Kommentar

Demokratisk koldtbord i kommunene

  • Trine Eilertsen
    Sjefredaktør

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) er avhengig av folkeavstemninger for å få gjennomført reformen sin. Larsen, Håkon Mosvold

Folkeavstemninger er et enkelt svar på store spørsmål. Nå kan de bremse kommunereformen.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ordføreren i Ålesund, Eva Vinje Aurdal (Ap), er i ferd med å ta den uoffisielle norgesrekorden i kommunesammenslåing. Eller, rettere sagt, i intensjon om kommunesammenslåing.

På andreplass finner vi for tiden de åtte kommunene i Nordhordland, som også har en intensjon om å slå seg sammen.

Les om ordførerne som kan skape norgeshistorie :

Les også

Hun har flørtet med alle naboene - og kan bli historisk

Lager vi stemningsrapporter om kommunesammenslåing basert på disse eksemplene, ser det riktig lyst ut for kommunalminister Jan Tore Sanner (H) og Regjeringens reformplaner. Inntrykket er at reformviljen sveiper over landet og at kommunegrensene lever i farlige tider.

Vi oppsummerer reformen så lang t:

Les også

Slik blir det nye Norgeskartet - sjekk om din kommune blir slått sammen med naboen

Spørsmål på tvers av partigrensene

Det har da også skjedd mye — på intensjonsnivå. Mens høsten var preget av dystre spådommer for gigantreformen, har ettervinteren avdekket større vilje enn kritikerne mente å skimte i kommune-Norge.

At samtalene pågår mellom kommunene, skulle bare mangle. Det er de pålagt å gjennomføre, og selv et reformunnvikende Arbeiderparti støtter den delen av arbeidet.

Arbeiderpartiets forhold til kommunereform har vært tema flere ganger :

Les også

Støre kan kvele en reform han trenger

At Sanner kan krysse av for stadig flere intensjonsavtaler, er heller ikke så overraskende. Det finnes mange lokalpolitikere som ser nytten av færre og større kommuner og som mener at det har skjedd et og annet i Norge siden forrige reform, i 1964.

Den innsikten går på tvers av partier. Senterparti-ordførere kan jobbe intenst for sammenslåing, mens Høyre-ordførerne ikke alltid er den drivkraften Regjeringen skulle ønske seg.

Hva mener innbyggerne — egentlig?

Den store spenningen knytter seg til fasen etter intensjonene, når innbyggerne skal si sitt.

Stortingsflertallet mener at sammenslåinger skal skje frivillig. Innbyggerne i den enkelte kommune skal bestemme hvorvidt et sentralt ønske om en nasjonal styringsreform blir noe av. Men hvordan finner kommunepolitikerne ut hva innbyggerne egentlig mener?

  • Før valget viste NRKs ordførerundersøkelse at halvparten av ordførerne åpnet for tvang

Aftenposten mener at enkeltkommuner ikke kan ha vetorett i en nasjonal styringsreform:

Les også

Kommuner i nødvendig forandring

Ikke opplagt med folkeavstemning

Folkeavstemning er den mest åpenbare metoden. Mange kommuner vil gå for den metoden, men ikke alle.

Ordfører Knut Olav Omholt (Sp) i Lardal kommune mener folkeavstemning er overflødig.

Hans poeng er at innbyggerne har fått si sitt om en mulig sammenslåing med Larvik gjennom spørreundersøkelser, folkemøter og vissheten om at det ville bli tema da de gikk til valgurnene under kommunevalget i fjor høst.

Da fikk sammenslåingsforkjemperne 11 av 17 plasser i kommunestyret. Omholt mener det representative demokratiet dermed viser at det fungerer.

Valgoppslutning viktigere enn valgresultat

Når kommunene først har hatt folkeavstemning, er spørsmålet hvordan kommunepolitikerne skal forholde seg til resultatet.

Avstemningene er rådgivende, og noen steder er oppslutningen om folkeavstemningen blitt et tema.

Kun 40 prosent av innbyggerne i Lindesnes prioriterte å stemme over hvorvidt kommunen skal slå seg sammen med Marnardal og Mandal, og av de 40 prosentene mente 57 prosent at sammenslåing er en dårlig idé.

Ja-folkene mener dermed at kommunen ikke kan la avstemningen avgjøre, ettersom bare en fjerdedel av innbyggerne står bak nei'et. Det fungerer kun i de kommunene der politikerne på forhånd har varslet at valgoppslutning blir en del av vurderingen.

Nyttige spørreundersøkelser

Noen kommuner nøyer seg med innbyggerundersøkelser. Fordelen med disse er at innbyggerne kan bli stilt flere spørsmål og gi et mer sammensatt bilde av hva de ønsker seg.

Er innbyggerne mot en hver sammenslåing, eller spiller det en rolle hvilke kommuner de skal slås sammen med, hvilke oppgaver kommunene skal løse og hvordan funksjoner blir fordelt geografisk?

Undersøkelsen kan være langt nyttigere enn en folkeavstemning i bakkant av en opphetet debatt om et enkelt ja/nei-spørsmål.

Utfordringen er, som i Lardal, at det er vanskelig å nekte innbyggerne en folkeavstemning hvis mange nok engasjerer seg sterkt nok.

Det er ikke gitt at det er mer demokratisk med folkeavstemning enn med andre former for forankring. Men det er enklere å vise til for politikere uten kraft og vilje til å kjempe for endringer som ikke gir avkastning de første par årene.

Tidligere kommunalminister Gunnar Berge (Ap) har ment skarpt om både reformen, Høyre og sitt eget parti:

  1. Les også

    Erna Solberg i glasshus

  • Interessert i politikk? Hør ukens politiske podkast, Aftenpodden. Hør og abonner via Itunes på telefonen din her, via desktop her, eller lytt herfra med ett klikk:

Les mer om

  1. Kultur
  2. Kommunereform

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Å tvinge sammen kommuner er trolig rykket et skritt nærmere

  2. KOMMENTAR

    Folkeavstemninger kan være dypt udemokratiske

  3. SID

    Jeg savner ungdommen i debatten rundt kommunereform! | Gjertrud Nordal

  4. POLITIKK

    Fire uker før fristen: Se om din hjemkommune vil slå seg sammen med naboen

  5. POLITIKK

    Lokalt Ap-opprør mot Støres nei til kommunereform

  6. NORGE

    Frykter offentlig IKT-krøll som følge av kommunereformen