Kommentar

Russland utvikler taktiske atomvåpen. USA svarer med å gjøre det samme | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov (t.h.) møtte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg under konferansen i München. Viktig kontakt skjer også i regi av det såkalte NATO-Russland-rådet. Foto: Johan Falnes / NTB scanpix

Igjen trengs avspenningspolitikk, men hvor skal den komme fra?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

“Man kan gå så langt som til å si at verden har glidd tilbake til en ny kald krig”, sa Russlands statsminister Dmitrij Medvedev fra talerstolen under den sikkerhetspolitiske konferansen i München for to år siden.

Jeg mente da at han hadde rett. Situasjonen var ikke helt lik den mellom Sovjetunionen og USA og deres allierte under den kalde krigen mellom 1945 og 1990, men den lignet.

Store norske leksikon definerer kald krig som “en tilstand av intens spenning mellom stater, på randen av krig og gjerne med rustningskappløp mellom partene, men uten at våpnene tas i bruk”.

På ett punkt har Medvedev mer rett nå enn i 2016: Et nytt rustningskappløp er på gang. Russerne utvikler nye, såkalt taktiske atomvåpen, det vil si “små” bomber som kan brukes på slagmarken uten nødvendigvis å drepe millioner.

Dette er et brudd på INF-avtalen fra 1987, en av nedrustningsavtalene som pekte ut av den forrige kalde krigen.

USA planlegger å svare med fornyelse også av amerikanske våpen av samme type.

Dyp mistillit

Mistilliten mellom Russland på den ene siden og USA og NATO på den andre, er også dypere nå enn i 2016.

I mellomtiden har begge drevet krig i Syria til støtte for hver sin part. Krigen i Øst-Ukraina er like uavklart, og USA lover nå våpen til Ukraina, noe som kan bidra til eskalering. Spesialetterforsker Robert Mueller har tiltalt 13 russere for å ha konspirert i den hensikt å påvirke utfallet av det amerikanske presidentvalget i 2016.

I München lørdag ble utenriksminister Sergej Lavrov fra salen spurt om han syntes “investeringen ga god uttelling”. Lavrov svarte med å avvise Muellers tiltaler som “bare sladder”.

I det hele tatt sa Lavrovs opptreden i München sitt. Han ble hilst velkommen med sped applaus, holdt et innlegg om Russlands syn på Vesten, fikk spørsmål rotfestet i Vestens syn på Russland, unnlot å svare, men i bryske vendinger, og ble takket av med sped applaus.

Les også

Sikkerhetseksperter med dyster advarsel: En ny atomvåpen-alder er i emning

Hva kan gjøres?

Ord er viktige, men ikke avgjørende. Man kan snakke om en ny kald krig, eller man kan si – som München-konferansens leder Wolfgang Ischinger fredag – at “ikke siden Sovjetunionens fall har vi hatt en så stor fare for militær konfrontasjon mellom stormakter”.

Situasjonen mellom Vesten og Russland er desto farligere fordi det er uro også på andre kanter. Ett eksempel er at konflikten om Nord-Korea truer med å eksplodere, bokstavelig talt. USA har antydet både angrep med konvensjonelle våpen og bruk av atomvåpen.

Vanskeligere er det å si noe om hva som kan gjøres for avspenning. Med den tikkende bomben Donald Trump i Det hvite hus og den stadig mer autoritære Vladimir Putin i Kreml blir det ikke lett. Her kan man for øvrig si at situasjonen er verre enn før 1990, da USA hadde mer rasjonelle presidenter og Sovjetunionen hadde et kollektivt og mer forutsigbart lederskap.

Russerne er defensive

Én ting man i alle fall kan gjøre, er å erkjenne en forskjell til situasjonen mellom 1945 og 1990: Ingen i vest kan i dag for alvor tro at Russland higer etter verdensherredømme, eller noe i nærheten. Ingen i øst bør kunne tro at Vesten truer Russland.

Russland sliter med svak økonomi og hjerneflukt. Militærvesenet er langt svakere enn Vestens, med atomvåpenarsenalene som viktig unntak.

Russernes opptreden overfor Georgia og Ukraina, forkastelig som den er, er defensiv, i den grad militære intervensjoner i andre land kan kalles defensive. Russerne ville hindre at også Georgia og Ukraina forsvant inn i den vestlige folden, altså NATO og EU.

Les også

Aftenposten mener: Europas sikkerhet er ingen selvfølge

Alleuropeisk sikkerhet

Den vestlige oppfatningen er at utvidelsen av NATO og EU østover fra 1990-tallet og fremover ble gjort for å sikre velstand og sikkerhet for nye demokratier, ikke for å være slem med Russland, men russiske ledere bruker «ekspansjonen» for å mane frem et fiendebilde.

En alleuropeisk sikkerhetsløsning er en gammel tanke. Den bør fortsatt være mulig å realisere som et samarbeid mellom NATO og Russland, og omfatte landene som i dag ligger mellom dem.

Det er langt frem til klimaet som trengs for å starte en slik prosess. Oppfyllelse av Minsk II-avtalen for Ukraina og russisk tilbaketrekning derfra er et nødvendig skritt, men Vesten må også komme Russland i møte.

Les mer om

  1. Tyskland
  2. SPD
  3. Globalisering
  4. Martin Schulz

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Jo, NATO er i krise, Stoltenbergs opptreden i Kongressen til tross

  2. KOMMENTAR

    Trump har kvittet seg med alle europeerne stolte på. Hva sier Pence i München?

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Europas sikkerhet er ingen selvfølge

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Sanksjonene mot Russland bør bestå

  5. KOMMENTAR

    Det kunne vært verre i NATO. Trump kunne ha sendt B-laget til München

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Russland spiller en viktig rolle