Seks tips til en Aftenposten-debattant | Ingvild Berg

OPT_c607d1e0-b205-5be4-e183-fd917099b49a_doc6ogtcpyk6glkxmdqrb-aHy6Jpio9n.jpg

Det finnes en vei utenom «nei takk, det ble ikke plass denne gangen».

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

Vi er mange som har vært innom kategorien «refusert». Selv sendte jeg som nyutdannet stolt og freidig kronikk til Aftenposten. Jeg fikk beskjed om å forkorte, ble fornærmet og sendte den heller til en mindre avis hvor den knapt ble lest av noen. Nå vet jeg at jeg egentlig var blant de heldige som slapp gjennom et trangt, ettertraktet nåløye — og kanskje ville teksten også blitt bedre om jeg hadde gått med på å endre den.

Å takke nei til et debattbidrag er en av de vanskeligste oppgavene vi har, og vi har sjelden tid til å gi noen god begrunnelse for et «nei takk». Ofte er årsaken ingen annen enn at det ikke ble plass. Den 32 sider lange debattavisen vi publiserte 17. februar, illustrerer det ganske godt.

Debattredaktør Erik Tornes forklarer:

Men du kan selv bidra til å øke sjansen for å få teksten din publisert:

1. Skriv artikkelen så ferdig som mulig.

Tittelen er noe av det første en debattjournalist ser etter. Den bør være aktiv og beskrivende og presentere hovedbudskapet i teksten. Gi oss gjerne flere forslag! Lag også en kort ingress som utfyller tittelen, mellomtitler som beskriver hvert avsnitt og lenker som dokumenterer påstander og fakta. Send et godt bilde av deg selv, for eksempel tatt med smartphone. Leserne vil se hvem avsenderen er, ikke bare hva vedkommende sier.

2. Jobb med språket.

Skriv tydelig og direkte, bruk gjerne humor og andre grep om det skulle passe. Våg å være personlig; selv om det kanskje føles unaturlig, vil leseren lettere kunne relatere seg til temaet. Og husk: Start med konklusjonen, deretter kan du fordype og argumentere.

3. Skriv om noe du brenner for.

Vi setter så å si ingen begrensninger på tema. Men timing kan være viktig. Har du gått og grunnet på et tema som plutselig skulle bli nyhetsaktuelt, ikke nøl med å kontakte oss. På generelt grunnlag kan jeg også røpe at vi setter særlig stor pris på uforutsigbare, friske og modige ytringer. Nye debattanter ønskes spesielt velkommen.

4. Forhold deg til våre anbefalte maler.

En kronikk skal være på maks 6000 tegn (inkludert mellomrom), et debattinnlegg opptil 3000 tegn. Et essay kan være på rundt 10.000 tegn. Dette er først og fremst forbeholdt papiravisen. På nett er vi mer fleksible, men anbefaler likevel ikke å skrive svært lange innlegg. Leserne klikker seg raskt videre.

5. Vær postbud.

Når innlegget ditt er publisert, starter både vår og din jobb med å få flest mulig til å lese teksten. Bruk dine kontoer i sosiale medier, og få venner, kolleger, politikere og organisasjoner til å dele. Delta i kommentarfeltet under artikkelen, på Facebook og på Twitter. Svar på spørsmål — fortsett debatten!

6. Bruk oss i debattredaksjonen.

Vi er nå blitt til 15 debattjournalister i alderen 20 til 65 år, med ulik bakgrunn, kompetanse og interessefelter. Kontakt oss gjerne direkte om du har spørsmål eller vil drodle litt før du sender et innlegg.

Velkommen som debattant til Aftenposten!

E-post: ingvild.berg@aftenposten.no

Twitter: @bergingvild

Les mer her:

Her ser du et utvalg gode kronikker fra de siste månedene:

Ida Maria:

Abid Raja:

Amalie Winther:

Åsne Seierstad:

Thorgeir Kolshus: