Kommentar

Åpent brev til NRK | Kristin Clemet

  • Kristin Clemet
    leder, Civita

1,8 millioner mennesker arbeider i privat sektor, men de bedriftene de arbeider i, er både oversett og underdekket av NRK, skriver Kristin Clemet i sitt åpne brev til kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. Anette Karlsen / NTB scanpix og Stig B. Hansen

Hvordan kan NRK forklare at næringslivet dekkes så dårlig av vår viktigste og felles finansierte allmennkringkaster?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

1,8 millioner mennesker arbeider i privat sektor, men de bedriftene de arbeider i, er både oversett og underdekket av NRK, skriver Kristin Clemet i sitt åpne brev til kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. Anette Karlsen / NTB scanpix

Kristin Clemet Stig B.Hansen

Kjære kringkastingssjef

For noen uker siden skrev Einar Lie i Aftenposten om hvordan næringslivsjournalistikken i Norge står i fare for å havne i et ekkokammer, altså i spesialiserte organer som bare skriver av og for næringslivet selv. Han pekte spesielt på NRK, «der det er vanskelig å få øye på selvstendig redaksjonelt innhold fra næringslivet».

Dette er noe også jeg har skrevet om på bloggen min. Men jeg vil gjerne utfordre NRK til å bli med i debatten, så derfor gjentar jeg noen av poengene her.

Hvorfor så dårlig dekning?

Jeg lurer nemlig på hvordan NRK kan forklare, eller skal vi si forsvare, at næringslivet dekkes så dårlig av og i vår viktigste og felles finansierte allmennkringkaster?

Både kulturlivet, idrettslivet og det politiske liv får stor oppmerksomhet i NRK. De har sine egne kommentatorer, sendeflater og programmer, og de får ofte omfattende dekning også i nyhetene og i andre programmer. Det økonomiske liv og næringslivet, derimot, har ikke et eneste program og knapt noen kommentator som vi rekker å bli kjent med.

NRKs siste årsrapport understreker inntrykket. Der forekommer ordet «kultur» 75 ganger, «underholdning» 40 ganger, «sport» 61 ganger og «idrett» 23 ganger. «Politikk» og «politisk» forekommer 13 ganger, «utenriks» 18 ganger, og «religion» og «livssyn» 30 ganger. Ordet «næring» eller «næringsliv», derimot, forekommer null ganger.

Avvik og negative hendelser

Dette betyr ikke at næringslivet aldri dekkes. Men det blir ofte avvikene, og gjerne de negative hendelsene, som dekkes, mens det som er vanlig og hverdagslig, nesten ikke ofres noen oppmerksomhet.

Det blir som om vi bare fikk høre om reise- og restaurantregningene til Norges idrettsforbund uten å få se noen fotballkamper eller skirenn. Eller som om vi bare fikk høre om feiden i familien Hjorth eller fagforeningsbråket i Operaen uten å få høre noe om bøker og litteratur, konserter eller forestillinger i Operaen.

Vi forstår mindre

En så mangelfull og ubalansert dekning får konsekvenser. Det betyr blant annet at vi forstår mindre av det økonomiske liv enn vi ellers ville gjort.

Det er ikke lett å forstå hvordan næringslivet virker hvis man ikke lærer eller hører om det. Eller for å sitere Einar Lie: «Man forstår ikke business uten å forstå business as usual».

Og det merkes. Da NRK forleden intervjuet Aftenpostens redaktør om Paradise Papers-avsløringene, var dekningen nesten infantil. Det er ikke sikkert det ble slik fordi NRK gjerne ville hjelpe lytterne til å forstå bedre. Kanskje ble det ble slik fordi NRK ikke forsto bedre selv.

Møtt med mistenksomhet

Det er heller ikke så lett å forstå hva det vil si å etablere og drive en bedrift, og forsøke å tjene penger, hvis man ikke har prøvd det selv. I NRK dyrkes idoler og idrettshelter, men en som har startet en bedrift og fått til noe stort, får sjelden positiv oppmerksomhet. Den som lykkes, risikerer snarere å bli møtt med mistenksomhet.

Det er også interessant å merke hvordan NRK gjerne bruker fagforeninger eller ledere for frivillige organisasjoner som eksperter og sannhetsvitner når viktige saker diskuteres.

En leder av en organisasjon som driver med klima eller bistand, får ofte fremme sin sak i fred, uten å måtte svare på kritiske spørsmål. Næringslivsledere, derimot, får ikke være eksperter på sitt felt, og de slipper ikke unna kritiske spørsmål.

