Kommentar

Har Kina fått en ny keiser? | Therese Sollien

  • Therese Sollien
    Therese Sollien
    Kommentator

Sentralkomiteen i det kinesiske kommunistpartiet har foreslått å fjerne grunnlovsformuleringen som sier at Kinas president og visepresident «ikke skal sitte i mer enn to sammenhengende perioder». Foto: Ng Han Guan / TT / NTB scanpix

Xi Jinping kan bli sittende på ubestemt tid. Det er ingen overraskelse.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Så ble det straks mer sannsynlig, det mange har spekulert på siden den kinesiske partikongressen i høst: Xi Jinping kan komme til å bli sittende på ubestemt tid.

Forslaget fra Sentralkomiteen i det kinesiske kommunistpartiet er å fjerne grunnlovsformuleringen som sier at Kinas president og visepresident «ikke skal sitte i mer enn to sammenhengende perioder», kunne det statlige nyhetsbyrået Xinhua fortelle søndag.

Dersom forslaget går igjennom, er det ingenting i veien for at Xi kan bli sittende også etter at den andre perioden utløper i 2023.

President Xi Jinping (foran, i midten) reiser seg for nasjonalsangen under den 19. partikongressen i kommunistpartiet i Kina i oktober 2017. Foto: THOMAS PETER / X90176

Ingen naturlig etterfølger

Det har vært flere tegn til at Xi blir sittende. Da kommunistpartiet avholdt sin 19. partikongress i oktober, ble det ikke utpekt noen fremtidig arvtager. Siden den forrige partikongressen i 2012 har Xi i stadig større grad gjort seg til Kinas sterke mann.

«Xi Jinpings tanker om sosialisme med kinesiske kjennetegn i en ny æra» er nå en del av particharteret. Med det ble Xis politiske visjoner sidestilt med marxismen og maoismen som selve grunnsteinen i partiets ideologi. Noe tydeligere tegn til at partiet har fått en ny keiser, skal man lete lenge etter.

Så er det også en selvsikker president Kina har for tiden – med god grunn, vil mange si. Kina er i ferd med å forbigå USA som verdens største økonomi, og Donald Trumps relative isolasjonisme gir Kina større regionalt spillerom. Der handelsavtalen TPP var ment å bremse Kinas økonomiske makt i Stillehavsregionen, har det nye internasjonale klimaet gitt Kina fritt leide.

Ingen liberalisering

Da Kina åpnet opp for omverdenen under Deng Xiaoping i 1980-årene, var det nok mange som forventet at en politisk liberalisering ville følge etter den økonomiske liberaliseringen. «Det spiller ingen rolle om katten er sort eller hvit, så lenge den fanger mus», sa Deng og signaliserte et steg bort fra den revolusjonære kommunistiske fortiden.

Det var som kjent også Deng som innførte en aksept for at noen kunne komme til å bli rikere enn andre gjennom de økonomiske reformene. Og det har mange kinesere også blitt siden den gang.

Men noen politisk liberalisering under Xi skjer ikke, tvert imot. Det kinesiske overvåkingsapparatet jobber på høygir, og snart innfører landet et system med såkalt «sosial kreditt» der en dårlig score kan straffe seg i flere generasjoner.

Gjennom sin antikorrupsjonskampanje har Xi effektivt fjernet tusenvis av mennesker fra ledende stillinger i partiet. At han nå kan bli sittende på ubestemt tid, er en ikke overraskende fortsettelse av utviklingen.

Les mer om

  1. Therese Sollien kommentar
  2. Therese Sollien
  3. Xi Jinping
  4. Kina
  5. Politikk