Kommentar

Infiltratør, men også en provokatør?

  • Per Anders Madsen
    Per Anders Madsen
    Redaktør

Christian Høibø jobbet i ti år som PST-kilde. Foto: Hans O. Torgersen - Aftenposten

Dette må avklares etter Brennpunkt-programmet om overvåking.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det var ikke hverdagskost NRK bød på tirsdag kveld. Men Brennpunkt-dokumentaren «Infiltratøren» etterlot flere spørsmål enn svar.

Politiets sikkerhetstjeneste vervet Christian Høibø som informant i 2002. Han var kommet på innsiden av ytterliggående miljøer på venstresiden, i utgangspunktet for å bruke informasjonen i journalistisk arbeid. Da han ringte PST for å få en kommentar til opplysninger han satt på, ba PST i stedet om et møte. Slik begynte karrièren som infiltratør, ifølge dokumentaren.

I mange år var han aktiv i Blitz-miljøet og andre organisasjoner på ytterste venstrefløy. Han var med i demonstrasjoner og sloss mot politiet, han ble arrestert og fikk også en dom for vold mot offentlig tjenestemann. Samtidig fôret han PST med opplysninger om miljøene han var en del av.

Ikke overraskende

Hva som egentlig var Høibøs motiv, forblir uklart. Rik er han i hvert fall ikke blitt. Visse holdepunkter får man når han i dokumentaren betegner dobbeltspillet med uttrykk som «berusende» og «fryktelig spennende».

Per Anders Madsen Foto: Signe Dons

Viktigere enn hva som drev ham, er de spørsmålene programmet reiser om PSTs prioriteringer og arbeidsmetoder.Det er ikke overraskende at PST knytter til seg informanter for å følge med i hva som rører seg i ytterliggående politiske grupper. PST samarbeider dessuten med tilsvarende tjenester i andre land, og de miljøene Høibø fikk innpass i, har hatt kontakt med ekstreme grupper på venstresiden i Europa som er langt mer voldelige enn det vi har sett i Norge.

Instruksen

Samtidig skal PST ikke drive overvåking på grunnlag av holdninger eller meninger. PST-instruksen slår fast at «opplysninger om en person ikke kan behandles kun på bakgrunn av hva som er kjent om personens etnisitet eller nasjonale bakgrunn, politisk, religiøs eller filosofisk overbevisning, fagforeningstilhørighet eller opplysninger om helsemessige eller seksuelle forhold.»

Høibø skal ha kopiert medlemslister og abonnementsoversikter. Men mer avgjørende enn at PST eventuelt mottok slike opplysninger, er hva som skjedde med dem etterpå.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes sa i Politisk kvarter i går at PST «arkiverte» slike opplysninger fra Høibø. Hvis dette er riktig, har PST gått ut over sine hjemler, og vi værer en ny overvåkingsskandale. Men PST avviste i går at slike lister er blitt registrert, og Brennpunkt ga heller ingen dokumentasjon for en slik påstand.

Forholdet surnet

Forholdet mellom Høibø og PST surnet i løpet av fjoråret. Bakgrunnen var tilsynelatende at Høibø også klarte å infiltrere den antiislamske og ytterliggående høyregruppen Norwegian Defence League via dens britiske søsterorganisasjon. Ifølge Høibø selv, fikk han en posisjon som gjorde ham i stand til å manipulere organisasjonen.

Men PST var ikke så interessert. Høibøs påstand: PST retter søkelyset mot venstre, ikke høyre.

Igjen skal man være litt varsom. Som journalist og forfatter Kjetil Stormark har vært inne på kan PSTs kalde skulder være politifaglig begrunnet. Det er altfor risikabelt at en person infiltrerer en gruppering på ytterste høyrefløy etter først å ha vært på innsiden av Blitz og Internasjonale sosialister.

Dessuten sitter ikke en PST-informant med noe i nærheten av et helhetsbilde, noe som også kommer tydelig frem i dokumentaren. PST kan ha andre kilder i høyremiljøene som gjorde Høibø mindre verdifull som informant.

Provokatør?

Hvor aktiv var Christian Høibø? Var han selv en pådriver for de demonstrasjonene dokumentaren viste bilder fra, og som endte med voldsomme sammenstøt med politiet?

Dette må avklares. Hvis han selv tok initiativ til ulovlige handlinger, var han ikke bare en infiltratør, men også en provokatør. I så fall har PST et problem. Høibø er kanskje en person som ikke så lett lar seg styre, men PST har åpenbart et ansvar når kildeforholdet har vart i ti år.

Behov for svar

I Stortinget i går gikk justisminister Grete Faremo langt i retning av å avvise at PST har politisk slagside. Noe annet ville vært oppsiktsvekkende.

Like fullt er det skapt et sterkt behov for å få svar på de spørsmål og uklarheter Brennpunkt-programmet hvirvler opp. For under 20 år siden avslørte Lundkommisjonen omfattende, ulovlig overvåking av den politiske venstresiden i Norge. Denne arven veier tungt når det nå fremsettes påstander om at noe tilsvarende fortsatt kan pågå. En del av denne arven er også at de hemmelige tjenestene har vært mest opptatt av det ekstreme venstre, mens det ekstreme høyre har hatt et langt større voldspotensial.

Derfor er det eneste riktige skrittet videre at Stortingets tilsynsorgan, EOS-utvalget, gransker Høibø-saken slik det legges opp til. Dette er nødvendig av hensyn til samfunnets tillit til PST.

  1. Les også

    Rødt reagerer sterkt på PST-overvåking

  2. Les også

    Politisk brudulje etter politiinfiltrasjon

  3. Les også

    Journalistlaget vil ekskludere medlem

  4. Les også

    Faremo: Ikke tegn på at PST har brutt instruksen

  5. Les også

    - Er det riktig å bruke en uerfaren 19-åring med ADHD og Asperger til å infiltrere et miljø?

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    EOS-utvalgets kontroll med PST svekkes | Eldbjørg Løwer

  2. NORGE

    PST presenterer ny trusselvurdering

  3. NORGE

    – Jeg savner også tiden da Sian sto på en bruskasse og ingen brydde seg

  4. A-MAGASINET

    Adel Khan Farooq er journalisten som satt seg i bilen med terrordømte Ubaydullah Hussain

  5. DEBATT

    Thorkhildsen mener hun gjennomfører en åpenhets- og tillitsreform. Jeg mener hun river ned mye av det som er bygget opp

  6. KOMMENTAR

    Forstå verden, forstå religion