Er epoken med massiv arbeidsinnvandring over for godt?

Det er god fart i norsk økonomi igjen, men arbeidsinnvandringen er langt unna gamle nivåer.

• Bølgen av arbeidsinnvandrere som slo inn over Norge etter at EU ble utvidet østover i 2004, er uten sidestykke i historien.

• De siste tre-fire årene har innvandringen fra EU imidlertid vært relativt lav, og lite tyder på at den vil gå gamle høyder igjen.
• Det får betydning for norsk økonomi og norske arbeidstagere.

Hvorfor er arbeidsinnvandringen lav?

Det kraftige fallet i arbeidsinnvandringen fra EU til Norge kom samtidig som oljeprisen stupte i 2014. Økt ledighet, svak krone og laber lønnsvekst gjorde det norske arbeidsmarkedet mindre attraktivt.

Nå har norsk økonomi imidlertid funnet formen igjen, men den forventede økningen i arbeidsinnvandring er delvis uteblitt. De siste 12 månedene har innvandringen fra EU/EØS bare vært litt større enn utvandringen, viser tall fra SSB. Nettoinnvandringen var «kun» på 2114 personer.

Antallet på korttidsopphold, men som ikke er bosatt i Norge, økte med 6523 fra 2017 til 2018. Det er høyere enn i de foregående årene, men fortsatt et godt stykke bak toppåret 2012.

Flere faktorer kan forklare utviklingen:

1) Etter finanskrisen i 2008 var Norge relativt alene i Europa om å ha god vekst, høy lønn og lav ledighet. De siste årene har mange land i Vest-Europa fremstått som attraktive. Dessuten har kronen forblitt svak, noe som gjør det mindre attraktivt å jobbe i Norge og sende penger hjem.

2) Forskere har vist at det er en klar sammenheng mellom utviklingen i arbeidsledighet og arbeidsinnvandringen til Norge, noe Einar W. Nordbø, spesialrådgiver i Norges Bank påpeker i en artikkel. Arbeidsledigheten i Polen og land i Baltikum har falt kraftig de siste tiårene. Fra å være et av landene i Europa med høyest ledighet, har Polen i dag en arbeidsledighet på bare 3,8 prosent. Det er på nivå med Norge. Også ledigheten i Sverige har falt betydelig, og mange svensker har forlatt Norge.

3) Forskjeller i lønn og levestandard kan også spille en rolle. Mens levestandarden i Norge i 1995 var fire ganger høyere enn i Litauen, er den nå litt under to ganger større, viser tall fra Eurostat. Landet har også tatt store skritt nærmere inntektssnittet i EU etter at det ble medlem. Det samme har Polen.

Kan epoken kan være over?

Også andre land i Europa har hatt høy arbeidsinnvandring fra EU. Blant annet var dette en avgjørende årsak til at mange briter stemte for å forlate unionen i 2016. I Tyskland bor det anslagsvis to millioner polakker.

Folkevandringen fra øst til vest har ført til kraftige befolkningsfall i enkelte land. I 2010 hadde Latvia for eksempel en nettoutvandring på 25 mennesker pr. 1000 innbyggere.

De siste årene har det imidlertid vært tegn til at trenden snur. Polen opplevde i 2018 at det var flere som flyttet til landet enn som flyttet fra. Latvia og Litauen har den laveste utvandringen på over 15 år.

– For øyeblikket ser det ut som utflyttingen har stabilisert seg, sier Barbara Jancewicz ved Senter for migrasjonsforskning i Polen, til Aftenposten.

Hun peker også på at fødselstallene er lave og at mange unge allerede har reist. Dermed er potensialet for nye, store migrasjonsbølger mindre.

Også artikkelen fra Norges Bank konkluderer med at sannsynligheten for at arbeidsinnvandringen igjen skal nå toppnivået fra 2011, «ikke er så høy».

– Det vil fortsatt komme arbeidsinnvandrere til Norge, men boomen er over og vil neppe komme tilbake. Det var noe helt spesielt med årene etter 2004, sier Jon Horgen Friberg, forsker i Fafo.

Han peker på at Polen og andre land i øst hadde gjennomgått en voldsom økonomisk omstilling.

– De som mistet jobbene i landbruket eller i industrien, kunne ikke bare få seg jobb som webdesigner. Folk hadde blitt revet opp med roten og mange sto klare til å prøve lykken da muligheten bød seg.

Hva er konsekvensene for Norge?

De som har tjent: Friberg peker på at mange har tjent på arbeidsinnvandringen gjennom blant annet billigere tjenester.

Importert arbeidskraft har dessuten gitt økt fleksibilitet i norsk økonomi. Uten denne muligheten ville økonomien blitt overopphetet fortere. Det kunne gitt høyere rente og sterkere krone gjennom oljeboomen på 2000-tallet.

At det blir vanskeligere å få tak i utenlandsk arbeidskraft, er med andre ord ikke godt nytt for alle.

De som har tapt: Samtidig er det utvilsomt en del som vil glede seg over utviklingen. Deler av bygg- og anleggsbransjen har opplevd svært laber lønnsvekst og store utfordringer med blant annet sosial dumping som følge av innvandringsbølgen.

– De som har tapt aller mest på dette, er kanskje innvandrere fra andre deler av verden. Sannsynligvis har det gjort integreringen av asylsøkere vanskeligere, sier Friberg.

Fafo-forskeren mener det ikke er gitt at fagbevegelsens fokus på arbeidsvilkår, kompetanse og konkurranse fra utlandet vil falle i takt med lavere EØS-innvandring.

– Så lenge det strømmet på med arbeidsinnvandrere hadde fagbevegelsen mer enn nok med å slukke branner. De forhandlet ikke fra en posisjon av styrke. Nå har de fått summet seg, og i dag står de sterkere, sier han.