Kommentar

Nye ord for en ny ytringsverden | Harald Stanghelle

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator

Kommentator og tidligere redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, støtter ideen om en ny ytringsfrihetskommisjon. Foto: Rolf Øhman

Torbjørn Røe Isaksen vil ha en ny ytringsfrihetskommisjon. Men er det flere ord vi trenger?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

22. september er det tyve år siden Francis Sejersted og hans ytringsfrihetskommisjonen leverte sin viktige og bejublede rapport om hvordan det sto til med den frie ytringens plass her i kongeriket.

Dette faktum er en kraftig påminnelse om hvor dramatisk forandret vår ytringsverden er blitt i løpet av disse to tiårene.

Leder av Ytringsfrihetskommisjonen, Francis Sejersted (i midten), overleverte i 1999 Presentasjon til ny ytringsfrihetsbestemmelse i Grunnloven til justisminister Odd Einar Dørum. Kulturminister Anne Enger Lahnstein i bakgrunnen. Foto: Knut Fjeldstad / NTB scanpix

En ny verden

I 1999 var det fortsatt fem år igjen før Facebook ble etablert. Sosiale medier, nettdebatter og trolling var fremmedord. De internasjonale nettgigantenes makt var ukjente fenomener. Papiravisene kunne fortsatt feire opplagsfremgang. Karikaturkrisen var fremtid. Det samme var avgjørende datoer som forandret verden og Norge, som 11. september og 22. juli.

Som lederen for tenketanken Agenda, Trygve Svensson, formulerer det i Klassekampen om Sejersteds arbeid i dagens perspektiv:

« ... det var som å levere en gjennomtenkning av ytringsfrihetens kår i Europa, fem år før Gutenberg fant opp trykkpressen.»

Sammenligningen er bedre enn de fleste slike historiske paralleller. Ikke minst fordi rommet for ytringer ofte er så tett knyttet til muligheten for massespredning. Og der skjer det en revolusjon vi ennå bare aner konturene av.

Gammeldagse debatter

Mange tidligere ytringsdebatter fremstår som gammeldagse. Det er imidlertid ikke prinsippene om den frie ytringens grunnleggende plass og betydning. Snarere er den høyaktuell i en tid da den er under press. Også i land vi liker å se på som demokratier.

I en perspektivrik kronikk i Klassekampen drøfter en næringsminister som heldigvis engasjerer seg i så mye mer enn næring, det store hamskiftet som skiller ytringens 1999-tilstand fra dagens.

  • Her kan du lese om statsråd Torbjørn Røe Isaksens kronikk: Vil møte dagens trusler

Ikke minst det faktum at mens ytringsfriheten tradisjonelt sett hviler på et skille mellom privatliv og den offentlige sfære, er dette skillet nå i ferd med å bli visket ut gjennom vår altomfattende bruk av de sosiale mediene.

Like avgjørende for friheten til å ytre seg er en akselererende netthets som tvinger andre til taushet. Det er ikke ønske om ensretting som gjør at mange advarer. Snarere er det frykten for at brutaliteten i den nye offentligheten innskrenker en åpen samtale og slik undergraver ekte ytringsfrihet.

Når dette så kombineres med at stadig flere av ytringsfrihetens rammer defineres av mektige amerikanske nettgiganter, ja, så er det all grunn til å systematisere disse problemstillingene i en ny ytringsfrihetskommisjon.

Vi trenger tankene. Og vi trenger ordene.

Åpent mandat

Men selvsagt uten en misforstått tro på at alt er greit her hos oss. For selv om det er all grunn til å glede seg over at Norge i 2019 er kåret til det land i verden med størst pressefrihet, må ikke dette gjøre oss blinde for det sterke press som også vårt ytringsvern utsettes for:

Gjennom de siste tyve årene har personvernet blitt systematisk undergravet, varslernes situasjon er ikke blitt bedre, selvsensur er blitt tydeliggjort og Riksrevisjonen har dokumentert at regjering og byråkrati ikke tar offentlighetsloven på alvor.

For bare å nevne noen trekk som fremkaller pessimisme på den norske åpenhetens vegne. Det er nok å diskutere.

Agenda-leder Trygve Svensson var først til å lansere forslaget om en ny ytringsfrihetskommisjon. Han fikk støtte av Jonas Gahr Støre. Nå har Torbjørn Røe Isaksen tatt initiativet videre, og får støtte av kulturminister Trine Skei Grande og alle regjeringspartiene.

Da blir dette noe av. Det er løfterikt. I alle fall hvis Solberg-regjeringen gir den nye kommisjonen et så bredt og åpent mandat at den ikke blir stående fast i problemstillinger som oppleves antikvariske allerede mens arbeidet pågår.

Les mer om

  1. Torbjørn Røe Isaksen
  2. Ytringsfrihet
  3. Harald Stanghelle
  4. Netthets
  5. Sosiale medier

Flere artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Forslag om ytringsfrihetskommisjon får støtte

  2. DEBATT
    Publisert:

    De mest lettkrenkedes demokratiske bidrag overses av nytt ytringsfrihetsmandat

  3. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Kommisjonen har et vanskelig utgangspunkt

  4. KULTUR
    Publisert:

    – For 20 år siden var jeg mot ytringsfrihetskommisjonen, sier kulturminister Abid Raja. I dag la han frem sin egen.

  5. POLITIKK
    Publisert:

    Grande oppnevner ny ytringsfrihetskommisjon

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Venstresiden er den største trusselen mot EØS. Det er et merkelig fenomen.