Kommentar

Inge D. Hanssen: Bevisførselen i saken mot Eirik Jensen er ferdig. Nå gjenstår eksamen.

Historisk rettsavgjørelse i Borgarting lagmannsrett.

Presseoppmøtet var stort da ankesaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen startet 28. august i fjor. Lise Åserud / NTB scanpix

  • Inge D. Hanssen (rettskommentator)

Ankesaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen startet i Borgarting lagmannsrett 28. august i fjor.

Nå er bevisførselen ferdig – og partene er klare for eksamen: Tirsdag begynner prosedyrene.

Aktoratet er først ute, deretter forsvarerne. Begge har halvannen rettsdag til disposisjon.

Rettsbelæring

Tirsdag i neste uke holder rettens administrator sin rettsbelæring. Når den er ferdig, trekker juryen seg tilbake for å avgjøre skyldspørsmålet for Eirik Jensen. Er han skyldig? Eller mener de ti lege menn og kvinner at det ikke er bevist at han er skyldig etter den alvorlige tiltalen?

For Jensen betyr det i klartekst at han enten får en pensjonisttilværelse som fri mann eller at han må sone en dom på 21 års fengsel. I så fall er livet slutt, har han selv sagt.

Les også

Eirik Jensen: – Jeg tør ikke tenke på utfallet

Hemmelig stemmegivning

Det er bare Jensens forhold juryen skal ta stilling til. Skyldspørsmålet for Cappelens del ble avgjort i tingretten, men han har anket straffeutmålingen på 15 års fengsel. Han mener strafferabatten bør være langt høyere. Prosedyren om hans straff blir avholdt etter at juryen har avgjort skyldspørsmålet for Jensen.

For at Jensen skal kunne dømmes, må minst syv av de ti jurymedlemmene stemme for domfellelse. Er bare seks medlemmer overbevist om skyld, skal han frifinnes.

Stemmegivningen i lagretten er hemmelig; vi får ikke vite stemmetallene. Lagrettens ordfører svarer kort og godt nei på spørsmål om skyld – eller «ja, med mer enn seks stemmer».

Det er ikke som i en del andre land, for eksempel USA. Der består juryen av 12 medlemmer og det kreves enstemmighet for å kunne finne en tiltalt skyldig. Blir man ikke enig, må saken prøves på nytt med en annen jury.

Siste jurysak

Juryordningen er som kjent nedlagt her i landet, og dette er siste gang en jury avgjør skyldspørsmålet i en straffesak. Det gir saken en ekstra dimensjon. Ordningen har vært en sentral del av norsk strafferettspleie helt siden 1887.

Aktorene fra Spesialenheten for politisaker, Jan Egil Presthus og Guro Glærum Kleppe, er først ute med sin prosedyre. De vil, naturlig nok, anmode juryen om å tolke bevisene slik påtalemyndigheten gjør og derfor svare ja på skyldspørsmålet.

Les også

Inge D. Hanssen: Riksadvokatens vitneprov får neppe noen betydning når juryen skal avgjøre skyldspørsmålet

Indisier

Hovedbeviset mot Jensen er forklaringen til Gjermund Cappelen. Spørsmålet er hvordan juryen vil bedømme troverdigheten til en person som har innrømmet å ha smuglet tonnevis med hasj til fedrelandet.

Aktoratet vil nok hevde at de har fremlagt en rekke indisier som støtter opp om Cappelens forklaring – at Jensen ved sin løpende støtte og bistand har gitt Cappelen inntrykk av at han og hans virksomhet hele tiden har vært under beskyttelse av politimannen.

Dette skal etter aktoratets oppfatning blant annet ha skjedd ved hjelp av de mange tekstmeldingene Jensen sendte Cappelen.

Under ankesaken har forsvarerne – og ikke minst Jensen selv – vært langt mer offensive og fremoverlent enn i tingretten, skriver rettskommentator Inge D. Hanssen. Morten Uglum

Grov korrupsjon

Påtalemyndigheten mener dessuten å kunne bevise at Jensen har mottatt verdier for 2,1 millioner som gjenytelse i form av kontanter, klokker og oppussing av det etter hvert så berømmelige badet. Cappelen på sin side hevder at han i løpet av en periode på 20 år betalte omkring 15 millioner kroner til politimannen.

Jeg ser ikke bort fra at juryen vil lure på hvor alle pengene er blitt av dersom den skal legge Cappelens forklaring til grunn. Spørsmålet er hvilken betydning det kan få.

Etter all sannsynlighet får vi høre både fra aktoratet og fra forsvarerne at juryen ikke må vurdere hvert enkelt bevis eller indisium for seg, men vurdere det totale bevisbildet. Det er vel det eneste partene kan enes om. Forsvarerne leser bevisbildet helt annerledes enn aktoratet.

Offensive forsvarere

Under ankesaken har forsvarerne – og ikke minst Jensen selv – vært langt mer offensive og fremoverlent enn i tingretten. Blant annet har forsvarerne utarbeidet sine egne tidslinjer som de mener viser at Jensen ikke har vært i stand til å beskytte hasjinnførslene til Cappelen.

Den fornuftige og forstandige tvil skal som kjent komme enhver tiltalt til gode, og det vil overraske om ikke forsvarerne vil dyrke tvilen i prosedyren. Hvert enkelt jurymedlem skal være overbevist om skyld for å stemme for at Jensen skal dømmes.

Uansett utfall får vi ingen begrunnelse for juryens svar.

Det er svakheten ved juryordningen og hovedbegrunnelsen for at den er fjernet.

Les mer om

  1. Eirik Jensen-saken
  2. Eirik Jensen
  3. Gjermund Cappelen
  4. Krim

Eirik Jensen-saken

  1. NORGE

    Borgarting lagmannsrett: Eirik Jensen blir ikke løslatt

  2. NORGE

    Ingen fengslingsavgjørelse for Eirik Jensen i dag

  3. KOMMENTAR

    Den største politiskandalen i fredstid er et faktum

  4. POLITIKK

    Lederen av justiskomiteen: – Dommen mot Eirik Jensen er dypt alvorlig

  5. NORGE

    Eirik Jensen dømt til 21 års fengsel

  6. NORGE

    Eirik Jensen ble dømt. Her er bakgrunnen for saken.