Kommentar

God stemning ved veis ende | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Slike bomiljøer er vanlige mange steder i USA. Ofte utskjelt - men ikke uten sosiale kvaliteter. Foto: trekandshoot / Shutterstock

Savner du trivelige bomiljøer og godt naboskap? Flytt til en blindvei!

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg er oppvokst i en blindgate. Det har ikke preget meg i nevneverdig grad, men ifølge den amerikanske sosiologen Thomas R. Hochschild var jeg blant de heldige.

Hochschilds prosjekt er like enkelt som det er fascinerende. Han har intervjuet beboere i enden av blindgater og spurt dem om forholdet til naboene. Så har han spurt det samme til folk som bor langsmed veiene.

Variasjonen var påfallende: Hver tredje blindveisbeboer oppga at vennskapet med de nærmeste naboene var viktig. Bare fem prosent av dem som bodde langs en vei, svarte det samme. Mer enn dobbelt så mange hadde lånt ting av naboene sine innerst i blindgater som dem som bodde andre steder.

  • Les også: Solgte leilighet på Løkka, fikk denne villaen for samme prisen

Kontroversielle funn

Aller best naboskap fant Hochschild ved blindveier som ender i en rundkjøring. Den runde formen innbyr til sosial samhandling, og skaper et fellesområde som rett og slett gjør det lettere å møtes, ifølge Horschchild.

I amerikansk byplanlegging er forskerens forsvar for blindgater kontroversielle. Etter krigen ble mange urbane områder i USA bygget i en blindgatestruktur som nå stort sett sees på som ineffektive, lite miljøvennlige og også mindre trafikksikre.

Innvendingene er ikke ubetydelige. Og som forskeren selv sier: «De fleste av disse har med logistikk å gjøre. Men jeg tror ikke kritikerne har tatt innover seg de sosiale fordelene ved blindgater».

Et forsvar for torget

Hochschilds funn er interessante. De sier noe om hvordan det som kan virke som ganske tilfeldige løsninger kan ha stor innvirkning på folks liv. Ingen av dem forskerne snakket med hadde flyttet til en blindgate fordi de trodde naboskapet ble bedre der. Det bare ble sånn.

Det skal sies at forskning utført i Connecticut ikke automatisk er gyldige for norske forhold. Men hvis man ser stort på det, bekrefter Hochchilds forskning at folk liker og trives i en av de eldste urbane strukturene menneskeheten har funnet på: Torget. Konseptet «felles, avgrenset og ikke for stor plass med bebyggelse rundt» har vært populært i noen tusen år.

Så kan man spørre seg hvor interessert vi nordmenn egentlig er i å kjenne naboen. «Kjekke og greie naboer» er slike vi ikke ser så mye til. Men forskningen er ganske entydig på at godt naboskap virker positivt på opplevd helse, og til og med reduserer dødsrisikoen ved hjerteinfarkt.

Ifølge SSB er det gode nabolag først og fremst å finne på bygda i Norge. Hvis du vil bo i byen, kan det være en god idé å lete innerst i en gate uten gjennomgangstrafikk.

Les mer om

  1. Byplanlegging
  2. Befolkningsvekst
  3. Forskning og vitenskap