Kommentar

Likhet for loven må også gjelde nazister | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Den svenske delen av Den nordiske motstandsbevegelsen fotografert under en demonstrasjon i Stockholm i 2013. Foto: Jessica Gow / TT / NTB scanpix

Nok en gang blir nazister hindret i å benytte seg av sin lovlige ytringsfrihet.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er avskyelige saker Den nordiske motstandsbevegelsen holder på med.

Holocaustfornektelse og eksplisitt antisemittisme, forsvar for apartheid og utstrakt borgervern. En ekstremt illiberal holdning til seksuelle minoriteter. Hyllesten til Adolf Hitler foregår uten blygsel – i deres øyne en «folkehelt og frihetskjemper» hvis livsverk gir disse folkene «inspirasjon og motivasjon».

En halvtime på foreningens nettside er som å stirre ned i menneskehetens avgrunn.

Bra at rasismeparagrafen finnes

I Norge eksisterer forbud mot hatefulle ytringer. Den såkalte rasismeparagrafen er mye diskutert, men det er en god ting at den finnes, og ikke minst at politiet har brukt den mer aktivt de siste årene.

Denne innskrenkningen i ytringsfriheten er til for å hindre forfølgelse av minoriteter. Men bekjempelse av hatefulle ytringer handler også om å sikre reell ytringsfrihet for utsatte grupper. Om all rasistisk hets tillates, kan det bli så belastende for minoriteter å ytre seg offentlig at de i praksis ikke gjør det.

Det holder altså ikke at ytringsfriheten eksisterer på papiret, om man reelt sett ikke kan gjøre bruk av den.

Sterkt vern av politiske oppfatninger

Forbudet mot hatefulle ytringer rammer neppe innholdet på disse nazistenes nettsider.

Nøyaktig hvor grensen går, vurderes fra sak til sak, men i norsk rettspraksis er vernet av det man kan kalle politiske oppfatninger, veldig sterkt. Mange europeiske land har valgt å kriminalisere for eksempel holocaustfornektelse, men nynazister i Norge kan hevde slikt på sine nettsider uten å risikere straff.

På ett område ser likevel ytringsfriheten ut til kun å eksistere på papiret for dem. Norske nazister ser ikke ut til å ha mulighet til å demonstrere.

  • Les også: Høyreorientert til bokhandel i Oslo – trues av boikott og demonstrasjoner

Lovlig formål med demonstrasjonen

29. juli skulle Den nordiske motstandsbevegelsen marsjere i Fredrikstad. Parolen var «knus homolobbyen» – et nedslående budskap, men like fullt et lovlig formål.

Dette mobiliserte motkrefter i form av en planlagt folkefest «for mangfold og kjærlighet». Nå blir ingenting av dette noe av. Politiet trakk tilbake tillatelsen til nazistene av sikkerhetshensyn. Blant motdemonstrantene fantes krefter som var villige til å ty til voldelige aksjoner for å stanse demonstrasjonen, ifølge politiet.

Avlysningen er svært problematisk. Det er altså mulig å true noen til taushet i Norge ved å utvise vilje til å bruke vold. Enn så lite sympati en har med nazister, må også de få benytte seg av sine rettigheter.

Skal de nektes å demonstrere, må det være fordi loven endres, for eksempel slik at organisasjonen som sådan forbys. Ikke fordi politiet ikke klarer å besørge tryggheten når de ytrer seg offentlig.

Strengt tatt kan heller ikke politiet på forhånd slå fast at ytringen er ulovlig, siden Grunnloven forbyr forhåndssensur.

Problemer med utsettelse

At søknaden om motdemonstrasjon også er avslått av politiet, blant annet av frykt for høyreekstrem vold, gjør ikke saken bedre.

Øst politidistrikt har vært opptatt av at nazistene skal få demonstrere en annen gang, for eksempel til høsten. En årsak til avslagene var også at det passet dårlig med potensielt gateslag en travel lørdag i fellesferien.

Men problemet med å vise til motdemonstrasjoner og fellesferie er at det neppe noen gang vil passe bra å ha nazister marsjerende i gatene. Hva som skulle tilsi at mobiliseringen blant anti-nazistene vil være svakere til høsten, er høyst uklart.

Forbud også forrige gang

Ekstra problematisk er avlysningen fordi det ikke er første gang nazisters demonstrasjonsrett innskrenkes.

Forrige søknad fra nynazister om offentlig demonstrasjon kom tilbake i år 2000. Det vakte bestyrtelse. Etter mye frem og tilbake forbød Oslo-politiet til slutt Boot Boys å marsjere på Rudolf Hess’ dødsdag fordi de plutselig hadde funnet ut at den kræsjet med andre arrangementer.

Utfallet også den gang ble altså at det var for vanskelig å sørge for nazisters lovfestede ytringsfrihet.

Dyrt, men viktig

Dersom «knus homolobbyen», holocaustfornektelse og Hitler-hyllest først skal være lov, er det avgjørende å legge til rette for at alle i praksis får mulighet til å målbære slike avskyeligheter, også i demonstrasjons form.

Hvor grensene for ytringsfriheten går, er diskuterbart. Men at ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfriheten må gjelde alle, er det ikke. Likhet for loven like viktig som disse frihetene.

Selvsagt er det ingen drømmesituasjon for noen politimester å få en slik søknad på sitt bord. Det er mulig det ville blitt fryktelig dyrt for politiet å sørge for tilstrekkelig sikkerhet.

Men av og til koster det en del å forsvare ytringsfriheten.

Les mer om

  1. Kommentar Andreas Slettholm
  2. Rasisme
  3. Ytringsfrihet
  4. Politiet