Kommentar

Han skapte bildene av vår tid

  • Knut Olav Åmås
    kultur-, debatt- og forskningsredaktør

afp000536045.jpg

KOMMENTAR: «Jeg tror ikke på den kunst som ikke er tvunget frem ved menneskets trang til å åpne sitt hjerte. Kunsten er ens hjerteblod», skrev Edvard Munch en gang.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Et hundreår etter at Edvard Munch var på høyden, er det fortsatt få som tolker vår tid like treffende. Grunnen er at han alltid satte individet, mennesket, i sentrum.

Jeg tror det er nettopp det som fortsatt fascinerer ved Munch, og som gjør at han ennå har stor betydning. Vel er et hundretall mediefolk fra hele verden i Oslo for å være med på åpningen av tidenes største Munch-utstilling, Munch 150 . Medieinteressen er imidlertid ingen hype, men ekte og ærlig interesse fra en kulturinteressert verden.

Innholdet skaper spørsmål

Hvorfor er Munchs kunst aktuell i 2013? Jeg tenker på det når jeg går omkring blant de 270 verkene på Nasjonalgalleriet og Munch-museet i Oslo. Bildene hans kaster på et vis spørsmål ut. Så er det du, som betrakter, som må fullføre de ofte ubekvemme og frastøtende bildene, fylle dem med mening.

Kultur-, debatt- og forskningsredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås. Signe Dons

Munch er ikke en kunstner du må være ekspert for å ha glede av, han er ikke en streng formalist. Som han selv uttrykte det en gang: «Ja, dette kan nok bli godt med tiden. Det mangler bare noen små feil for å bli riktig godt».For Munch er innholdet alltid viktigst.

Og for et innhold: Han eksperimenterer med palett og lerret som en annen jazzmusiker, kaster ut improvisasjoner, leker seg med variasjoner, kretser rundt det samme temaet igjen og igjen, fra bilde til bilde, fra én serie til en annen.

Midt i sin levende samtid

Selv om han begynte å male på slutten av 1800-tallet, fremstår han ikke i dag som nostalgisk. Han er levende, midt i samtiden, en formidabel idésprøyte. Vår samtid har mye felles med hans: Den er i flyt, vi er ultramobile og må gjøre individuelle valg hele tiden, i en tilværelse ofte preget av grunnleggende usikkerhet og turbulens.

Så går Edvard Munch rett til kjernen av eksistensielle temaer, som tidens fremste bildetolker av angst, kjærlighet, sjalusi og død. I tillegg fornyer han portrettsjangeren, avbilder barn med samme respekt som voksne og skaper universelle symboler på lidelse, ensomhet og forholdet mellom mann og kvinne.

Derfor er Edvard Munchs sterke og helhetlige billedunivers helt samtidig med oss.

En hel avisseksjon

Les også

En seier for Oslo

Dette er også grunnen til at Aftenposten gir leserne et helt Munch-legg akkurat i dag, denne helgen da 150-årsjubileet for kunstnerens fødsel for alvor tar av. Det skjer på slutten av en uke som attpåtil har gitt oss det nye politiske flertallet for et nytt Munch-museum tirsdag. Det var en historisk dag, selv om vi i flere år sikkert kommer til å få høre mer om problemer knyttet til byggingen av museet.Historisk er også dagen i dag, med den offisielle åpningen av utstillingen Munch 150 . Og det fortsetter: I morgen deltar flere hundre mennesker på en 12 timers tur rundt Oslofjorden til Munchs viktige bosteder og landskaper i Åsgårdstrand og Hvitsten. De er mer eller mindre urørt siden Munchs tid.

Neste år åpner Petter Olsen sitt store Munch-anlegg på Ramme gård i Hvitsten. Det bruker han inntektene fra fjorårets auksjonssalg av Skrik til. Auksjon blir det også i Oslo onsdag i neste uke, nemlig årets store Munch-salg, med blant annet et Madonna -litografi prissatt til 5–7 millioner. Resten av 2013 er spekket med Munch-hendelser – inkludert en stor utstilling av Munchs arbeider på papir.

