Kommentar

Tåpene i trafikken | Knut Olav Åmås

  • Knut Olav Åmås, spaltist
Det slår meg hver eneste dag hvor mange bilister og syklister som gir blaffen i trafikkregler og sikkerhet, skriver Knut Olav Åmås. Bildet er tatt ved en annen anledning, i 2015.

Det er fint å satse på bedre sykkelveier og sikrere bilveier. Men det er syklister og bilisters egen ukultur som skaper de fleste ulykkene.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Det slår meg hver eneste dag hvor mange bilister og syklister som gir blaffen i trafikkregler og sikkerhet, skriver Knut Olav Åmås. Bildet er tatt ved en annen anledning, i 2015.

Det er de freidige, frekke, egoistiske, aggressive og dømmekraftsvake syklistene og bilistene jeg snakker om.

Det er flest av dem blant bilbøllene, men sykkelsjåvinistene er òg med på å gjøre trafikken farligere.

Og siden sykkeltrafikken øker, og sykkel er høyere prioritert politisk, blir de sistnevnte et tristere fenomen enn noen gang.

Ensidig fokus på veier

Fart, førerfeil og forbikjøringer skaper det overveldende antallet farlige situasjoner og trafikkulykker i Norge – ikke minst forårsaket av skråsikre og frekke mannlige bilister mellom 40 og 60 år.

For både ti år siden og i dag er det likevel sånn at det storparten av samfunnsdebatten om temaet kretser om, er for dårlige og farlige veier. Det handler om midtdelere og flere milliarder til nye veier.

Fint, det – gode, sikre veier er viktig når ulykker først skjer.

Men de skjer – og da veldig ofte som følge av tre faktorer: Adferd. Adferd. Adferd.

Tar seg til rette

Jeg kjører langt hvert år på de viktigste europaveiene og riksveiene i Sør-Norge. Det siste halve året har jeg i tillegg måttet bruke bil ganske mye på kryss og tvers i Oslo-området.

Det slår meg hver eneste dag hvor mange bilister og syklister som gir blaffen i trafikkregler og sikkerhet.

De virker hensynsløse og tenker bare på seg selv. De skaper stor fare for andre. De tar seg til rette.

Knut Olav Åmås.

Her er noen konkrete, fareskapende situasjoner jeg har observert den siste tiden, igjen og igjen:

  • Hvorfor er det bare et fåtall bilførere som gidder å blinke seg ut av rundkjøringene i Oslo? Og hvorfor er det så vanskelig å huske høyreregelen?
  • Hvorfor er det så mange bilister som mener at deres ærend er så mye viktigere enn alle andres at de kan parkere med nødblinklys i sykkelstien – eller uten på fortauet?
  • Hvorfor tror syklisten foran meg at han kan suse forbi bilene som står og venter, og kjøre på rødt tvers gjennom krysset når han faktisk er kjørende?
  • Hvordan tror syklisten som plutselig – mot alle regler – sykler ut i fotgjengerfeltet at jeg uten varsel skal rekke å stoppe for henne?

Svarene er frekkhet. Egoisme. Dårlig dømmekraft.

De skaper fare

Syklister skaper daglig farlige situasjoner i høy fart på gangveier og fortau.

I veibanen oppfører de seg som både kjørende og gående samtidig – overraskende mange tror de kan sykle over fotgjengerfelt uten å vite at de har vikeplikt for alle, også biler og gi blaffen i rødt lys selv om de er å regne som kjørende.

Les også

  1. Oslo blir aldri en sykkelby i verdensklasse | Marius Steen

  2. Professor: Bilister bør ha vikeplikt for syklister

Farten og uforutsigbarheten fikk kommentator Frank Rossavik til å kalle dem «pesten på to hjul» i fjor høst (Aftenposten 3. september).

En som titulerte seg «velmenende syklist», Robert Hval Straumann, innrømmet i ordskiftet at forholdet til trafikkreglene blir slappere og oppførselen «mer offensiv» når du sitter der i tightsen din på setet (7. september).

Samtidig påpekte han et reelt problem: Syklister må hvert minutt forhandle og megle mellom bilister, gående og seg selv – og dette er helt forskjellige trafikkulturer.

Det er sannelig ikke enkelt å takle.

Samtidig må både syklister og bilister selv ta ansvaret for å ha skapt sin egen trafikkadferd.

Farlig smale sykkelfelter

Politikere og veimyndigheter kan alltid gjøre mer. Deres forsøk på å skape egne fysiske rom for syklistene er foreløpig halvhjertet.

Så syklistene har ikke noen lett hverdag i norske byer.

