Kommentar

Ingen vet hvor lenge krigen mot ekstremistene i IS vil vare.

  • Per Kristian Haugen
    Per Kristian Haugen
    Kommentator
Norske spesialstyrker iaksjon under terrorangrepet mot Kabul i april i år.

I krigen mot ekstremistene er det som virker positivt ett sted ofte skadelig på et annet.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Norge planlegger å trappe opp innsatsen mot Den islamske stat (IS) til noe langt mer enn det symbolske bidraget vi har gitt hittil. Slik viser vi vår lojalitet til "koalisjonen av villige" som er satt sammen under ledelse av USA.

I tillegg blir det norske engasjementet i Afghanistan forlenget – en påminnelse om at slike oppdrag har et lengre tidsperspektiv enn de fleste politiske beslutninger. Det er i høst 13 år siden offensiven mot Taliban ble innledet.

Ingen vet hvor lenge krigen mot ekstremistene i IS vil vare. Det som derimot er sikkert, er at liv kommer til å gå tapt og at mange vil pådra seg varige skader. Vissheten om dette legger et tungt ansvar på beslutningstagerne.

Regjeringen i Irak har bedt om assistanse. Det er en grunnleggende forutsetning for at det internasjonale samfunnet skal gripe inn, men betyr på ingen måte at avgjørelsen er uproblematisk.

Skaffet IS tilhengere

Irak har en sjiadominert regjering som under tidligere statsminister Nouri al-Maliki førte en politikk der sunnimuslimer i økende grad ble stengt ute. Det ga i sin tur IS et solid rekrutteringsgrunnlag.

Nå ledes regjeringen av Haider al-Abadi, en partifelle av Maliki. Han har strukket ut en hånd til sunnimuslimske arabere og kurdere. Det gjenstår å se hvor dypt forsoningsviljen stikker og om det blir lagt bånd på den brutale militsen som regjeringen er avhengig av. Og bakom det hele følger den sjiamuslimske stormakten Iran nøye med.

Det er dette uoversiktlige terrenget som fjerne land blir invitert til å sende sine beste folk inn i. Man kan forstå at det har vært mye nøling hos de arabiske landene, selv om de har problemene nærmest på sin egen dørterskel.

BAKGRUNN:

Les også

Norge sender soldater til Irak og Afghanistan

Illevarslende i Syria

Konflikten med IS utspiller seg minst like mye i Syria, på den andre siden av en grense som ble trukket etter Første verdenskrig og knapt har noen betydning lenger.

I Syria har koalisjonens bombing av IS gitt president Bashar al-Assad et pusterom til å sette i gang en blodig offensiv mot regimets motstandere. De er for øvrig noen av de samme "moderate opprørerne" som koalisjonen ønsker å trene opp til å slåss mot IS. Men når de kjemper mot Assad, får de ikke hjelp.

NATO-landet Tyrkia har pekt på at dette overhodet ikke henger sammen. Man kan alltids diskutere motivene bak tyrkernes innvendinger, men de har unektelig et poeng.

Det er godt mulig at Norge kan gi et avgrenset og klart definert bidrag til kampen mot IS, men det må være rom for tvil. Og vi må fremfor alt ha klart for oss hva vi begir oss inn i.

Det er trist at spørsmålet ikke har vært gjenstand for en større offentlig diskusjon. Enda verre – det er rett og slett ikke riktig.

Les også

  1. Kurdiske soldater fra Irak krysset Syria-grensen

  2. Tybring-Gjedde frykter konsekvensene av norske soldater til Irak

  3. Irak-oppdraget krever dobbelt til tredobbelt så mange offiserer

Les mer om

  1. Kultur
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Irak