Kommentar

Villaeiere i Oslo bør få fred nå | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Det var Haavard Nordlie som i 2016 oppdaget planene for Nedre Grefsen – og skrev om det i menighetsbladet. Så var kampen i gang. I juni kunne Nordlie heise flagget etter at det ble klart at byrådet velger å droppe bymessig fortetting i området. Foto: Olav Olsen

Perioden der store, veletablerte nabolag utpekes til riving for å gi plass til blokker er intet høydepunkt i Oslos byutviklingshistorie.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

En erkjennelse først: Jeg tok feil. Da striden rundt mulig blokkbebyggelse på Nedre Grefsen sto på som verst, var jeg rimelig klar: Slike «naboer i harnisk» burde ignoreres, og den varslede fortettingen er uunngåelig for en by som skal vokse.

Jeg kan trøste meg med at jeg ikke var alene. Planene for Nedre Grefsen og de andre «utviklingsområdene» ble nær enstemmig vedtatt i bystyret i 2015. Alle så det som nødvendig å utpeke store eksisterende boligområder til kraftig utvikling og fortetting, for vi skal bli hundretusener flere i byen.

Tre år senere mener knapt noe politisk parti det samme, i hvert fall ikke på Nedre Grefsen, ikke på Borgen, og ikke vest i Nydalen, områder som nå er tatt ut av den nye kommuneplanen.

Det gjenstående slaget står på Smestad. Byrådet ser fortsatt for seg blokker i stedet for dagens villabebyggelse, dog også der i mindre omfang enn først antydet.

Nedre Grefsen har vært hyppig besøkt av bystyrets politikere etter bråket som følge av den nær enstemmige kommuneplanen. Her Espen Ophaug (f.v.) og Pia Farstad von Hall, som begge sitter i bystyret og byutviklingskomiteen, henholdsvis for Venstre og Høyre, sammen med beboer Haavard Nordlie i fjor sommer. Foto: Jan Tomas Espedal (arkivbilde)

For ensidig opptatt av Oslos vekst

Hva skjedde, egentlig? Jeg tror det er så enkelt som at vi som forsvarte planene, var for ensidig opptatt av Oslos vekst.

Joda, Oslo skal fremdeles vokse, og fortetting langs kollektivknutepunkter er en grunnleggende fornuftig strategi. Men prisen blir for høy når eksisterende, veletablerte og godt fungerende nabolag i praksis planlegges jevnet med jorden.

Ikke minst fordi støyen gir ganske liten gevinst. En utbygging på Nedre Grefsen ville kunne gi kanskje 2.000 nye boliger. Det er lite sammenlignet med de grepene som for alvor monner, som Hovinbyen (30-40.000 boliger), Gjersrud/Stensrud (8-10.000) eller for den saks skyld transformasjonen av Skøyen (6.000).

Det er også betegnende at kommunen i begge de siste kommuneplanene opererer med en «buffer» på 25-30.000 boliger, altså boliger som det ifølge egne prognoser ikke er behov for.

Hadde de bare droppet bufferen, kunne de i prinsippet oppfylt boligbehovet uten å ta med slike stasjonsnære utviklingsområder i det hele tatt.

  • Les Andreas Slettholms opprinnelige kommentar: Snart kommer byutviklingen og tar utsikten din også

Planer for sikkerhets skyld

Fra myndighetenes perspektiv er det fornuftig å ha et dokument som angir langsiktige mål og strategier. For Oslos del har det blant annet handlet om å utpeke flest mulig områder for potensiell fortetting, gjerne langt frem i tid.

Selv om byer er dynamiske og forandrer seg hele tiden, er dette en åpenbar belastning for de som bor i områdene, og den kan fort kan vise seg unødvendig.

Hele kommuneplanen bærer i det hele tatt preg av at det er godt å ha planer, i tilfelle man får bruk for dem.

Bjørnar Moxnes og Eivor Evenrud fra bystyrets støtteparti Rødt, har også vært på vandretur på Nedre Grefsen. Foto: Olav Olsen

Uforpliktende greier

Kanskje er det derfor den nye kommunkasjonsstrategien fra byens myndigheter ser ut til å nedtone alvoret. Plan- og bygningsetaten beskriver kommuneplanen som en «visjon, eller byrådens ønske, om man vil», og at det «finnes ikke noe klart svar» på om «kommuneplanen faktisk blir gjennomført». Og ambisjonen om å bygge 135.000 nye boliger før 2040 «er ikke noe vedtak». Ganske uforpliktende greier, må man kunne si.

Fra Smestad ser nok saken annerledes ut. Kommunen kan insistere så mye den vil på at kommuneplanens utbyggingspotensial «ikke er noe vedtak». Men det er helt uunngåelig at en huseier vil lese planen som nettopp dét, når man får beskjed om at det om 10-15 år skal være blokker på eiendommen din.

Et politisk paradigmeskifte

En enkel løsning er å droppe de utviklingsområdene som i dag består av småhus, hvilket da byrådet langt på vei har gjort.

At Høyre snudde er i og for seg vel så oppsiktsvekkende. Men mer enn partipolitisk spill vitner prosessen om et tverrpolitisk paradigmeskifte i Oslo. Hensynet til å bevare veletablerte bomiljøer veier nå tyngre i de fleste partier, og terskelen for å bruke slike til å bygge nye boliger er blitt langt høyere. Beboeraksjonistene skal ha mye ære for dette.

Fortsatt skal man være skeptisk til naboer som mener enhver fortetting er «rasering» og som ikke forstår eller ønsker at byen utvikler seg. Senterdannelse og mer urban bebyggelse kan være et gode for et område.

Men denne gang var vi en del som forvekslet forutsigbare protester med legitim og fornuftig motstand mot for ambisiøse og hensynsløse planer.

Da passet det jo fint at boligprisene sank og befolkningsprognosene ble lavere, sånn at vi kunne rasjonalisere våre endrede standpunkter.

For byrådet er det åpenbart også viktig å forsøke å endre historien: «Det var aldri dette byrådets ønske å bygge høyblokker på Nedre Grefsen», sier byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG) til lokalavisen Nordre Aker Budstikke.

Neida, de bare forsvarte denne beslutningen i to år. Noen av oss så lyset litt tidligere, og bør i tillegg være ærlige nok til å innrømme at vi tok feil.

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Utbygging
  3. Oslopolitikken

Flere artikler

  1. OSLO
    Publisert:

    Nabolaget hans skulle bli til blokker. Etter to års kamp kan han heise flagget.

  2. OSLO
    Publisert:

    Kommunen vil ha seks etasjers blokk der huset hans står

  3. OSLO
    Publisert:

    Byrådets plan for Oslo: Vil skjerme flere småhusområder – men ikke Smestad

  4. OSLO
    Publisert:

    Torsdag skal byrådet fortelle hvor de ønsker å fortette

  5. OSLO
    Publisert:

    Byrådet utsetter den største saken til etter valget – opposisjonen reagerer kraftig

  6. OSLO
    Publisert:

    Her er naboene som ønsker utbyggere velkommen