Oslo satser offensivt, men sykkelfeltene starter og slutter bedrøvelig brått mange steder.

Dessuten er de fleste så smale at de er direkte fareskapende.

Oslo satser offensivt, men sykkelfeltene starter og slutter bedrøvelig brått mange steder

Ikke til å undres over at mange i stedet sykler på fortau og gangveier. Norge er visstnok et av to land (Island er det andre) der sykling på fortau er lov. Det skaper mye risiko for fotgjengerne.

Da er alternativet å kaste seg ut i veibanen og forholde seg til bilister som ikke tar hensyn, irriterte bussjåfører, aggressive taxisjåfører og andre yrkesbilister med dårlig tid og humør.

Det er dessverre syklistene som taper denne tøffe tevlingen: De pådrar seg relativt sett mange flere personskader enn andre trafikanter og er kraftig overrepresentert ut fra andelen de utgjør av all trafikken.

I 2015 inntraff 44,6 prosent av skadene med sykkel, mens 27,2 prosent rammer bilister. Men bilistene utgjør 60 prosent av trafikantene, syklistene bare 5 prosent.

Tallene kommer frem i en undersøkelse Helsedirektoratet nylig har lagt frem, av tre forskere ved noe som heter Nasjonalt traumeregister og Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi.

Det er jo to passende navn når vi tenker på alle de skadde syklistene, men dessverre også med tanke på de mange nestenulykker skjødesløse syklister utsetter fotgjengere for.

Altfor mye om de fysiske forholdene

Mange ulykker skyldes de aggressive syklistene selv. Veivesenet har funnet at de syklende er medvirkende i 87 prosent av ulykkene i årene 2005–2012.

Men debatten går, som når det gjelder bil- og motorsykkelulykker, altfor mye og ensidig på de fysiske forholdene. Så også med Helsedirektorat-undersøkelsen. «Jobbsyklistene lever farlig» skriver traumeforskerne Olav Røise, Trond Dehli og Ida Svege i Dagens Næringsliv 21. april.

Norsk trafikk er ikke tilrettelagt for syklister, og det er behov for å endre trafikkregler og gi syklister større rettigheter, mener de.

Biler kan få vikeplikt for de syklende. Slik er det i Danmark; i København finnes det nå flere sykler enn biler i bygatene.

Bilførernes feil

Statens vegvesen skal ha skryt for å ha begynt å snakke spissere om «fart og førerfeil».

Nylig fortalte Trygg Trafikk at uoppmerksomme sjåfører var hovedårsaken til dødssommeren på veiene i 2016.

Flere og flere blir mer uoppmerksomme i trafikken, ikke minst fordi de betjener mobilen, sjekker e-post og sender SMSer.

Det gjelder privatbilister, men utrolig nok også yrkessjåfører. Dagbladet fortalte 5. august i fjor om en NSB-bussjåfør som snakket i håndholdt mobil mens han manøvrerte en full buss mellom Oslo og Lillehammer.

Forbikjøringer på de store tofelts hovedveiene i landet er trolig det fenomenet som skaper flest risikosituasjoner.

Flere og flere blir mer uoppmerksomme i trafikken, ikke minst fordi de betjener mobilen, sjekker e-post og sender SMSer

Det skaper mye stress for andre at noen hele tiden ligger tett bak og presser. De aggressive ser fartsgrensene som et forslag. Dessuten tror de 80-sone gjør det helt OK å kjøre i minst 80 uansett vær og føre, og de blir ampre når noen av oss faktisk mener det faktisk er nødvendig å kjøre litt saktere når sikten er dårlig eller føret trøblete.

Det som sjokkerer meg mest med forbikjørings-ukulturen, er at den er så unødvendig. Du kommer marginalt raskere frem. Ca. ett minutt sparer du på en mil hvis du kjører i 90 fremfor i 80.

Hva skal vi kalle disse bedrøvelig store trafikantgruppene jeg skriver om, blant norske bilister og syklister? De er tåpene i trafikken.

Denne setningen er oppdatert med at syklistene har vikeplikt for alle:

I veibanen oppfører de seg som både kjørende og gående samtidig – overraskende mange tror de kan sykle over fotgjengerfelt uten å vite at de har vikeplikt for alle, også biler og gi blaffen i rødt lys selv om de er å regne som kjørende.


På Twitter: @KnutOlavAmas

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Knut Olav Åmås har skrevet mer om veier og trafikksikkerhet:

«Døden på norske veier»

«Villskapen på veiene»

Les mer om

  1. Knut Olav Åmås
  2. Sykkel
  3. Trafikk
  4. Sykling