PST skjerper tonen

PST vil styrke arbeidet mot fremmed spionasje. Men det blir ikke lett å få nok støtte til et digitalt grenseforsvar.

Fremmed etterretningsvirksomhet mot Norge kan ha «stort skadepotensial.» Datanettverkoperasjoner vil være en integrert del av virksomheten, slår Politiets sikkerhetstjenesten (PST) fast i årets trusselvurdering.

Disse årlige rapportene gir ikke noe entydig bilde av hvordan PST analyserer situasjonen. Det mest interessante er å se hvordan disposisjon og ordlyd endrer seg over tid.

Og da blir trenden tydelig. Truslene fra spionasje trappes opp, terrorfaren i Norge noe ned.

PST hever stemmen betraktelig i sin spionadvarsel. Som de to siste årene rettes søkelyset mot Russland og Kina, men både kapasitet og skadepotensiale fremheves sterkere, særlig innen digital spionasje.

Du kan lese hele trusselvurderingen her.

Tettere samarbeid med E-tjenesten

Den miltitære E-tjenesten og PST samarbeider tettere enn før for å møte et trusselbilde som er flytende, uoversiktelig, grenseoverskridende - og ikke minst digitalt. Samarbeid på kontraterrorfeltet følges opp innen kontraetterretning.

Dette er riktig og nødvendig, men reiser samtidig nye spørsmål om grenseoppgang og hjemmelsgrunnlag. Det fikk vi et tydelig eksempel på i fjor da Stortingets EOS-utvalg påpekte at det er behov for at Stortinget klargjør lovverket for E-tjenestens virksomhet.

E-tjenesten kan i dag skaffe seg i opplysninger om hvem nordmenn har kontakt med i utlandet via e-post, telefon og Facebook. Også nordmenn som oppholder seg i Norge, kan bli utsatt for slik etterretning.

Forslaget om et digitalt grensforsvar i E-tjenestens regi aktualiserer de problemstillingene denne overvåkingen reiser. PST mener et digitalt grenseforsvar er påkrevd.

Et slikt forsvar har potensial for detaljert overvåking av personer som befinner seg i Norge. Mulige endringer i E–tjenestens arbeidsmetoder reiser altså personvernspørsmål som har vært knyttet til PSTs virksomhet. Dette er noe nytt.

Får en tung jobb

Det søkelyset PST nå retter mot spionasje, har flere siktemål. Det er ment som en advarsel, men også uttrykk for et håp om at forvaltningen, forskningsinstitusjoner og bedrifter skjerper bevisstheten om truslene både de og samfunnet kan bli utsatt for.

«Vårt mål er å få en omforent situasjonsforståelse,» sa PST-sjef Benedicte Bjørnland da hun la frem trusselvurderingen onsdag.

Men sikkerhetstjenestene vil få en tung jobb med å utvikle en omforent situasjonsforståelse dersom det også skal inkludere det digitale grensforsvaret. Den ene kritiske høringsuttalelsen etter den andre har kommet, fra advokater, dommere, Datatilsynet, Helse-Norge og Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Alle peker på personvernhensyn.

Stadig vanskeligere med oversikt

Vi så det også i debatten om EUs datalagringsdirektiv. Innsigelsene er mange, tunge og relevante mot overvåkingstiltak som ikke er tilstrekkelig treffsikre eller under betryggende kontroll.

Hvert enkelt tiltak kan isolert sett fremstå som berettiget, særlig de som knyttes opp mot en farligere sikkerhetspolitisk situasjon. Men steg for steg blir grensene flyttet. Det blir stadig vanskeligere å ha oversikt over all den virksomhet som involverer kontroll og overvåking av digitale spor.

Digital spionasje er det all grunn til å ta alvorlig. Men skal myndighetene få tilstrekkelig støtte til mottiltakene, må all overvåking analyseres i sammenheng og i full bredde

Vår lederartikkel om det digitale grenseforsvaret kan du lese her

Her kan du lese E-sjef Morten Haga Lundes svar til vår leder