Kommentar

Hat og kjærlighet i århundrer

  • Halvor Tjønn

Ludvig XIV dominerte Europa fordi Tyskland var delt. De Gaulle fikk et nært forhold til et delt Tyskland. For en makthaver i Paris har et samlet Tyskland alltid vært vanskelig

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den 2. desember 1805 feiret Napoleon sin kanskje største triumf på slagmarken ved Austerlitz, en småby i det nåværende Tsjekkia. Den østerrikske og russiske hæren ble slått sønder og sammen.

Napoleon kunne dominere Europa fordi Tyskland var splittet i flere stater. Det store geopolitiske gjennombruddet for Frankrike var Tredveårskrigen fra 1618 til 1648. Frankrike, et katolsk land, kastet seg inn i krigen på de tyske protestantenes side. Makthaverne i Paris ville forhindre at Tyskland forente seg under én sterk hersker. Takket være fransk innsats ble den tyske keisermakten redusert til ingenting. Tyskland ble i mange hundre år splittet opp i et utall fyrstedømmer.

Inngripen utenfra

Med Tyskland eliminert som geopolitisk stormakt var det utelukkende ved hjelp av engelsk og russisk inngripen man kunne hindre at Frankrike skulle dominere det europeiske kontinentet. Det skjedde i flere omganger. I den europeiske syvårskrigen, som egentlig var den første virkelige verdenskrigen, ble Frankrike fratatt sine kolonier i Amerika og India. Napoleon kunne, noen år etter triumfen ved Austerlitz, kun slås ved felles innsats fra britisk og russisk side. I slutten av mars 1814 red den russiske tsar Aleksandr I inn i Paris. Bak ham red den prøyssiske — det vil si den nordtyske - kongen Friedrich Wilhelm III.

Samlingen av Tyskland under prøyssisk ledelse i annen halvdel av 1800-tallet bar varsel om de store katastrofene Frankrike skulle møte. Først kom den fransk-tyske krigen i 1870-71, der den franske hæren ble slått. For å gjøre ydmykelsen fullkommen for franskmennene ble kong Wilhelm av Preussen utropt til tysk keiser i speilsalen i Versailles - av alle steder.

Så kom den første verdenskrig, en krig der tyskerne var i ferd med å overrenne Frankrike på nytt. Gjennom fire år måtte Frankrike, som fra før hadde lave fødselstall, gjennomleve en nedslakting av sine unge menn som manglet sidestykke i historien. I juni 1940 kom det tyske revansjeoppgjøret. I løpet av få uker brøt det franske forsvaret sammen. Frankrike ble okkupert av erkefienden Tyskland.

Den 8. mai 1945 sluttet de europeiske borgerkrigene. Etter den datoen har vi ikke hatt noen store krigsoppgjør på europeisk jord hvis vi ser bort fra krigene i eks-Jugoslavia på 1990-tallet. Men det betyr ikke at nasjonale interesser har sluttet å spille en hovedrolle i europeisk politikk. For enhver makthaver i Paris vil forholdet til Tyskland stå sentralt og vice versa.

General Charles de Gaulle og Tysklands forbundskansler Konrad Adenauer så dette klart da de i 1963 undertegnet den fransk-tyske vennskapsavtalen, en avtale som sementerte det tysk-franske tospannet. Utviklingen i EU har siden vært styrt av hva franskmenn og tyskere er blitt enige om. Så har det vært opp til de andre medlemslandene å henge seg på eller koble seg av.

Førstefiolinist

De Gaulle undertegnet vennskapsavtalen i 1963 med et delt Tyskland. I mellomtiden er Tyskland samlet til én stat og er blitt førstefiolinist i den europeiske konserten. Da François Hollande landet i Berlin tirsdag, møtte han en tysk leder med betydelig mer økonomisk og politisk tyngde enn det han selv har. Til tross for at europeisk politikk er blitt adskillig mer sivilisert enn i tidligere århundrer, har det aldri vært lett for en fransk leder å innta den posisjonen.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Donald Trump skal ha noe av æren for at EU seiler i medvind.

  2. VERDEN

    Snøkrabber, FN og norske soldater i Litauen: Slik preger første verdenskrig oss i dag

  3. KRONIKK

    Kronikk: Trump og forsvaret av Europa | Øyvind Østerud

  4. KOMMENTAR

    EU lar seg ikke stoppe av brexit

  5. KOMMENTAR

    Denne mannen trenger noen gode stunder under EM

  6. KOMMENTAR

    Krigen som skulle gjøre slutt på alle kriger | Einar Lie