Man kan av og til få inntrykk av at det er mer aktverdig å bruke andres penger enn å tjene penger, enda det blir få penger å bruke dersom ingen tjener dem.

En dobbel fare

Jeg tror det ligger en dobbel fare i at nettopp NRK dekker det økonomiske livet og næringslivet så dårlig. NRK må jo heller ikke selv tjene egne penger. NRK får, tvert om, over fem milliarder kroner årlig av oss som betaler lisens.

NRK er selvsagt avhengig av å levere et godt produkt for at politikerne og folket skal være villige til å betale så mye. Men NRK er ikke i nærheten av «å kjenne på kroppen» hva det vil si å kjempe for egen overlevelse, slik mange andre, kommersielle bedrifter er.

De sjenerøse tilskuddene gjør det også vanskelig å vite om NRK driver så effektivt som institusjonen kan.

Oversett og underdekket

Næringslivet er, i likhet med sport, kultur og politikk, ikke en isolert øy, men en integrert del av samfunnet. 1,8 millioner mennesker arbeider i privat sektor, men de bedriftene de arbeider i, er både oversett og underdekket av NRK.

Og folk er neppe uinteressert. Det finnes mange medier og podkaster, både i inn- og utland, som har suksess med økonomi- og næringslivsstoff.

Fordi avvikene er så sentrale i mye av næringslivsdekningen, kan vi av og til få inntrykk av at en gjennomsnittlig næringslivsleder er en litt frynsete mangemillionær som klager på formuesskatten og investerer pengene sine i et skatteparadis.

Intet land kan bli rikt uten

I virkeligheten har 70 prosent av bedriftene i Norge under 10 ansatte, mens en vanlig bedriftsleder tjener cirka 600.000 kroner i året.

Norge er et rikt land. Men det er hverken Einar Gerhardsen eller oljen som har gjort oss så rike. Både dyktighet og flaks har spilt inn, men én ting kan vi være sikre på: Intet land kan bli rikt uten en velfungerende og konkurransedyktig privat sektor. De menneskene som arbeider i næringslivet, er altså helt avgjørende for den produktivitetsveksten som skal til for å sikre vår velstand og velferd.

Liten forståelse og interesse

I dag ser vi likevel hvordan næringslivet blir angrepet fra flere kanter: Mer proteksjonisme, redusert oppslutning om EØS, sjikanerende omtale av næringsdrivende som «velferdsprofitører», rekommunalisering av oppgaver der private har gjort en viktig samfunnsinnsats og svært liten forståelse og interesse for betydningen av norsk, privat eierskap.

Alt dette dekkes av mediene, inkludert NRK. Men stiller NRK interessante spørsmål fra alle kanter? Får for eksempel Rødt, som ønsker å erstatte vårt økonomiske system med et helt annet og foreløpig ukjent økonomisk system, de kritiske spørsmålene som partiet fortjener?

Jeg er usikker på det, men jeg tror ikke mangelen på kritiske spørsmål skyldes ond vilje.

En ond sirkel

Jeg tror rett og slett NRK er offer for sin egen mangelfulle journalistikk, som blir en ond sirkel: Siden NRK ikke tar sitt samfunnsoppdrag på alvor når det gjelder det økonomiske liv, blir vi alle litt mindre innsiktsfulle og opplyste enn vi ellers kunne vært.

Penger vokser ikke på trær. Og selv en konfiskering av formuen til de rikeste kan ikke redde Norge. Noen må investere og tjene penger, hvis vi skal ha noe å fordele. Det kunne fortjene litt mer oppmerksomhet, også i NRK.

På Twitter: @kristinclemet

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. NRK
  2. Næringsliv
  3. Journalistikk
  4. Kristin Clemet

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    NRK opplever konkurranse med aktører fra hele verden.

  2. KOMMENTAR

    Det blåser en anti-næringslivsvind over Norge

  3. KOMMENTAR

    Mennesker trenger milliarder | Kristin Clemet

  4. KRONIKK

    Utviklingen av næringslivsjournalistikken er bekymringsfull | Torbjørn Røe Isaksen og Kari Elisabeth Kaski

  5. KOMMENTAR

    Vi bør ikke bytte ut det økonomiske systemet. Vi bør forbedre det.

  6. KOMMENTAR

    Næringslivsjournalistikken står i fare for å havne i et ekkokammer