Kommentar

Knut Olav Åmås: Tro og liv

  • Knut Olav Åmås,
    leder av Mediemangfoldsutvalget

I Norge er det nå 120.000 registrerte katolikker, med arbeidsinnvandrere mange titusener flere, skriver Knut Olav Åmås. Her fra en messe i St. Olavs kirke i Oslo. Foto: STEIN BJØRGE

Katolisismen er den raskest voksende religion i Norge. Da må den også forstås innenfra.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg er ikke religiøs, men mener religion er et ytterst sentralt sosialt, kulturelt og historisk fenomen å gripe. Derfor har jeg de siste dagene lest norske katolikkers «årsskrift for religion og samfunn», Segl: 325 sider i stort format.

Knut Olav Åmås.

I Norge er det nå 120.000 registrerte katolikker, med arbeidsinnvandrere mange titusener flere.I det siste er det kommet frem i mediene at tallene har svulmet litt vel raskt. En del innvandrere er automatisk blitt registrert som katolikker uten nødvendigvis å være det.

Mangelen på kirker er uansett kritisk for norske katolikker, ikke minst på grunn av arbeidsinnvandringen. Køene er lange, til et stadig stigende antall messer.

Medlemssituasjonen var en annen for bare 25 år siden, i 1989. Men akkurat det året var det faktisk også køtilstander, og da for pave Johannes Paul 2 på norgesbesøk. Jeg reiste ens ærend fra Bergen, nysgjerrig på hans messe på Festningsplassen i Oslo, og husker spesielt ordene «Se ikke på våre synder, men på Din kirkes tro.»

Problemer i kø

Offentligheten er ofte mest preget av alt ståket rundt religionene. Og den katolske kirke har sannelig nok å jobbe med av utenom-religiøse problemer, overgrepssaker og menneskefiendtlig ukultur.

Den katolske kirke som maktinstitusjon må selvsagt analyseres kritisk, kontinuerlig. Men ingen religioner jeg selv kjenner i Norge er heller bedre til å invitere samfunnet inn, på tvers av livssyn og geografi.

En av dem som gudløse/gudfrie jeg nylig har møtt hos katolikkene, er kardinal Rodriguez fra Honduras. Han er ansvarlig for å reformere styringen av den katolske kirke – sannsynligvis en av verdens tøffeste jobber fremover.

Slike prosesser blir først interessante hvis du prøver å forstå religionen innenfra. Det gjør årsskriftet Segl . Det selvkritiske blikket er imidlertid ikke påtrengende.

LES OGSÅ:

Les også

Den katolske kirke erkjenner ulovlig medlemsregistrering

De ferske katolikkene

To av de mest interessante tekstene i Segl er imidlertid samtaler med mennesker som nylig er blitt katolikker.

Den ene er spesielt overraskende: Ekteparet Birgitta og Ulf Ekman er nemlig grunnleggerne av den karismatiske, frikirkelige menigheten Livets Ord, som siden 1980-tallet har etablert tusen menigheter i Øst-Europa. De har savnet sterkere lederskap i det frikirkelige miljøet.

Den andre samtalen, full av innsikter og utsyn, fører den skarpe skribenten og teologiforskeren Eskil Skjeldal med forfatteren Jon Fosse. Tittelen «Slabbedasken, ytst på kanten» gjenspeiler selvironisk Fosses syn på å bli inkludert i «det store samfunnet av heilage», der han ser seg som en gratispassasjer. Fosse mener det har eksistert et religiøst trekk ved egen diktning helt fra første bok. Som Franz Kafka ser han bøkene sine som – en bønn.

Religionen er del av hans skriving, og skrivingen er blitt til religion for ham.

Knut Olav Åmås er direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Han er spaltist i Aftenposten annenhver uke, og skriver da på egne vegne.

Les flere kommentarer av Knut Olav Åmås:

Les også

  1. «Under det internettet du kjenner så godt, finnes et skjult, hemmelig nett.»

  2. «Folk sier at ingenting er umulig, men jeg gjør ingenting hver dag»

  3. Når innvandrere virkelig skal integreres, drar man 1000 av dem samtidig til Galdhøpiggen

Les mer om

  1. Kultur