Kommentar

Kanskje må utbyggerne bli vant til å bla opp enda mer penger for byutvikling

  • Nazneen Khan-Østrem
    Nazneen Khan-Østrem
    Kommentator
Obos vil tjene mye på boligutvikling på Fornebu. Kanskje bør pengene investeres øst i byen? Her er Obos’ konsernsjef Daniel Siraj smiler på Fornebu.

I flere europeiske byer blir grunneierbidrag brukt til å drive med boligpolitikk. Er det på tide å vurdere det i Norge også?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Grunneierne må bidra mer. Det var et sentralt krav fra byrådsleder Raymond Johansen (Ap) for å si ja til Fornebubanen.

Han fikk det, som han ville. Hans partifelle samferdselsminister Jon-Ivar Nygård ville ikke være en reddende engel for Fornebubanen.

Det ble de private utbyggerne som måtte grave dypt i lommeboken.

Fornebubanen har fått tilsagn om 2,1 milliarder kroner i frivillige bidrag fra de rundt 20 grunneierne.

Det er ganske enkelt, det hele: Uten grunneierbidrag hadde byutvikling stanset. Det offentlige kan ikke ventes å betale for all utbygging og infrastruktur i byer.

Hva med østkanten?

Det som har funnet sted i forbindelse med Fornebubanen, er interessant på flere vis.

Kan Oslo kommune bruke denne «utpressingsmetoden» i forbindelse med andre byutviklingsprosjekter der pengemangel er et problem?

En velkjent klagestrofe fra Groruddalen er at den delen av Oslo blir kontinuerlig nedprioritert. Riktignok får linje 5, Grorudbanen, flere avganger nå som Majorstuen stasjon vil bli oppgradert. Det blir også investert i nytt signalanlegg. Det er likevel liten tvil om at de store investeringene uteblir.

Et sted som kommunen har ønsket å utvikle, er Furuset. Stedet har vært et satsingsområde siden 2007.

Men her raser trafikken forbi på E6. Det skal forhåpentlig bygges i området fremover. Utbyggeren JM planlegger 650 boliger ved Karihaugen. Løsningen blir støyskjerming. Det blir i praksis en bydel med glassvegger.

Det har lenge vært et ønske om å bygge tunnel eller lokk der. Det vil føre til at Furuset får et stort bolig- og utviklingspotensial. Området blir attraktivt for investorer.

Et enstemmig bystyre er for lokket. Men pengene mangler.

En stor utfordring når det gjelder Furuset, er at Statens vegvesen har ansvaret for E6. Veivesenet har vært tilbakeholden når det gjelder å prioritere lokket. Det skyldes samferdselsministeren. Han har foreløpig ikke vært en forkjemper for noe lokk.

Nylig ble lokket stemt ned på Stortinget. SV, MDG og Venstre støttet forslaget som kom fra Rødt.

Etterpå sa stortingsrepresentant Seher Aydar fra Rødt følgende til Groruddalen.no:

– Hvorfor er det så lett å få på plass lokk over motorveier i Oslo vest og i Bærum, men ikke i Oslo øst?

Mulighetene finnes

Men er det mulig å se for seg at grunneierbidrag fra utbyggerne og finansiering fra kommunen kunne ha løst denne floken?

Et lokk over trafikk er infrastruktur. Den er like viktig for knutepunktutbygging som en bane.

Byrådet i Oslo er blitt kritisert for å ha vært sendrektig med å skaffe finansiering til Fornebubanen. Men betalingsviljen fra utbyggere viste seg å være til stede når krisen oppsto.

Kanskje kunne byrådet identifisert mulige utbyggere og undersøkt hvilke grunneierbidrag som var mulig å oppdrive, for å utvikle Furuset?

Hadde et slikt initiativ kommet, kunne det ha lagt et press på samferdselsministeren og fått Statens vegvesen i bevegelse. Slik kunne lokket eller en tunnel blitt en realitet sammen med grunneierbidrag fra forventningsfulle utbyggere.

Internasjonalt behov

Oslo er langt fra alene i sin jakt etter penger til byutvikling og fortetting. Over hele Europa opplever byer sprengte budsjetter. Dette ble særlig tydelig under finanskrisen i 2008. Fornebubanen har illustrert at byens politikere ikke kan henvende seg til staten hver gang pengene skorter. Hvor kan penger oppdrives? Jo, i eiendom.

I 2018 ble det faglige nettverket Cost Action dannet. Det leter etter finansieringsmetoder som kan øke fellesskapets investeringer. 41 land er involvert. I Norge er det By- og regionforskningsinstituttet NIBR som deltar. Det er særlig verdien på tomter som blir sett på som et verktøy for å hente inn penger.

I flere land ser man på all fortetting som verdistigning på tomter. Denne økningen utgjør penger, som bør komme fellesskapet til gode. Svært forenklet innebærer det at penger tjent på et lukrativt utbyggingsprosjekt, skal investeres i områder der det ikke er like lett å tjene penger.

Det kunne med andre ord bety at en del av overskuddet utbyggerne på Fornebu får, overføres til Furuset.

Lærdom?

Dette vil selvsagt innebære en helt annen form for regulering enn det som finnes i Norge i dag.

Det forutsetter også et tett samspill mellom stat, kommune og grunneiere. En slik tankegang vil føre til et helhetlig løft for byutviklingen.

Innsamlingsaksjonen for Fornebubanen kommer til å sette varige spor i oslopolitikken. Noe av det viktigste byrådet bør gjøre, er å trekke lærdommer av uroen som har funnet sted.

Nå kan være det rette tidspunktet til å tenke radikalt annerledes om finansieringen av fremtidige byutviklingsprosjekter.

Les også

Bygget mye på Fornebu? Det er mer enn fire ganger flere boliger på vei.

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Raymond Johansen
  3. Nazneen Khan-Østrem
  4. Oslo-samferdsel
  5. Fornebu