Kommentar

Aldri tidligere har vi sett en lignende lekkasjefest fra det dømmende rom | Harald Stanghelle

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Lekkasjene fra juryen i saken mot Eirik Jensen (bildet) har ikke vært noe verdig syn, skriver Harald Stanghelle. Jan T. Espedal

Det lekkes friskt fra juryen i Jensen-saken. Slik brytes viktige regler som skal beskytte både mennesker og prinsipper.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Var det god eller dårlig stemning i juryen som både frifant og dømte Eirik Jensen? Drev enkelte jurymedlemmer en ren «valgkamp» for egne standpunkter? Og hva ble avgjørende for resultatet?

Det vet vi ikke noe sikkert om. Men det vi vet, er at ulike anonyme jurymedlemmer snakker mye og delvis motstridende om dette i både VG og Dagbladet.

Et av jurymedlemmene – Miran Befring – står åpent frem i Dagsrevyen og flere andre medier med sin fortelling fra juryarbeidet.

Og anonyme jurymedlemmer sørger for at de avgjørende stemmetallene, 6–4 (medvirkning til narkotikainnførsler) og 7–3 (grov korrupsjon), er lekket ut.

Ikke verdig

Slik ble norsk rettshistories siste jurysak helt spesiell også på dette området. For aldri tidligere har vi sett en lignende lekkasjefest fra det dømmende rom. Det har ikke vært noe verdig syn.

For det er ingen tilfeldighet at dette ikke har skjedd tidligere.

En jury skal gi uttrykk for sitt syn gjennom avgjørelsen den kommer frem til.

Ikke gjennom tilfeldige anonyme uttalelser. Eller gjennom friske karakteristikker vi utenfor juryrommet umulig kan sjekke sannhetsgehalten i.

Juryen i Eirik Jensen-saken like før kjennelse ble avsagt. Jan T. Espedal

Taushet om rådslagning og stemmetall er også viktig av hensyn til den som er domfelt eller frifunnet.

For vil en tiltalt som er frifunnet med knappest mulig margin, bli betraktet som virkelig frifunnet i omverdenens øyne? Og hvor skadelig kan ikke tilfeldige karakteristikker fra juryens rådslagninger være for den som har slitt tiltalebenken, men går ut av rettssalen som et fritt menneske?

Les også

Et passende punktum for juryordningen | Carl Bore

Brutt tillitskontrakt

Den samme beskyttelsen har både lagrettemedlemmer og legdommere krav på. Disse som påtar seg en viktig oppgave i vårt rettssystem. Men som må slippe frykten for at en eller annen tilfeldig «dommerkollega» lekker fra rådslagninger der det må være rom for en åpen og direkte tone. Også i svært så sensitive og vanskelige saker.

Det blir ødeleggende for tilliten innad i fremtidens meddomsretter dersom lekkasjefesten fra Jensen-saken er begynnelsen på et nytt fenomen.

For dette dreier seg ikke om mer åpenhet, men om en brutt tillitskontrakt. Derfor er det en uskikk når mediene i Jensen-saken gjør både anonyme og navngitte jurymedlemmer til intervjuobjekter i det øyeblikk saken er hevet.

Det har knapt skjedd tidligere.

  • Les også:
Les også

Et dramatisk farvel med juryordningen | Andreas Slettholm

Les også

For et rettsdrama! | Inge D. Hanssen

Les også

Tidligere lagdommer: – Dette skulle aldri ha vært en jurysak

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Eirik Jensen-saken
  2. Eirik Jensen
  3. Harald Stanghelle
  4. Juryordningen
  5. Rettssaken mot Eirik Jensen

Eirik Jensen-saken

  1. NORGE

    Fortsatt varetekt for Eirik Jensen – anker til Høyesterett

  2. NORGE

    Borgarting lagmannsrett: Eirik Jensen blir ikke løslatt

  3. NORGE

    Ingen fengslingsavgjørelse for Eirik Jensen i dag

  4. KOMMENTAR

    Den største politiskandalen i fredstid er et faktum

  5. POLITIKK

    Lederen av justiskomiteen: – Dommen mot Eirik Jensen er dypt alvorlig

  6. NORGE

    Eirik Jensen dømt til 21 års fengsel