Kommentar

Med lukket munn | Harald Stanghelle

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator

Foto: Tegning: Inge Grødum

Vi må ikke tro at EOS-utvalget kommer til å gi oss åpne svar i Frode Berg-saken. Loven lukker både døren og munnen på Stortingets kontrollører.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Frode Berg er tilbake i Kirkenes og rapporterer om at «Snøen fyker rundt meg, og nå er jeg hjemme. Det er desember, og alt er som normalt».

Det er all grunn til å unne 65-åringen all den normalitet han kan få etter 711 dager i Lefortovo-fengslet. Saken er Berg imidlertid ikke ferdig med og varsler at han skal «i møter med E-tjenesten igjen».

Les også

Tidligere E-offiser: Frode Berg har trolig ikke plikt til å snakke

Bekreftende handling

Det er uklart hva det snakkes om, men erstatning er nok et tema. Advokat Brynjulf Risnes antydet nylig i et NRK-intervju at Etterretningstjenesten har en annen historie enn den som fortelles i det åpne samfunnsrommet.
Men de kan jo ikke si noe, la Frode Bergs egen advokat nærmest unnskyldende til.

Harald Stanghelle er kommentator og tidligere redaktør i Aftenposten. Foto: Tor G. Stenersen

For en underlig tvetydighet preger det offisielle Norges holdning til Frode Berg og hans oppdrag.

Offisielt eksisterer det ikke noe slikt oppdrag. Hverken statsminister Erna Solberg eller forsvarsminister Frank Bakke-Jensen vil bekrefte at den pensjonerte grenseinspektøren var på jobb for Norge da han ble tatt på fersk kurérgjerning i Moskva. Etterretningstjenesten selv skyr spørsmålet som pesten.

Les også

Frode Berg etter møte i EOS-utvalget: – God og åpenhjertig tone

Samtidig opptrer det offisielle Norge på en måte som med all ønsket tydelighet bekrefter at Frode Berg er Etterretningstjenestens ansvar.

Hvorfor skulle ellers etterretningssjef Morten Haga Lunde uttrykke offentlig glede over at Berg var løslatt fra Lefortovo-fengslet?

Men viktigere: Etterretningssjefen var av de første som møtte Frode Berg da han var tilbake på norsk jord. Der tok Haga initiativet til å rydde opp etter denne feilslåtte Russlands-operasjonen, noe Berg selv var meget fornøyd med. At Forsvaret satte inn sitt eget mestringsteam for å bistå den hjemvendte nordmannen, bare understreker hvor ansvaret ligger.

Komisk skyggeverden

Slik er det tydelig for enhver at Frode Berg er et offer for en mislykket operasjon Etterretningstjenesten setter sitt stempel på. Alt man nå gjør bekrefter at han var i norsk tjeneste.

Vi vet dette. Russerne vet det. Det kan bare ikke sies høyt.

Slik er denne skyggeverdenen. Det er noe lettere komisk over at det ikke kan snakkes om noe alle vet. Samtidig er det en viss logikk bak.

For en statsminister eller etterretningssjef må passe på ikke å opptre slik at det neste gang noe skjer er bygget opp forventninger om en tilsvarende bekreftelse. Det kan bli enda vanskeligere enn med en Frode Berg som er tatt på fersk gjerning. Dessuten kan en bekreftelse gjøre Berg-saken til et mer offisielt anliggende mellom Norge og Russland.

Derfor er parolen klar:

«Vi kommer aldri til å gi noen bekreftelse på om han jobbet for norsk etterretning eller ikke», (Erna Solberg fredag 15. november).

Varslet skuffelse

Denne holdningen har stor betydning for EOS-utvalgets arbeid med Frode Bergs sak. Selv har han åpenbart store forventninger til at Stortingets kontrollører skal rydde opp. Det samme har de politikerne som har uttalt seg om dette.

De kan komme til å bli dypt skuffet. Det er det mange grunner til.

EOS-utvalgets mandat er jo ikke å granske en feilslått etterretningsoperasjon. Det er å ettergå om Etterretningstjenesten har krenket Frode Bergs rettigheter. Det er lite trolig at noe slikt har skjedd. Han er en voksen mann som frivillig har påtatt seg kuréroppdraget.

Dessuten kan ikke Etterretningstjenestens kritiseres for dette av EOS-utvalget i full åpenhet uten at man samtidig bekrefter at Frode Berg var på et hemmelig oppdrag for Norge.

Stengte dører

Det er ikke bare et dilemma. Det kan også bety at eventuell kritikk ikke kommer til å bli offentlig. For EOS-kontrolloven gir Forsvarsdepartementet vetorett hvis utvalget ønsker å bruke gradert informasjon i sin rapport til Stortinget. I så fall må nasjonalforsamlingen gjøres oppmerksom på dette i en såkalt særskilt melding.

Solberg-regjeringen har vist seg meget servil overfor ønsker om gradering. I 2017 gikk det til og med så langt at det måtte et lukket stortingsmøte til for å diskutere Riksrevisjonens kritikk av terrorsikringen. Til tross for at hele rapporten var åpent tilgjengelig gjennom en DN-lekkasje.

Etterretningstjenesten kan også nekte kontrollørene adgang til «særlig sensitiv informasjon». I retningslinjene er dette blant annet definert som «E-tjenestens og/eller utenlandske partneres særlig sensitive utenlandsoperasjoner.»

Hvis ikke den spionoperasjonen i Russland som Frode Berg var en brikke i kan defineres slik, ja, da er det nok lite som kan det.

  • Hør podkasten Forklart: Nå starter oppgjøret i Frode Berg-saken

Lite handlingsrom

Alt dette viser hvor lite handlingsrom EOS-utvalget har i en sak som dreier seg om en norsk spionoperasjon på russisk territorium.

Nå finnes det riktignok en sikkerhetsventil i loven. Den gir EOS-utvalget rett til å kontrollere at de hemmelige tjenestene «ikke utilbørlig skader samfunnets interesser». Denne muligheten har aldri vært brukt tidligere og det vil være meget oppsiktsvekkende om den brukes i Frode Bergs sak. Det var neppe slikt lovgiverne hadde i tankene da kontrolloven ble formulert.

EOS-utvalget har vært meget viktig i kontrollen av de hemmelige tjenestene. Men det har sine klare begrensninger. Det er for tidlig å vite noe sikkert, men Frode Berg-saken kan komme til å illustrere noen av disse.


Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Harald Stanghelle
  2. Frode Berg
  3. EOS
  4. Russland
  5. Etterretning

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Med lukket munn

  2. NORGE

    Ber de hemmelige tjenestene ligge unna lokalbefolkningen i Kirkenes

  3. KOMMENTAR

    Frode Berg er en nasjonal helt. Da må han ikke mottas som en som sviktet.

  4. NORGE

    Sør-Varangers ordfører mener E-sjefen bør gå

  5. NORGE

    Skal granske om E-tjenesten har brutt loven

  6. POLITIKK

    E-tjenesten graderer selv informasjon om Frode Berg-saken. Men Stortinget kan tvinge gjennom åpenhet.