Er det intervjuer Aftenposten ikke kan gjøre? | Espen Egil Hansen
I en diskusjon i redaksjonen denne uken stilte vår USA-korrespondent et interessant spørsmål: Er det intervjuer Aftenposten ikke kan gjøre?
USA-korrespondent Christina Pletten kontaktet redaktørene tidligere i vinter fordi hun var blitt spurt av Nordiske Mediedager i Bergen om å intervjue Steve Bannon på scenen i Grieghallen.
Bannon ledet i flere år den kontroversielle nettavisen Breitbart News, Han var i en periode sjefstrateg og rådgiver for Donald Trump, og blir av mange regnet som hjernen bak den vellykkede kampanjen som fikk Trump valgt til president.
«Som å se et mobbeoffer invitere mobberen til intervju»
Siden har Nordiske Mediedager fått hard kritikk for at Bannon i det hele tatt er invitert til konferansen.
– Det er som å se et mobbeoffer invitere mobberen til intervju. Underlig, skrev samfunnsdebattant og skribent Sumaya Jirde Ali etter at invitasjonen ble kjent.
MDG-politiker Eivind Trædal er en av mange som har uttrykt skepsis til at en person som Bannon gis oppmerksomhet under mediedagene.
– Bannon er en interessant figur, men man risikerer å gi mer plass og legitimitet til en person som allerede har spilt seg utover sidelinjen, sa Trædal til Dagens Næringsliv.
De som lager en scene når Steve Bannon kommer | Andreas Slettholm
En interessant og relevant problemstilling
Problemstillingen om det er personer vi ikke kan intervjue, er interessant og relevant i mange sammenhenger. Hva med den såkalte IS-kvinnen som vi intervjuet i påsken? Den 32 år gamle kvinnen fra Trøndelag sitter i en flyktningleir i Syria og angrer intet. Tvert imot hyller hun Den islamske staten som står bak noen av de verste overgrepene og terroraksjonene i moderne tid.
– Vi har hatt det veldig fint i Den islamske staten. Når jeg ser det jeg ser nå, og hvordan det var i Norge, så mener jeg at Den islamske staten ga oss bedre behandling enn noen andre steder, sa hun til Aftenpostens reportere.
Står Aftenposten i fare for å bli en kanal for IS-propaganda når vi intervjuer og viderebringer denne kvinnens erfaringer?
Vi tok debatten i redaksjonen. Underveis kom journalist Helene Skjeggestad med et eksempel som illustrerer et tilsvarende journalistisk dilemma. Skjeggestad reiser for tiden rundt i Europa og oppsøker ekstreme politiske miljøer.
– På den ene siden er det umulig å gå inn i fenomenet med voksende miljøer som er villig til å bruke vold, uten å snakke med dem og dernest formidle til leserne noe av det de står for. På den andre siden er det en fare for å gi disse holdningene spredning de ellers ikke ville hatt, sa Skjeggestad i debatten.
Kravet om «trigger warnings» er den nye overfølsomheten | Ingunn Økland
Skal vi forstå og formidle må vi snakke med folk
Til sist i debatten oppsummerte jeg slik: Nei, det er ingen intervjuer Aftenposten ikke kan gjøre. Skal vi forstå og formidle må vi snakke med folk. Det at noen har holdninger som mange synes er ubehagelige, er snarere et argument for å gjennomføre et intervju, enn et argument mot.
Men, det at vi har gjort intervjuet er selvsagt ikke det samme som at vi skal publisere det ukritisk.
Aftenpostens journalistikk må nettopp kjennetegnes ved en kritisk tilnærming til hva vi formidler: Stiller vi relevante spørsmål? Hvorfor går vi inn i nettopp dette temaet? Gjør vi leserne best mulig i stand til å forstå sammenhengen? Er intervjuet det eneste vi gjør i denne saken, eller bringer det frem nye perspektiver og nyanser i en sak vi har dekket over tid?
Når det gjelder Steve Bannon og Nordiske Mediedager, mener jeg det er en enkel sak. Bannon har hatt avgjørende innflytelse på amerikansk politikk og har så langt lyktes dårlig i ambisjonen om å påvirke europeisk politikk. Begge deler er interessant å forstå, og med sin utkikkspost i USA har Christina Pletten særlig gode forutsetninger for å stille relevante spørsmål.
