Kommentar

Når roboter skriver nyhetene

  • Joacim Lund
    kommentator

Robotene er på vei inn i journalistikken. Noen nyhetssaker kan de skrive uten menneskelig assistanse, men deres fremste egenskap vil være å legge til rette for god, undersøkende journalistikk i en tid med trange redaksjonelle budsjetter. Foto: JOACIM LUND

I mange år har vi journalister skrevet om hvordan roboter tar over arbeidsplasser. De færreste av oss hadde trodd at de skulle ta over våre egne.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Da California ble rystet av et jordskjelv mandag denne uken, hadde Los Angeles Times en nyhetssak med detaljert informasjon om skjelvet ute på sine nettsider i løpet av et par minutter. Skrevet av Ken Schwenke, sto det. Men Schwenke var ikke på jobb. Han purket og sov, hjemme i sin egen seng. Saken var skrevet av en robot.

Publisering uten mennesker

Til det amerikanske mediekompetansesenteret Poynter Institute forklarer Schwenke at han begynte å jobbe med en algoritme, en serie operasjoner som utføres etter matematiske beregninger, etter det store jordskjelvet utenfor kysten av Japan i 2011. Nå er den god nok til å kunne publisere enkle nyhetssaker, og har fått navnet Quakebot.

Nyhetssaker publisert lynraskt, helt uten at mennesker er involvert. Er dette nyhetsjournalistikkens fremtid?

Når et jordskjelv blir registrert, sender et varslingssenter ut en e-post til alle som abonnerer på tjenesten. E-posten inneholder informasjon om styrken på skjelvet, dybden, klokkeslettet det inntraff og de geografiske koordinatene. Er skjelvet kraftig nok til at det har nyhetsinteresse, plasserer Quakebot dataene inn i en tekstmal, legger teksten inn i avisens publiseringssystem, legger på et bilde, et kart der episenteret er markert, og legger saken klar til publisering på nettavisens forside.

Det går an å se for seg en rekke lignende roboter. Som skriver om trafikkulykker, skred, ekstremvær eller andre ting. Nyhetssaker publisert lynraskt, helt uten at mennesker er involvert. Er dette nyhetsjournalistikkens fremtid?

Trange tider

De tradisjonelle medienes redaksjonelle budsjetter har ikke vokst de siste årene, for å uttrykke det forsiktig, og mange frykter for den kostbare gravejournalistikkens fremtid, både her i Norge og i resten av verden.

Journalistene har sannsynligvis fortsatt noen gode år igjen.

Men kan god journalistikk også være god butikk? Det var spørsmålet The Atlantics toppsjef Scott Havens åpnet sitt foredrag med under verdens største teknologikonferanse, South by Southwest i Texas, tidligere denne måneden. Havens mente at kvalitetsjournalistikk fortsatt er en god forretningsmodell.

God journalistikk får gode lesere med vilje og evne til å betale for innhold, den deles av seg selv i sosiale medier, og den bygger merkevare. Og så blir vel spørsmålet, da, om roboter kan lage god journalistikk.

Billig gravejournalistikk

Journalistene har sannsynligvis fortsatt noen gode år igjen. Roboter kan lage rask journalistikk, det er det ingen tvil om, men jeg tviler på at de vil lære seg å skrive spesielt leseverdig med det første. Journalister har alltid samlet og analysert data, men det robotene kan gjøre bedre enn dem, er å samle inn og behandle enorme mengder data lynraskt, knuse tall ned til lettfattelig grafikk og gi et makeløst utgangspunkt for gravejournalistikk av utsøkt kvalitet til en billig penge. En som har forstått det, er Nate Silver.

Alt kan måles

Virker navnet kjent, kan det være fordi statistikeren, journalisten og forfatteren Silver spådde riktig valgresultat i samtlige stater i det amerikanske presidentvalget i 2012. Silver ble tatt inn under New York Times’ trygge vinger, han skrev bestselgerboken The noise and the signal, og ble kåret til en av klodens 100 mest innflytelsesrike mennesker av Time magazine.

Alle norske medier snuser på det, ingen er kommet spesielt langt

Nå står Silver imidlertid på egne ben (støttet av ESPN) med nyhetsnettstedet fivethirtyeight.com. Han har ansatt 20 journalister, og dekker politikk, økonomi, vitenskap, livsstil og sport. Alt Silver gjør, har sitt utgangspunkt i den nyvunne tilgangen til store mengder data og effektiv tallknusing. Vi nærmer oss fremtiden.

Omstridt

I Norge er datastøttet journalistikk i sin spede barndom. Alle norske medier snuser på det, ingen er kommet spesielt langt, og i alle fall ikke like langt som Nate Silver. I USA har Silver imidlertid utløst en stor mediedebatt.

Han har kritisert nasjonens viktigste meningsbærende stemmer for å synse og mene på tynt empirisk grunnlag. De har svart med å kalle Silver en monoman matematiker med sjokkerende forakt for filosofi, moral og vesentlighetskriterier, manglende interesse for urett og diskriminering, og frykt for å ta stilling til noe som helst.

Andre har uttrykt at store forventninger ble til skuffelse da Silver lanserte fivethirtyeight.com i forrige uke. Men få tviler på at Nate Silver, Ezra Klein og en håndfull andre teknologisk anlagte hoder i amerikanske medier er i ferd med å stake ut kursen for nyhetsjournalistikkens fremtid. Robotene kommer.

PS: Denne saken er skrevet av et menneske.

  1. Les også

    Nei, Tybring-Gjedde, du er ikke et offer

  2. Les også

    Fornuft, følelser og kjøp av sex

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Forsker: – Oppsiktsvekkende at mediene nå gransker hverandres arbeid

  2. KULTUR

    Stig Inge Bjørnebot ble den første robotjournalisten i Norge

  3. KRONIKK

    Forskere og institusjoner forsøker å sko seg på «Skjelvet»

  4. KULTUR

    Medieekspert om VG-rapporten: – Det ville være feil om Steiro måtte gå

  5. VERDEN

    Nå kan russiske journalister og bloggere bli stemplet som «utenlandske agenter»

  6. DEBATT

    Kvinner og menn fra Tysfjord fortalte om seksuelle overgrep. Det hadde ikke skjedd om journalistene behandlet dem som Giske-varslerne