det var gått et år eller to, men da havnet de i helsekøen på vanlig måte, fremgår det av rapporten. Dette ble en tung tilleggsbør.

Dessuten har tilbudet vært for ulikt fra kommune til kommune. Den faglige kompetansen til dem som har jobbet i det offentlige hjelpeapparatet, har svingt for mye. Opplegget med en kontaktperson i kommunen, var godt, men for mange fikk ikke et slikt tilbud.

Må vare lenger

Rapporten avspeiler subjektive inntrykk og opplevelser og feller ikke noen endelig dom over det hjelpeapparatet som ble mobilisert etter 22. juli-terroren. Men en slik studie, som innhenter og systematiserer erfaringer fra dem som selv har brukt hjelpeapparatets tjenester, gir likefull verdifulle innspill til hvordan tjenestene kan bli bedre.

Den viktigste lærdommen er at støtteapparat og behandlingstilbud må vedvare over tid. Hjelpeapparatet må ta høyde for at noen får problemer først lenge etter akuttfasen.

Forebyggende hensyn

Det psykiske helsevernet er best rigget for personer som har en etablert lidelse, ifølge Grete Dyb som har ledet forskningsprosjektet. Utøya, derimot, utløste posttraumatiske reaksjoner som kan utvikle seg til å bli en psykisk lidelse.

Et slikt forebyggende perspektiv risikerer å bli nedprioritert i kampen om oppmerksomhet og ressurser. Konsekvensene av et sviktende oppfølgingstilbud, eller et tilbud som trekkes tilbake for raskt, kan bli uoverskuelige. Tunge for dem som rammes, dyre for samfunnet.

Kampen mot å bli nr. 78

27 år gamle Adrian Pracon overlevde Utøya og har nylig stått frem i NRK og tidligere også i her Aftenposten. Åpenhjertig forteller han om sin kamp for ikke å bli dødsoffer nr. 78 etter 22. juli. Han takket nei til hjelp i starten, men gikk på en kraftig psykisk smell senere. Da han først trengte hjelpen, opplevde han det som vanskelig å få den.

Pracon vil få frem at begrepet nr. 78 representerer en høyst reell fare. Hans historie viser hvor viktig det er at det psykiske helsevernet lærer av de erfaringene som Utøya-studien legger frem.

  • Aftenposten skrev denne lederen etter at Adrian Pracon sto frem og fortalte om sine senvirkninger etter Utøya.
  1. Les også

    Kronikk: Legg Utøya-minnestedet der det skjedde

Les mer om

  1. 22. juli
  2. Utøya
  3. Psykisk helsevern

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Skal Utøya-rammede særbehandles i helsevesenet? | Elisabeth Swensen og Morten Laudal

  2. DEBATT
    Publisert:

    Skivebom om hjelp til Utøya-rammede

  3. NORGE
    Publisert:

    Omfanget av hodepine blant Utøya-ungdommer overrasker forskerne

  4. DEBATT
    Publisert:

    Utøya-filmen er ikke nok for å gi forståelse | Grete Dyb

  5. NORGE
    Publisert:

    Forsker: - Vanvittig høyt antall selvmord blant mennesker som får psykiatrisk behandling

  6. A-MAGASINET
    Publisert:

    Adrian Pracon: «Jeg har brutt meg selv helt ned og bygget meg opp igjen.»