Kommentar

Russerne har rett, verden er i en ny kald krig | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator
Russlands statsminister Dmitrij Medvedev under dagens seanse på sikkerhetskonferansen i München.

Sikkerhetssituasjonen er kanskje verre enn noen gang. Det krever godt lederskap.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Russlands statsminister Dmitrij Medvedev vakte oppsikt på den sikkerhetspolitiske konferanse i München i dag. Forholdet mellom Vesten og Russland er så ødelagt, sa han, at verden er inne i en ny kald krig.

Etter min vurdering er det ingen tvil om at Medvedev har rett. Jeg brukte begrepet kald krig i en artikkelfor nøyaktig ett år siden. Jeg skjønner egentlig ikke hva man – som observatør – ellers skal kalle verdenssituasjonen. At mange politikere ikke vil bruke begrepet, er derimot lett å forstå.

Begrepet er gammelt, og ble ifølge Wikipedia brukt allerede i det fjortende århundret, da som betegnelse på konflikten mellom kristendommen og islam. I vår tid er det kjent som betegnelse på perioden fra annen verdenskrigs slutt til 1991, da Sovjetunionen brøt sammen.

Ingen tillit

Verden var dominert av to maktblokker, som gjorde alt de kunne for å øke sin egen makt på den andres bekostning: USA med allierte på den ene siden, og Sovjetunionen, der Russland utgjorde kjernen, med allierte på den andre. Demokrati sto mot kommunisme.

Frykten for kjernefysisk krig var der hele tiden, og iblant truet den også med å bli virkelighet, men det ble aldri noen direkte konfrontasjon. Derfor «kald» krig. Derimot var det stadige stedfortrederkriger, en part støttet av USA braket sammen med en part støttet av Sovjetunionen.

Begynner ledere å snakke om kald krig, kan det i seg selv bidra til en forverring.

I den moderne konteksten betegner kald krig en situasjon med total mangel på tillit mellom verdens mektigste stater, store vansker med å få til samarbeid om noe som helst, og en underliggende fare for varm krig.

Stedfortrederkriger

Siden Russland intervenerte i Ukraina, har verden vært i kald krig. Krigen i Ukraina er en slags stedfortrederkrig, der Russland støtter opprørerne i øst, mens Vesten støtter Ukraina bl.a. ved å gjennomføre økonomiske sanksjoner mot Russland. Syria er et annet eksempel, Russland støtter president Bashar Al-Assad, Vestens fiende.

Vladimir Putin har ved et par anledninger luftet tanken om bruk av atomvåpen, for eksempel i forbindelse med Ukraina-konflikten, da han sa at han fryktet et vestlig angrep.

De som ikke tror det er alvor, bør høre på hva de demokratiske statene i Russlands nærhet sier, for eksempel nå i München. Polens president Andrzej Duda: «Russland undergraver etterkrigstidens europeiske orden». Litauens president Dalia Grybauskaité: «Europa er i ferd med å knele for Vladimir Putin.» Og i år som i fjor kom Ukrainas president Petro Porosjenko med et emosjonelt angrep på Russland, som jo undergraver hans land.

Farligere enn sist

Også dagens kalde krig er ideologisk. Demokratiet står fortsatt på den ene siden, mens en mer diffus form for autokrati står på den andre. På én måte gjør dette situasjonen farligere, i alle fall i Europa. Sovjetunionen hadde støtte fra sine ufrivillige alliansepartnere i Øst-Europa, som den gangen også var kommunistiske diktaturer, samt en relativt liten gjeng kommunister og sosialister i Vest-Europa. Vladimir Putin har fortsatt en viss støtte på venstresiden i vest, men har nå fremfor alt en stor heiagjeng på ytre høyre. Nasjonal Front-leder Marine Le Pen i Frankrike og Ungarns høyreorienterte statsminister Viktor Orbán kan være eksempler.

Et annet aspekt som gjør dagens situasjon farligere enn den første kalde krigen, er at Sovjetunionen – fordi det lå en ideologi til grunn – på mange måter var relativt forutsigbart. Landet ble dessuten ledet av et kollegium, kommunistpartiets øverste organ Politbyrået, der ikke alle mente det samme. Det var for eksempel stor uenighet og lang debatt før invasjonen i Afghanistan i 1979.

Og for den del: Hvis USA velger en president som tror det er smart å skru konflikten med Russland opp til et enda høyere nivå, og å gå hardere inn militært i konflikter som den i Midtøsten, vil det også øke faren.

Dagens Russland er enten tilnærmet eneveldig eller et system der så å si ingen egentlig skjønner hva som foregår. Uansett hvilken av de to forklaringene som er nærmest sannheten, er faren i dag større for overraskelser som den da russerne braste inn i Ukraina.

Økonomien setter grenser

Den store forskjellen handler om økonomi. Sovjetunionen sørget for et eget økonomisk system mellom seg og sine allierte. Det fungerte ikke særlig bra, men var et stykke på vei uavhengig av den kapitalistiske verdensøkonomien ellers. Dagens Russland er en del av verdensøkonomien, og er sårbar for fall i energiprisene. Denne avhengigheten av markedene setter etter alt å dømme visse grenser for hvor langt Russland kan utvikle seg i «gal» retning.

Mye kunne vært skrevet for å utbrodere hvorfor dagens situasjon er en ny kald krig. Når vestlige ledere ikke vil bruke begrepet, skyldes det helt enkelt at de ikke ønsker å forverre situasjonen. Begynner ledere å snakke om kald krig, kan det i seg selv bidra til en forverring.

Dialog ekstra viktig

Derfor gjør for eksempel Natos generalsekretær Jens Stoltenberg det rette når han prøver å gjenreise dialogen innenfor rammen av Nato-Russland-rådet som har ligget brakk de siste årene. Dialog er nå ekstra viktig.

Om det skulle lykkes, og om Vesten og Russland virkelig greier å trekke litt i samme retning i Syria, er det meget bra. Likevel svekker det ikke nødvendigvis statsminister Medvedevs oppfatning om at verden er i en ny kald krig. Også under den forrige kom det perioder med såkalt tøvær mellom øst og vest, for eksempel rundt toppmøter som førte til nedrustningsavtaler.

Les flere av Frank Rossaviks kommentarer:

Les også

  1. New Hampshire forkludrer bildet

  2. Kaospiloten Sylvi Listhaug

  3. Putin kan ha beordret drapet. En annen mulighet er vel så ille

  4. Trump er for venstrevridd for mange amerikanere

  5. Pytt, det var bare en bombe

Følg Rossavik på Twitter.

Les mer om

  1. Kultur
  2. USA
  3. Nato
  4. Russland