Kommentar

Politikerne bør ikke dele ut tilskudd | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

I fjorårets budsjettforhandlinger var det Venstres Abid Raja som kunne skryte av å ha reddet rettshjelpstiltakene. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

Hvorfor bevare ordninger som fører til inhabilitet, uforutsigbarhet, overdreven lobbyvirksomhet og dårlige beslutninger?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det skjer hver høst: Noen viktige organisasjoner har fått kutt i tilskuddet sitt.

I år gjelder det Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), som har mistet 125.000 kroner i Oslo-budsjettet. Dét blir baluba i mediene.

Neste fase er ofte slik: Kuttet reverseres i budsjettforhandlinger. Alle ender opp fornøyde. Ett år til neste gang.

Ekstrem politisk detaljstyring

Organisasjonen var i faresonen i fjor også. Da var det i statsbudsjettet kuttene kom. Den gang var det Venstre som kom dem og en rekke andre tiltak til unnsetning.

JURK fikk til slutt over to millioner kroner mer enn opprinnelig budsjettert. Men for at Venstre skulle skrive under på statsbudsjettet, var det også nødvendig å få inn 41.000 kroner ekstra til Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep.

Pro Senteret gikk opp 39.000 kroner. Stine Sofies Stiftelse fikk en tusenlapp mer etter budsjettforhandlingene.

Statsbudsjettet er på 1.325 milliarder. Dette er ekstrem politisk detaljstyring.

Slike marginale endringer er også tidkrevende arbeid. I fjor handlet 37 av 46 endringer i budsjettforhandlingene i Oslo om organisasjoner og tiltak som skulle få tilskudd.

Gode formål på audition

Bevilgningene er sikkert vel fortjent. De 37 organisasjonene har sannsynligvis også gjort en god prestasjon på de rituelle «deputasjonsdagene» på Rådhuset.

Hver høst kommer de nemlig på en slags audition for politikerne, på rekke og rad. Organisasjonene får 15–20 minutter til å overbevise sin bystyrekomité om at nettopp de er verdige en slant. Å kjenne politikerne litt kan også hjelpe.

Det er neppe inhabilitet i lovens forstand. Men beslutningene baserer seg like fullt på en blanding av politikernes skjønn, magefølelse og sympati. Kriteriene er uklare, prosessen er lukket, og garantier for likebehandling er fraværende. For det skorter jo ikke på gode formål.

Derfor ender det gjerne i politiske hestehandler, hvor støttepartiene «redder» organisasjonene i siste liten, flere år på rad. Men det er en lite verdig måte å drive sosialpolitikk på.

Les også

NHO vil øke boligskatten med milliarder

Foto: Inge Grødum

Mange andre måter å gjøre det på

For organisasjonene kan slike småbeløp ha mye å si. Men det finnes bedre måter å fordele slik støtte på enn slike prosesser.

For heldigvis forvaltes allerede mange tilskudd av så kjedelige instanser som etater, administrasjoner eller direktorater. Ordningene er gjerne søknadsbaserte, etter klare og tilgjengelige kriterier politikerne har bestemt.

Andre tilskudd fordeles etter objektive kriterier, som for eksempel medlemstall hos idrettslag og trossamfunn. Kulturrådets modell, der politikerne holder seg på armlengdes avstand fra fagutvalg som bevilger, kunne vært vurdert for eksempel på sosialfeltet.

Alt dette er bedre måter å fordele tilskudd på, enn at politikerne vedtar pengestøtte til enkeltorganisasjoner.

At forvaltningen skjer av byråkrater eller fagfolk, gir mer profesjonelle avgjørelser, mer likebehandling, ryddigere prosesser og mindre risiko for at vennskap og kjennskap blir tellende.

I tillegg blir det lettere også å gi støtte for lengre perioder enn ett år, slik at små organisasjoner slipper å bruke masse verdifull tid hver eneste høst til å drive lobbyvirksomhet. Slikt spiser mange årsverk i Organisasjons-Norge. Med en litt større langsiktighet kan de bruke mer tid til å gjøre det de får støtte for å gjøre.

HRS-støtte en parodi

Mer enn noe illustrerer støtten til Human Rights Service hvor utilslørt politisk tilskuddene kan bli. Det er nesten parodisk.

Organisasjonen ser ut til å få penger så lenge Frp har innflytelse. Da Audun Lysbakken kuttet midlene til den innvandringskritiske tenketanken, ble det kompensert ved at Frp økte den kommunale støtten over Oslo-budsjettet.

Nå får den ingenting fra Oslo kommune – for det er jo de rødgrønne som styrer.

Les også

Skammelig at regjeringen fortsetter å støtte Human Rights Service | Djani Behram

Vil politikerne klare å holde fingrene fra fatet?

Mediene vil naturligvis fortsette å stille politikere til ansvar når gode formål faller ut, selv om byråkrater tar beslutningene. Samtidig vil politikerne få mindre mulighet til å sole seg i glansen av å «redde» enkeltorganisasjoner.

Så kanskje er det naivt å tro at politikerne vil klare å holde fingrene fra fatet om en etat finner at hjertebarnet deres ikke kvalifiserer til fornyet støtte.

For det er jo så lett, når du forvalter milliarder av skattekroner, å snike inn noen titall tusen her og der.

Men man må vel være politiker for å anse dette som et prinsipielt holdbart standpunkt. Det er ingen grunn til at våre skattepenger ikke skal forvaltes rasjonelt også når de utbetales som tilskudd.

Les mer om

  1. Kommentar Andreas Slettholm
  2. Politikk
  3. Oslo
  4. Statsbudsjettet 2019