Apropos papir, og da avispapir: Aftenpostens forhold til Munch har historisk sett vært elendig. Forakten mellom kunster og avis var gjensidig så lenge han levde.

På 60-årsdagen snek avisen seg likevel til et intervju med ham, der Munch blant annet erklærte følgende: "Jeg liker ikke Aftenposten. Aftenposten er visst bra nok som avis og alt det der, men den har alltid tatt feil i kunstneriske spørsmål. Den holder alltid med publikum."

Munch utnyttet skandalene

Les også

En fokusert og dramatisk Munch

Denne avisen var ikke alene om å mislike Munchs kunst i hans samtid. I Berlin ble en utstilling i 1892 stengt etter en uke og anklaget for å være "en hån mot kunsten". I mellomtiden hadde den hatt rekordbesøk. Munch var selv storfornøyd med å være opphav til kunstskandale og utnyttet den til å skape oppmerksomhet om sine bilder.Det var ikke motivene, men den maleriske og tekniske utførelsen som skapte negative reaksjoner. Mottagelsen av Munch er slik et godt eksempel på at det av og til er vanskelig for mange å se og anerkjenne det nye, viktige og virkelig gode tidlig. Og Munch dyrket selv aktivt myten om seg selv som en ensom outsider og et hundset geni.

Det stemmer ikke, fra første øyeblikk fikk han solid støtte fra mange hold, også kunstnerkolleger.

Mann av huse?

Vanligvis er det relativt få nordmenn som besøker Munch-utstillinger i Norge. Den fantastiske utstillingen Munch 150 bør bli unntaket, ellers skjønner jeg ingenting.

Mens jeg går omkring i utstillingen før åpningen, legger jeg merke til luper ved flere av bildene, så du selv kan granske Munchs penselstrøk. Men mer enn detaljene er det helheten som slår meg – dette sterke billeduniverset bestående av både de ikoniske og de mer ukjente bildene. Ingen bilder henger for seg selv. Endatil ikoniske Skrik henger der som bare ett av mange på en lang vegg, som del av Livsfrisen med tilsammen 22 bilder.

Helhet og sammenhenger

Les også

Bli kjent med Munchs Oslo

Nettopp helheten gjør at du oppdager noe du ikke før har sett. Det krever litt egeninnsats å se Munch, men du får mye tilbake.Særlig hvis du kjenner litt til de historiske og kulturelle sammenhengene Edvard Munch selv inngikk i. Han ble for billedkunsten det Charles Darwin ble for vitenskapen og Sigmund Freud for innsikten i menneskesinnet. Munch ser individene som aktører på en scene, men mest av alt betrakter han mennesket når det er på sitt mest fortvilte og ensomme i verden. Med hans egne ord:

«Jeg så alle mennesker bak deres masker – smilende flegmatiske, rolige ansikter. Jeg så gjennom dem, der var lidelse i dem alle – bleke lik som stundesløse iler, løper omkring langs en snirklet vei hvis slutt er graven.»

knut.olav.amas@aftenposten.no / twitter.com/KnutOlavAmas

  1. Les også

    Kulturministeren åpnet Munch-utstillingen

  2. Les også

    Noe har skjedd med Edvard Munch

  3. Les også

    Marianne Borgen tapte slaget, men vant krigen

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Investor Petter Olsen bygger opp et nytt Munch-museum i Hvitsten

  2. KOMMENTAR

    Essay: Aftenposten har mange feil på samvittigheten. Den nest verste er forfølgelsen av Edvard Munch | Harald Stanghelle

  3. KULTUR

    Ukens kunst: Kopi eller original?

  4. KULTUR

    Nordisk toppmøte på Munchmuseet

  5. KULTUR

    Her kommer de verdenskjente maleriene: Slik blir det nye Munch-rommet i Nasjonalmuseet

  6. KULTUR

    – Bøker bryr jeg meg ikke om lenger. De bare utgir jeg og så er jeg ferdig