Kommentar

Tid for «årets spellekvinne»

  • Robert Hoftun Gjestad
    Robert Hoftun Gjestad
    kulturjournalist

Anne Grete Preus er i 2013 aktuell med nytt studioalbum, 25 år som soloartist og 35 år som musiker. Byr det på kvalitet nok for Spellemannkomiteen? Foto: Trygve Indrelid

Finnes det én eneste fornuftig forklaring på at 90 prosent av Årets Spellemann-hederen er gått til mannlige artister? Nei.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Her er de nominerte til årets utdeling:

Les også

Dette er nominasjonene

Når de nominerte til Spellemann 2013 slippes fredag, er det som vanlig ingen offisielle kandidater til den aller gjeveste prisen Årets Spellemann. Dette er vandretrofeet der ingen melder på artister, og vinneren kåres av en egen spesialjury utnevnt av Spellemannkomiteen.

Siden The Monroes ble de første Årets Spellemann tilbake i 1983, er landets aller viktigste musikkpris delt ut 30 ganger.

Kun tre av gangene er den gått til en kvinne: Sissel Kyrkjebø (1986), Herborg Kråkevik (2000) og Silje Nergaard (2003).

Eventuelt blir det fire, om man legger godviljen til og regner inn britiske Iona Brown, som var én av to kunstneriske ledere for Det Norske Kammerorkester da de fikk prisen i 1988.

Enorm skjevfordeling

Her snakker vi altså om en prosentvis kjønnsfordeling på 90–10 i fordel mannlige artister.

På papiret et i seg selv svært skjevt tall, som må oppleves som direkte pinlig for de ansvarlige.

Les også

Trekker det lengste strået

Fordelingen er på ingen måte representativ for norsk musikk de siste 30 årene, og gir i alle fall et svært feilaktig bilde av utviklingen av kvalitetsartister fra tiåret som er gått siden jazzsanger Nergaard var siste kvinne ut.Dermed er vi igjen, om man vil eller ikke, over i den betente kvoteringsdebatten. Sist hørt ved Maja S.K. Ratkje, som i en bok nylig tok opp det hun kaller «enorm» skjevfordeling innen kunstmusikken.

Debatten mellom dem som mener at det er antikvarisk å vurdere etter kjønn, når musikk handler om kvalitet, og dem som peker på at skjevfordelingen i bransjen trenger et korrektiv som kvotering.

Spellemanns eget svar er å gjøre årets utdeling kjønnsnøytral, ved å droppe kategoriene «mannlig» og «kvinnelig».

Samtidig kan ikke den ansvarlige Spellemannkomiteen være så kjønnsnøytral i sine vurderinger at den tråkker feil nok en gang.

Dette er definitivt året for å kåre årets spellekvinne.

Les også

Lær av Kaizerlige vinnerne

Nok kvalitet

Man trenger sannelig ikke lete etter andre kriterier enn kvalitet heller, siden den gjeveste prisen ifølge reglementet «kåres på fritt grunnlag».

Dermed finnes det mer enn nok av musikalske grunner til å gi prisen til for eksempel Ane Brun, Maria Mena, Susanne Sundfør eller Mari Boine, for å nevne noen få fra en solid artistrekke.

Eller Anne Grete Preus. I løpet av 2013 ga hun ut nytt studioalbum, feiret 25 år som soloartist og 35 år som komplett musiker. At hun gjennom årene med Veslefrikk, Can Can og solo ikke skal ha laget noe av kvalitet nok for komiteen, må den nesten svare for selv.

Uansett er tiden nå for alvor kommet, og ingen skal være nødt til å gjenta Susanne Sundførs ord da hun ble kåret årets kvinnelige artist 2007:

— Jeg er først og fremst artist, ikke først og fremst kvinne.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. MENINGER
    Publisert:

    «Nok en gang gikk den gjeveste prisen til feil artist»

  2. KULTUR
    Publisert:

    Sundfør hyller Astrid S etter kritikken: – You go girl!

  3. KULTUR
    Publisert:

    Susanne Sundfør kåret til best i Norden

  4. KULTUR
    Publisert:

    Spellemann-direktør om kommentatorkritikk: – De er veldig opphengt i egne terningkast

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    «Surrete utdeling – men riktig at Sigrid ble Årets Spellemann»

  6. KULTUR
    Publisert:

    Cezinando kan ta Spellemann-storeslem