Sektens forskrudde logikk

En kvinne er drept, en mann er skadet. Tre personer i det samme miljøet er fengslet, siktet for ugjerningene. Likevel slutter menigheten i Knutby fullt opp om sine arresterte venner. Hvordan er det mulig?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mønsteret har gjentatt seg i ulike sekteriske grupper: En sterk leder forvalter sannheten, mennesker flokker seg rundt ham, normal sunn skepsis forsvinner, både liv og lære sklir ut i det ekstreme, mens gruppen murer seg inne fra verdenen utenfor. Voldsomme spenninger bygger seg opp. Til slutt eksploderer det. Ofte går gruppen i oppløsning og medlemmene spres, mange som psykiske vrak uten sosialt fotfeste. Men vi har også sett langt mer tragiske utganger, så som masseselvmord og gassangrep. Denne gangen er det drap. Filadelfia-menigheten i Knutby er ingen vanlig pinsemenighet, hvor trosfeller kommer og går uten spesiell dramatikk. I stedet beveget menigheten seg så langt ut i det ekstreme at den fikk alle karakteristiske kjennetegn på en sekt. Og i en sekt opphører vanlige spilleregler for organisert menneskelig samkvem. I stedet oppstår et miljø hvor all form for maktmisbruk kan få gode kår, ja, hvor ofte maktmisbruket er selve kjernen i det indre liv.Jevnlig har avhoppere fra sekter stått frem med rystende beskrivelser av hvordan de ble hjernevasket og fikk sine liv ødelagt. Vi har fått høre om unge mennesker i Oslo som lånte hundretusener for å gå på kurs i Scientologikirken. Tidligere medlemmer av Jehovas Vitner og Smiths Venner har mistet all kontakt med nær familie. I Moon-sekten får norske ungdommer tildelt ektefelle fra en pastor i Sør-Korea.

Kjennetegn

For sekten har full kontroll over medlemmene. Og virkemidlene som brukes, er ofte de samme:

Sannheten finnes kun i sort og hvitt. I en sekt er det aldri rom for nyanser. Det finnes ingen gråsoner; budskapet er absolutt. Derfor må enhver tvil umiddelbart angripes. Medlemmet settes "under behandling" og må erkjenne sin synd. Den som ikke vil innordne seg, blir utstøtt.

Ledelsen har absolutt autoritet og er alene om å forvalte sannheten.Sekteriske bevegelser har nesten alltid én sterk lederskikkelse som svært mye av gruppens liv organiseres rundt. Han — bare sjelden er det en kvinne - er anklager og dommer og får en nærmest guddommelig status. Autoriteten begrunnes gjerne med at lederen har spesielle åpenbaringer fra høyere makter. Å stille spørsmål ved lederens autoritet, fører til øyeblikkelige sanksjoner.

Sekten har full kontroll over medlemmenes sosiale liv.Å være med, krever hele deg. Vanligvis forventes at medlemmene bruker all fritid på sektens aktiviteter. Den enkelte omsluttes av svært tette sosiale nettverk. Samtidig uttrykkes ofte en sterk skepsis, og noen ganger forbud, mot å knytte vennskap utenfor gruppen. Flere sekter nekter medlemmene å ha kontakt med skeptiske familiemedlemmer.

Samfunnet utenfor oppfattes som fiender.Medlemmene drilles i forskjellen på "oss" og "verden". De læres opp til å forvente og tåle forfølgelse. Angrep utenfra blir oppfattet som en selvfølgelig del av en åndskamp hvor de selv står på den rette side og de andre representerer ondskapens krefter. Tvil er utelukket i en slik gruppe. Medlemmet skal ikke mer enn antyde skepsis før straffen rammer. Det kan være timelange avhør med pastoren. Noen steder må medlemmet stå i skam foran menigheten og be om unnskyldning. Alle skal få vite at det er et syndig menneske, en som har trosset Guds vilje. Resultatet er at medlemmene holder kjeft, fortrenger tvilen og lar være å stille spørsmål.Å slutte er knapt et alternativ når alle vennene og familien er med i bevegelsen. Medlemmet vet at i det øyeblikket han bryter ut, stenges alle broer. Ingen vil snakke med ham lenger. Nettverket raser sammen. I tillegg kommer frykten for de dramatiske konsekvensene ved ikke å følge den rette lære. I nesten alle sekter innpodes medlemmene med hvordan katastrofen vil ramme alle som ikke lytter til Budskapet. Derfor skal det ofte svært mye til før medlemmer bryter ut av det sterke fellesskapet i en sekt. Så lenge det er mulig, fornekter de tvilen, selv overfor seg selv. Kritikk og rystelser - ja, selv et drap, har vi sett - kan prelle av og noen ganger bare forsterke sektens egen forskrudde logikk. Når så bruddet til slutt kommer, kanskje etter massivt press fra familie utenfor, blir det nesten alltid svært dramatisk. Medlemmet går fra venn til fiende og mister på et øyeblikk alt han har bygget sitt liv på. For en del blir bruddet så brutalt at de mister grepet over sitt eget liv.

Maktmisbruk

Religion spiller på noen av de mest ømfintlige strengene i menneskers liv. Når religiøse grupper går over til å bli sekter, med en autoritær leder, åpnes det opp for maktmisbruk. Maktmisbruket blir ekstra farlig fordi det gis en religiøs begrunnelse. Dermed kveles motstanden. I stedet for å protestere, ledes medlemmene til å tolke overgrepene som et utslag av Guds vilje. Et sekterisk miljø vil nærmest som en refleks trekke seg inn i seg selv når det opplever en tragedie som i Knutby. Samfunnet utenfor blir en truende fiende som angriper hele deres livsgrunnlag. For lederen og menighetens liv er vevet sammen så tett at et brudd knapt er tenkelig. Faller lederen, faller også menigheten.

Artikkelforfatteren har tidligere

skrevet boken "Religion til salgs.

Søkelys på Scientologikirken" (1993)