Kommentar

USA holdt ikke ord forrige gang | Therese Sollien

Trump skal ha ros for å forhandle med Nord-Korea. Spørsmålet er hva som skjer etterpå.

Donald Trump og Kim Jong-un skal møtes innen mai. Evan Vucci Wong Maye-E / TT / NTB Scanpix

  • Therese Sollien
    Kommentator

Ære den som æres bør: President Donald Trump fortjener all honnør for å ha gått med på å møte den nordkoreanske lederen Kim Jong-un ansikt til ansikt. Det er første gang en sittende amerikansk president møter det nordkoreanske lederskapet.

Får Trump og Kim på plass en avtale som stabiliserer situasjonen på Koreahalvøya, er det et stort gjennombrudd. Men hva skal til for å gjøre begge parter fornøyd?

For USAs del handler det primært om atomvåpenprogrammet. Det er opplagt at Trump vil kreve full stans i all videre produksjon og testing av atomvåpen. Like opplagt er det at Kim ikke vil kunne destruere arsenalet han sitter på. Med lærdommen fra Libya friskt i minne, der Gaddafi ble fjernet fra makten knapt åtte år etter å ha oppgitt atomvåpnene, er Kim selvsagt klar over at han ikke kan gjøre seg like sårbar.

Men for Nord-Koreas del vil forhandlingene først og fremst dreie seg om energi. Landet har utdatert industri og landbruksteknologi, og det største problemet er den kroniske mangelen på strøm. Ser man på satellittbilder av landet, er det bekmørkt om natten.

Les også

President Trump skal møte Nord-Koreas leder Kim Jong-un innen mai

Kongressen nektet

I 1994 var det full krise etter at Nord-Korea ville trekke seg fra ikkespredningsavtalen og nektet å slippe inn inspektører fra Det internasjonale atomenergibyrået. Landet led av akutt mangel på olje, hvilket førte til stans i kullgruvedriften, og dermed også produksjon av eksportvarer. Hungersnøden som fulgte, tok livet av anslagsvis 800.000–1,5 millioner mennesker.

Reaktorene i Yongbyon produserte 5 megawatt, som er nok til å drive bare om lag fem store kontorbygg. Via tidligere president Jimmy Carter fikk Nord-Korea i Genève fremforhandlet en avtale med Clinton-administrasjonen og Sør-Korea om å få to nye lettvannreaktorer som til sammen ville produsere 2000 megawatt – nok strøm til å drifte hele Washington DC. I tillegg skulle Nord-Korea få 500.000 tonn tungolje pr. år til reaktorene sto ferdig.

Problemet oppsto i den amerikanske kongressen, der republikanerne hadde flertall. De nektet å støtte Clinton-administrasjonen i å lefle med Kim-regimet. Det ble derfor aldri bygget noen lettvannreaktor i Nord-Korea.

Tillit

Hvorvidt det lykkes Trump i å få med seg kongressen på en avtale med Nord-Korea, vil tiden vise. Det er å håpe at en eventuell avtale blir fulgt opp. Blir den ikke det, blir det enda vanskeligere å bygge tillit i fremtiden. Forholdet mellom partene er mildt sagt preget av mistillit fra før.

Flere tiår med sanksjoner mot Nord-Korea har ikke ført til noen stabil situasjon på Koreahalvøya. Tvert imot har det ført til et stadig mer aggressivt Nord-Korea, som truer med å drukne både Washington og Seoul i en sjø av ild.

Trump setter sin ære i å være god til å forhandle. Denne gangen har han gode kort på hånden: En forsonende avtale er ønsket av begge parter. Men det avgjørende blir å holde avtalen.

Les mer om

  1. Therese Sollien
  2. Pyongyang
  3. Nord-Korea
  4. Kim Jong-un
  5. Donald Trump

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Havariet kom fortere enn forventet

  2. KOMMENTAR

    Fra tweet til handling

  3. VERDEN

    Nord-Korea: Sanksjoner kan true atomnedrustning

  4. VERDEN

    Trump avlyser toppmøtet med Kim Jong-un

  5. KOMMENTAR

    «En intensjonsavtale om fullstendig nedrustning på Koreahalvøya er i seg selv noe i nærheten av et mirakel»

  6. DEBATT

    Videreføringen av den koreanske dialogen er avhengig av tøvær mellom Nord-Korea og USA