Kommentar

Kostnaden ved svenske #metoo-tilstander | Helle Stensbak

  • Helle Stensbak
    Samfunnsøkonom

Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

#Metoo kan begrense skadelig adferd og således utløse samfunnsøkonomiske gevinster, men det avhenger av at bøller ikke får okkupere kampanjen.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Etter #metoo beskyldte noen svenske kjendiskvinner navngitte kjendismenn for seksuelle overgrep og delte det i sosiale medier. Svenske aviser fulgte opp med å publisere de angittes navn, bilder og rykter, og utløste mediedrev, trusler, tap og hatske konflikter.

Etter dette gikk journalist Lina Makboul i SVT kritisk gjennom både aktivisters og mediers handlinger i et Uppdrag granskning-program. Hun ble møtt med karrierens hittil skitneste motangrep, men var likevel inne på noe: Ni svenske medier ble felt for presseetiske overtramp og Makboul ble nominert til Årets journalist i Europa.

Les også

#Metoo har virket

Omfattende skader

Feilgrepet med ikke å sikre anonymitet, førte til omfattende skader både på enkeltpersoner og på debatten i vårt naboland. Fredrik Virtanen, en av de uthengte, utgir snart bok. På norsk, fordi ingen svenske forlag tør.

Det er synd at #metoo er så betent i Sverige. Om kampanjen forvaltes ordentlig, gir den nemlig mulighet til å redusere noen menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader.

#Metoo var en kaskade av vitnemål der omfanget var så overveldende at det ikke lenger ble mulig å avfeie at seksuell trakassering er problematisk adferd. #Metoo er strengt tatt ikke mer enn det.

Misbrukt til gatejustis

#Metoo gir ingen rett til å etablere uformelle domstoler på sosiale medier. #Metoo ødelegger heller ikke for flørting eller kjærlighet. Men i krangelen angripes kampanjen fra begge kanter. Noen misbruker den til gatejustis, mens andre klager over at den sauser sammen flørting med voldtekt og gjør det beste i livet forbudt.

Les også

Jeg var pissredd for å si noe som kunne oppfattes som kontroversielt | Øystein Stene

#Metoo overrasket mange menn, men nesten ingen kvinner. Det kan være et tegn på at bare noen trår over grensene, at de handler skjult, og at hver enkelt av dem forurenser karrieren for flere kvinner. Det kan også vitne om at de fleste menn oppfører seg ok. De som forsvarer frekk adferd med at «menn bare er sånn», tar nok feil. Normalen for menn er å opptre ordentlig.

Gyldig å påtale

Giske-, Leirstein- og Tonning Riise-sakene er omtalt som deler av #metoo. Men #metoo skaper ikke konflikt mellom personer eller skitten maktkamp i politiske partier. Slike ting skyldes mennesker og har foregått lenge. #Metoo gjorde bare maktmisbruk i seksuell form synlig. Dermed ble det gyldig å påtale også dét som uakseptabel adferd.

At navn blir offentliggjort sammen med alvorlige beskyldninger som ikke er rettslig bevist, er farlig, men ikke nytt. Det skjedde i Yssen-saken og i flere andre, og det er medienes ansvar å trekke sunne grenser for publisering. Det gjorde de ikke i Sverige etter #metoo.

Mediedrev er en straff

I statistikk opererer man med type 1-feil; å dømme en uskyldig; og type 2-feil; la være å dømme en skyldig. Type 1-feilen er alvorligst, og derfor skal man ansees som uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Mediedrev mot noen er ikke en dom, men det er like fullt en straff og kan koste, både for enkeltmennesker og for samfunnsdebatten. #Metoo kan begrense skadelig adferd og således utløse samfunnsøkonomiske gevinster, men det avhenger av at bøller ikke får okkupere kampanjen.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. #metoo
  2. Seksuell trakassering
  3. Overgrep
  4. Journalistikk
  5. Sverige
  6. Presseetikk

#metoo

  1. DEBATT

    Arbeiderpartiet skal være ledende på likestilling, men er det slik?

  2. NORGE

    Bok om LO beskriver trakassering, fyll og sexkjøp

  3. KULTUR

    Tomas Espedal etter kritikken om å ha utlevert kvinne: – Med tanke på at jeg nå har gått gjennom helvete, så angrer jeg

  4. NORGE

    Måling viser at metoo har endret unge menns holdning

  5. VERDEN

    Det er ikke første gang en kvinne forteller Senatet om overgrep. Men Christine Blasey Ford blir behandlet annerledes.